- Jeg har holdt på hele mitt liv. Ingen har brydd seg et sekund

Fra glemt helt til sensasjonsmann.

KRAGERØ (Dagbladet): Før Magnus Carlsen gjorde seg bemerket som sjakkens største stjerne, var Simen Agdestein (47) Norges soleklart beste spiller. I 1989 var 47-åringen rangert som nummer 16 i verden. En enorm prestasjon. Spesielt med tanke på at Agdestein nærmest var helt alene i Sjakk-Norge. I alle fall følte han det slik selv, fortalte han Dagbladet i juni.

Han var ikke i nærheten av å ha det samme støtteapparatet som Carlsen har i dag. Livet var ensomt. Oppmerksomheten var liten.

- Jeg har holdt på hele mitt liv. Ingen har brydd seg et sekund, for de har ikke forstått, sier Agdestein til Dagbladet.

- Kjempegøy Under superturneringen Norway Chess i Stavanger forrige måned, fikk Agdestein være med etter at han vant den norske kvalikkampen mot Jon Ludvig Hammer.

Før start var Agdestein rangert som nummer 161 i verden. De ni konkurrentene, deriblant Carlsen, var alle i verdenstoppen. Likevel herjet han. De sju første partiene endte med sju remiser. Alle sensasjonelle prestasjoner, med tanke på forutsetningene.

NORGES FØRSTELAG: Disse fem utgjør Norges førstelag i åpen klasse under OL. Fra venstre Kjetil Lie, Magnus Carlsen, Jon Ludvig Hammer, lagleder Ole Christian Moen, Leif Erlend Johannessen og Simen Agdestein. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NORGES FØRSTELAG: Disse fem utgjør Norges førstelag i åpen klasse under OL. Fra venstre Kjetil Lie, Magnus Carlsen, Jon Ludvig Hammer, lagleder Ole Christian Moen, Leif Erlend Johannessen og Simen Agdestein. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Med et stort medieoppbud til stede, førte det til 47-åringen fikk stor oppmerksomhet for prestasjonene på sjakkbrettet.

- Jeg synes det var kjempegøy at man ble spurt om hva man tenker etter et sjakkparti. Det er jo helt fantastisk at noen bryr seg om det, forteller Agdestein.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sur og frustrert Halvannen måned har gått siden den gang. Halvannen måned uten de store oppslagene. Mye av tiden har i stedet gått med til å være frustrert.

- Først brukte jeg to uker på å være veldig sur for at jeg ikke vant turneringen. Jeg hadde jo ingen grunn til det, for jeg spilte egentlig ganske godt, men jeg følte jeg misbrukte noen sjanser. Så var jeg (også) veldig sliten og ikke i så veldig godt humør, forteller Agdestein.
 Derfor reiste familiefaren en uke til syden med barna.

- Den trengte jeg for å komme til hektene.

Utslitt Noe Agdestein nå har gjort. Heldigvis, tenker nok den norske sjakkfansen. For under OL i Tromsø blir 47-åringen en særdeles viktig brikke på det norske førstelaget. Sittende på bord nummer to, som betyr at han er Norges nest beste spiller, blir han nødt til å hamle opp med flere av de aller største kanonene.

Det blir en opplevelse som vil overgå alt annet han har opplevd som sjakkspiller.

- Det kan du kanskje si. Jeg har vært med på mange olympiader, men det er det at det er på hjemmebane. Jeg har aldri vært så målrettet mot noe innen sjakken noen gang. Man har siktet mot det i to år, så skjer det nå, sier Agdestein, tydelig kampklar.