Åpenhjertig Drillo:

- Jeg har ikke veldig lenge igjen

I dag kommer Egil Drillo Olsen med sin selvbiografi. Overfor Dagbladet sier Drillo at han ikke tror han har lenge igjen å leve.

ÅPNER OPP I BOK: Egil Olsen slipper i dag sin biografi. Den kommer med flere avsløringer. Foto: Hans Arne Vedlog
ÅPNER OPP I BOK: Egil Olsen slipper i dag sin biografi. Den kommer med flere avsløringer. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Han sitter på terrassen sin på Nordberg, høyt over Oslo, og ser tilbake på livet sitt.

- Jeg har vært preget av den Camus-filosofien. Å sette seg femårsplaner har aldri vært min greie. Og når du har blitt 78 år, gjør du i hvert fall ikke det. Jeg vet jo når folk pleier å daue i dette landet. Jeg er på mange måter inne i ekstraomgangene, sier han til Dagbladet.

- Tenker du ofte på det?

- Det hender. Åja. Jeg tenker på livet. Det tar slutt, det, før eller senere. Og nå er det ikke så veldig lenge igjen. Jeg er klar over det.

I dag slipper Drillo sin selvbiografi ført i pennen av Alfred Fidjestøl. Boka tar for seg Drillos liv i svært detaljrike former.

BOKA: Drillos selvbiografi som er ute nå. Foto: Gyldendal
BOKA: Drillos selvbiografi som er ute nå. Foto: Gyldendal Vis mer

Flaks og uflaks

Med Camus-filosofien Drillo nevner over, mener han den franske filosofen og forfatteren Albert Camus’ ord:

«Sett deg et mål i livet og du er fortapt».

I sin spede akademiske ungdom var det ifølge den nye boka mottoet Egil Olsen tok. Det har fulgt ham livet igjennom.

- Sartre og Camus var helter på franskstudiet. Det handlet om eksistensialismen og det at du lever her og nå. Om du setter deg et mål i livet, glemmer du å leve her og nå.

Han begrunner denne holdningen med at det ikke går an å planlegge framtida.

«Det gjaldt å velge rett og handle klokt i de situasjonene som til enhver tid ville oppstå», sier han i boka.

- På den andre siden er det ikke mange yrker hvor tilfeldigheter spiller så stor rolle som for fotballtrenere. Der er det veldig mye flaks og uflaks som styrer. Ting som du ikke har sjans å gjøre noe med selv.

- Ditt fotballiv har vært full av slike?

- Ja, mange. Jeg kunne endt som trener i Marseille. Jeg kunne vært i Celtic. Jeg kunne vært i Wimbledon i kanskje tre-fire år til hvis vi ikke hadde fått en feilaktig annullert goal mot Middlesbrough. Da hadde vi ikke rykka ned, ler han.

LEVENDE LEGENDE: Drillo har gjennom sine resultater med landslaget sikret seg status som helteskikkelse i Norge til evig tid. Foto: Hans Arne Vedlog
LEVENDE LEGENDE: Drillo har gjennom sine resultater med landslaget sikret seg status som helteskikkelse i Norge til evig tid. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer
- VILLE IKKE DRITE MEG UT: Egil «Drillo» Olsen ble ikke imponert over dattera, Kine Olsen, sine balltalenter under årets kjendiskamp på Norway Cup. Video: Henriette Eilertsen / Reporter: Julie Solberg Vis mer

Ukjent sønn

Drillo er først og fremst kjent som mannen som tok Norge til to VM-sluttspill i fotball – de eneste vi har spilt i moderne tid.

- Det satt en spesiell, åtte år gammel gutt på tribunen i en av dine største kvelder som landslagstrener - åpningskampen mot Mexico i USA-VM 1994?

- Hehe. Ja, åpner Egil forsiktig.

Den ferske Drillo-biografien forteller nemlig historien om hans ukjente sønn. Det vil si, han er ikke ukjent for Drillo lenger, men var det i mange år.

Drillo hadde ifølge den nye boka et kortvarig forhold til en dansk kvinne i Oslo i 1984. Kvinnen flyttet tilbake til Danmark, og de to mistet kontakten. I september 1985 fødte hun en sønn. Hun visste at Egil var barnefaren, men fortalte det i første omgang ikke.

Da sønnen var seks-sju år gammel, fortalte hun imidlertid Rasmus – som han het – om at faren hans het Egil og var landslagstrener for Norge. Sammen dro de, mor og sønn, over til USA-VM for at Rasmus skulle få se faren sin i levende live for første gang.

STORT ØYEBLIKK: Egil Olsen og kaptein Rune Bratseth har sendt Norge til sitt første VM-sluttspill i historien. Seieren mot Polen - som Drillo holder som sin mest uvirkelige opplevelse som landslagssjef - sikret Norge plass i USA-VM. Foto: NTB scanpx.
STORT ØYEBLIKK: Egil Olsen og kaptein Rune Bratseth har sendt Norge til sitt første VM-sluttspill i historien. Seieren mot Polen - som Drillo holder som sin mest uvirkelige opplevelse som landslagssjef - sikret Norge plass i USA-VM. Foto: NTB scanpx. Vis mer

Blant 52 000 tilskuere på RFK Stadium i Washington, satt han der - ifølge boka – «fjetret alt under oppvarmingen for å få et glimt av mannen som tuslet omkring med joggesko, treningsjakke og brillene i en snor.»

«For en genial trener pappa må være», sa Rasmus til moren. Han la nemlig godt merke til at mannen Drillo byttet inn, Kjetil Rekdal, ikke lenge etter scoret målet som ga Norge seier i den første VM-kampen til Norge.

- Etter hvert fikk jeg høre at han hadde vært på tribunen på den kampen i USA-VM. Men det visste jeg ikke, da, forteller Drillo til Dagbladet.

HELT: Drillo byttet inn Kjetil Rekdal, som scoret seiersmålet for Norge mot Mexico i åpningskampen for Norge i USA-VM i 1994. På tribunen satt Drillos da ukjente sønn på åtte år og heiet. Foto: NTB scanpix
HELT: Drillo byttet inn Kjetil Rekdal, som scoret seiersmålet for Norge mot Mexico i åpningskampen for Norge i USA-VM i 1994. På tribunen satt Drillos da ukjente sønn på åtte år og heiet. Foto: NTB scanpix Vis mer

- For det gikk nye 11 år før du visste om at du hadde en sønn i Danmark?

- Det var noen misforståelser ute og gikk. Men det var rart at det tok så lang tid. Det var veldig spesielt, sier Drillo.

Den danske moren hadde nemlig, ifølge boka, etter en tid forsøkt å fortelle Drillo, men brevet hun sendte til Drillo på hans jobbadresse på Norges Idrettshøyskole nådde aldri fram.

- Det er jo en litt filmatisk historie?

- Ja, jeg var på treningsleir med Fredrikstad på La Manga i 2005 da jeg fikk vite om Rasmus.

Det hadde kommet et brev til Egil fra et advokatkontor. Kona Sigrun åpnet det, trodde det handlet om en skjøte-sak de jobbet med på den tida. Det gjorde det ikke. I brevet, fra en dansk advokat, sto det at Egil var far til en 19 år gammel mann i Danmark.

- Det var naturligvis sjokkartet for deg?

- Ja, det var det.

FORTELLER OM SØNN: Drillo forteller om da han fikk vite at ha hadde en sønn i Danmark i den nye boka. Foto: Hans Arne Vedlog
FORTELLER OM SØNN: Drillo forteller om da han fikk vite at ha hadde en sønn i Danmark i den nye boka. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Ringte sønnen

I boka forteller Egil at han spontant åpnet seg opp for nå avdøde Knut Torbjørn Eggen, som han trente Fredrikstad sammen med.

- En god stund var det bare jeg, Siggen, vår datter Kine og Knut Torbjørn som visste om det, forteller Drillo.

Noen uker senere, sies det i boka, tok Egil tok opp telefonen og ringte nummeret til sønnen, som sto oppført i advokatbrevet.

«Hei, dette er din far som ringer», begynte Egil, ifølge boka.

- Den samtalen husker jeg nesten ikke selv en gang, forteller han.

- Du var sikkert nervøs?

- Ja!

TILFELDIGHETENES SPILL: Drillo er opptatt av tilfeldigheter, både i fotball og i livet selv. Foto: Hans Arne Vedlog
TILFELDIGHETENES SPILL: Drillo er opptatt av tilfeldigheter, både i fotball og i livet selv. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Rasmus kom etter hvert til Oslo for å besøke faren. De gikk en tur rundt i byen sammen.

- Det var sikkert både spennende og nervepirrende å møte sin sønn før første gang?

- Joda. Men jeg var forberedt på dette her. Han var en grei, voksen gutt.

Det viste seg også at Rasmus var en svært god futsal-spiller.

- Han var vel kaptein på det danske landslaget også. Så han har vel arvet noen gener der, da, smiler Drillo.

- I ettertid har vi møttes flere ganger. Vi har ikke veldig mye kontakt, men en god del. Han er fortsatt veldig fotballinteressert, en stor supporter av FCK og går og ser på kamper. Han har fått noen billetter, og han har vært med meg et par ganger dit. Fått hilse på Ståle (Solbakken, FCKs trener). Det har vært stas, vet du.

- Har du vært lei deg for at du ikke fikk vite om sønnen Rasmus før?

- Det har jeg ikke tenkt så mye på, svarer Drillo.

- Er det disse livets tilfeldigheter du snakker om?

- Ja, det er vel det.

Hjertedramaet

Egil gjorde nok en bragd som landslagstrener i 2003, men da som G19-trener. Drillo fikk laget til EM-sluttspillet. Og ikke bare det. Laget ledet 2-0 til pause mot Portugal i siste gruppespillkamp og ville med det resultatet gått til semifinalen.

Men som fortalt i boka, så skjedde det noe med Drillos hjerte da han satt på benken.

KOLLAPSET: Daley Blind falt om på fotballbanen tirsdag 25. august. Video: Ajax. Vis mer

- Jeg fikk hjerteflimmer. Det var jeg rammet av jevnt og trutt på den tida. Det var ikke noe uvanlig for meg, og ikke spesielt dramatisk når jeg fikk det. Jeg hadde Tambocor-pillere som jeg tok.

Disse hadde Drillo nå glemt igjen i garderoben. En lege fra vertslandet Liechtenstein ble med Drillo.

- Legen fulgte meg ned i garderoben. Han nektet meg å gå ut igjen. Legen merka at hjertet slo litt i hytt og vær, men det var jeg jo vant til. Jeg hadde jo flimmer.

Egil ble motvillig liggende der nede i garderoben med blodtrykksapparat mens laget hans spilte om semifinale.

HJERTETRØBBEL: Drillo var i mange år plaget av hjerteflimmer. Spesielt en gang laget det alvorlig trøbbel for ham i fotballtrener-karrieren. Foto: Hans Arne Vedlog
HJERTETRØBBEL: Drillo var i mange år plaget av hjerteflimmer. Spesielt en gang laget det alvorlig trøbbel for ham i fotballtrener-karrieren. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Dette var før jeg ble operert i 2005, og da hadde jeg anfall tre ganger i uka. De varte fra fire til ti timer hver gang. Da blir det en livsstil. Enten har du det og venter på at det skal stoppe, eller så har du det ikke og venter på at du skal få det, forteller han.

- Det høres slitsomt ut?

- Ja, men så er det ikke spesielt smertefullt. Bare ubehagelig. Men det fiksa dem senere på Haukeland sykehus, sier han.

Men som Drillo sier i boka:

«Vi var en feilplassert pilleeske fra å gå til EM-semifinalen.»

- Kanskje. Jeg skal ikke påstå at vi hadde vunnet om jeg hadde vært der på benken. Men vi ledet 2-0 og kunne godt ha blitt europamester det året. Det var veldig nære. Det var litt bittert at jeg ikke fikk med meg den 2. omgangen.

Det ble 2-2 og Norge var ute.

Lite til stede

Egil møtte, ifølge boka, sin første kone Marit Eriksen i en iskø på Mostranda camping på Tjøme. Han var gutten fra Østsida i Fredrikstad som endte opp på Øvrevoll i pene Bærum, hvor Marit kom fra.

Deres første sønn Toivo ble født i mai 1969.

MANNEN OG MYTEN: Egil ble senere kjent som fotballprofessoren. Tidlig i karrieren kombinerte han fotball med universitetsstudier. Her som Sarpsborg-spiller i 1970, året etter at han ble far for første gang. Familie prioriterte han ikke så høyt den gang. Foto: NTB scanpix
MANNEN OG MYTEN: Egil ble senere kjent som fotballprofessoren. Tidlig i karrieren kombinerte han fotball med universitetsstudier. Her som Sarpsborg-spiller i 1970, året etter at han ble far for første gang. Familie prioriterte han ikke så høyt den gang. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Vi var enig om at vi skulle ha to barn. Men Marit hadde en smertefull fødsel, så da bestemte vi oss for å adoptere en gutt. Morten. De gutta har klart seg bra, sier Drillo.

I boka går det klart fram at du ikke viet familien mye tid?

- Jeg var veldig opptatt av fotball og studier, så jeg var sikkert ikke så mye hjemme, nei.

Du var lite til stede som farsfigur og i aktiviteter til barna og på hjemmebane. Er det vondt å tenke på i ettertid?

- Ja. Jeg ser at jeg kunne vært en bedre far på den tida. Jeg har ikke problemer med å se det, at jeg ikke var den perfekte far, nei. Det var Marit som tok den største trøkken med unga, ja.

Egil stopper før han sier:

- Det var fine år, for så vidt. Vi var gift i bortimot 20 år.

SPREKT: I byen Oer-Erkenschwick i Tyskland ble det arrangert en fotballkamp, hvor begge lagene stilte naken som en del av en protest mot penger i fotballen. VIDEO: Gerrit Starczewski / Rødt Kort. FOTO: Scanpix Vis mer

Dro på dagen

En dag som er viet plass i boka, er 18-årsdagen til sønnen Toivo. Etter å ha vært ute på restaurant og feiret med hele familien, la Egil senere på kvelden kortene på bordet for Marit:

Han hadde møtt en annen og ville skille seg.

Han pakket sammen, gikk sin vei og flyttet samme kveld inn hos det som er hans nåværende kone, Sigrun Vedelden, som da bodde på studenthybel i Oslo.

- Det var en smertefull periode da vi skilte oss, forteller Drillo til Dagbladet.

Han tar en pause, før han sier:

- Tida har nå leget de såra der også.

VOND TID: Drillo forteller i boka om vond skilsmisse og brudd med barna. - Men tida har leget sårene, forteller han til Dagbladet. Foto: Hans Arne Vedlog
VOND TID: Drillo forteller i boka om vond skilsmisse og brudd med barna. - Men tida har leget sårene, forteller han til Dagbladet. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Men det tok sin tid. Det kom ifølge boka til fullt brudd med sønnene og familien etter det som skjedde. Egils handlinger ble tatt ille opp av barna.

- Ja, i en periode var det vondt. Men det har gått seg til veldig greit. Sønnene mine bor i nærheten begge to. Toivo bor i Bærum og Morten i Sørum. Og så fikk jeg jo et barn til, minner Drillo om.

Med datteren Kine bestemte Egil seg for å bli en mer tilstedeværende far, forteller han.

«Siggen» og Kine ble også med Egil rundt på alle fotballaktiviteter.

- Jeg tipper at da Kine var fem år, var det ingen i Norge som hadde sett flere landskamper enn henne. Hun var med stort sett over alt. Men hun ble ikke fotballspiller, da, smiler Egil.

- Kine har arvet mye fra mora, legger han til og sikter til at Kine har vært god i turn, og senere verdensmester i cheerleading.

Corona-testet

Egil skulle egentlig ha kommentert EM for NRK i sommer. Mesterskapet ble utsatt i ett år.

- Jeg kan håpe at jeg er aktuell neste år. Det er ingenting som er sikkert for tida, sier han.

SER MEST TILBAKE, OG LITT FRAM: Egil Olsen forteller at han tar en dag om gangen for tida. Foto: Hans Arne Vedlog
SER MEST TILBAKE, OG LITT FRAM: Egil Olsen forteller at han tar en dag om gangen for tida. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Han er i risikogruppen for corona på grunn av alderen. For få uker siden ble han engstelig.

- Arne Scheie og jeg hadde quiz i Sandefjord. Utendørs for 200 personer. Etterpå skulle halvparten av disse folka ta selfie. Og da var det ikke lenger snakk om en meter, forteller han.

Noen dager senere ble Drillo kraftig forkjølet.

- Ja, sånn ordentlig med hoste og snørr. Det varte ganske lenge. Nå tenkte jeg: her må jeg i hvert fall sjekke meg for corona. Jeg gikk på Feberklinikken på Volvat, men var negativ.

- Hva er det viktigste i livet ditt nå?

- Jeg tar en dag av gangen, da, vet du. Jeg går tur og er flink til å trene. Jeg har en datter som presser meg veldig der. Så løser jeg kryssord, leser og ser TV. Den aktive fotballen er jeg helt ferdig med. Den tid er forbi, sier Drillo.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer