FLERE SKJELETTER I SKAPET?:   Thomas Alsgaard under trening i Val Senales denne uka, iført drakta han og Team United Bakeries har fått laget til ære for Jahn Teigen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
FLERE SKJELETTER I SKAPET?: Thomas Alsgaard under trening i Val Senales denne uka, iført drakta han og Team United Bakeries har fått laget til ære for Jahn Teigen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

- Jeg har ingenting å skjule

Thomas Alsgaard skulle gjerne tystet på dopere. Om han kjente noen.

(Dagbladet:)  Steffen Kjærgaards dopinginnrømmelse tidligere denne uka er kalt tidenes norske idrettsskandale. Kjærgaard er ett år yngre enn Thomas Alsgaard (42), de var begge aktive i utholdenhetsidretter i den samme perioden, men bare én av dem skaffet seg suksess på ulovlig vis.

Men i lys av at en tidligere norsk toppidrettsutøver har lagt kortene på bordet, melder spørsmålet seg:

Dopet Kjærgaard seg bare på grunn av ukulturen i sin idrett, eller beviser han at det tjueårige, norske idrettsunderet ikke var så reint som vi har trodd?

- Jeg tror det handler om det første, svarer Thomas Alsgaard.

- Det var jo ofte sånn at norske talenter i sykkel måtte reise til utlandet for å utvikle seg. Der møtte de en helt annen kultur og helt andre holdninger. Jeg har snakket med andre syklister jeg kjenner, som ble møtt med dette: Enten er du med på det løpet vårt, eller så kan du pakke og reise hjem. Så dette handler om ukulturen i den spesielle idretten.

Den norske drivkraften
- Blir norske utøvere fostret opp med sunnere holdninger til antidoping enn andre?

- Det er mulig jeg virker naiv nå, men i Norge er vi lært opp til at idretten skal være basert på lek, moro og glede. Vi har andre drivkrefter. Det er ikke sånn at nordmenn ser idretten som eneste mulighet til å sikre et levebrød for seg og familien. Sånn er det faktisk i andre land, sier Alsgaard.

- Da kan det stå så mye på spill at de velger snarveier, og det er lettere å forstå at de tar den risikoen.

Thomas Alsgaard endte opp med fem OL- og seks VM-gull i perioden 1994-2003.

- Har Kjærgaard-innrømmelsene ført til at også du føler deg mistenkeliggjort?

- Nei, jeg gjør ikke det. Men det er trist at det dukker opp slike saker hele tida. Da er det viktig å huske at juks ikke er et typisk idrettsproblem. Det jukses i alle bransjer hvor det er mulig å tjene på det, det ser vi daglig i næringslivet også.

Mistenkte Mühlegg
- Du satset hardt på langrenn over en 15-årsperiode. Det var akkurat i denne perioden antidopingarbeidet virkelig fikk fotfeste i langrennssporten. Var dette stressende for dere, eller så du det som en befrielse?

- Både - og. Det var veldig skuffende å se så mange utøvere var dopet, men også godt å se at systemet virket. For det var ofte mistanker ute og gikk, sier Alsgaard.

- Som med Johan Mühlegg i 2002: Da du hadde trent og konkurrert med verdens beste skiløpere år etter år, visste du også hva som var mulig å få til - og hva som ikke var mulig. Når det da dukket opp en løper som lå så langt foran, var det vrient å holde mistankene borte. Det var godt å se at det fantes måter å luke ham bort på.

Idrettspresident Børre Rognlien oppfordret denne uka alle som visste noe om dopingbruk, til å dele dette med antidopingmyndighetene.

- Jeg kan garantere, 100 prosent sikkert, at hvis jeg hadde hatt informasjon om at noen — konkurrenter eller kolleger - hadde brukt doping, så ville jeg ikke holdt kjeft om det. Jeg har ingenting å skjule, sier Alsgaard.

- Jeg var ganske sløv
I toppidrettsmiljøet understrekes stadig viktigheten av å få i seg riktig - og nok - næring umiddelbart etter konkurranser.

- Jeg ble nok betraktet som ganske sløv på dette feltet, sier Alsgaard.

- Det handlet om å få i seg sportsdrikke, mat, gjerne noen brødskiver. Helt vanlig, jeg var bare ikke så påpasselig som jeg kanskje burde. Men det at vi i Norge i det hele tatt diskuterer næringsinntak og høydehus - noe jeg synes det er sunt at vi gjør - viser hvor god kultur vi har. Dette er felter som ligger langt inne på den riktige sida av regelverket.

- Fikk du noen gang næring tilført intravenøst i din tid som utøver?

- Nei. Det er ikke lov heller. Det går ei klar grense hos oss: Intravenøs næring skal ikke forekomme, så det var aldri aktuelt.

- Dag Erik Pedersen har innrømmet at han fikk injeksjoner med blant annet vitaminer, og sier dette var vanlig på 80-tallet. Var det bare vanlig i sykkelsporten, eller skjedde dette også i din idrett?

- Nei, aldri.

- Ble du noen gang tilbudt doping?

- Nei. Norges Skiforbund har et stort apparat, og det kommer mange personer inn og ut hele tida. Med så pass stor grad av gjennomtrekk er det vanskelig å kunne drive med ulovligheter. Heldigvis.