Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Jeg har kjempelyst på barn

I 22 år har alt dreid seg om håndball. Nå er spillekarrieren over og Kjersti Grini i ferd med å oppdage at livet består av annet enn bare ball.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har nesten blitt sånn at jeg har lukket øynene for alt annet enn håndball, sier en av tidenes største håndballstjerner: Kjersti Grini.

- Nå skal jeg prøve ut alt annet. Oppdage verden, fortsetter hun.

1028 LANDSLAGSMÅL:

Og det kan hun gjøre med god samvittighet. Kjersti Grini vil gå inn i historien som en av de beste håndballspillerne i Norge. Med en 22 år lang spillekarriere bak seg har hun oppnådd utrolig mye med håndballen. Hun debuterte på landslaget alt som 16-åring. Der har hun banket inn 1028 landslagsmål. Ingen har skåret mer i Norge. Hun har blitt verdensmester på hjemmebane. To ganger er hun kåret til årets spiller i Norge. Med alt dette bak seg, legger hun ikke skjul på at det var tungt å slutte med håndballen.

- Håndballen har vært livet mitt. Det var rett og slett hele min identitet. Den har betydd utrolig mye for meg, sier Kjersti.

I det siste har hun måttet slite mye med skader. Det førte til at hun i juni la spillerkarrieren på hylla.

- Det var dumt å måtte slutte på den måten. Jeg hadde håpet å kunne slutte når jeg selv ville, men jeg prøver å se det positive i det. Hadde jeg ikke fått denne skaden, hadde jeg vel aldri noen gang kommet til å slutte med håndball.

STYGGE SKADER:

Håndballen har i sannhet også tært på kroppen. Ballkunstneren er usikker på hvilken slitasje kroppen har fått etter alle tøffe forsvarsdueller, overtråkking og stygge fall. Tre brudd nederst i korsryggen, åtte korsbåndskader i kneet og noen brukne fingrer har håndballkarrieren ført med seg. Aldri før har hun tenkt på at alle skadene kunne prege voksenlivet hennes. Før nå.

- I det seinere har jeg begynt å tenke mer over det. Når jeg innimellom har trøbbel bare med å pusle rundt her hjemme, eller ikke kan gå på butikken fordi det er så vondt, blir jeg skremt. Jeg kommer til å få lang nese hvis det viser seg at jeg får problemer videre i livet.

Nå starter Kjersti en ny epoke i livet som trener i den danske toppklubben Randers. Kommende sesong skal hun gå i trenerutdanning i klubben, for så å ta over som sjeftrener før 2004/05-sesongen. Det gleder hun seg til.

DANSK KJÆRESTE:

- Når først avgjørelsen om å slutte som spiller er tatt, er det faktisk litt deilig å slippe håndballen og. Det er deilig å plutselig ikke ha kalenderen stappfull hver dag. Nå har jeg et blankt ukeskjema.

Nå sitter hun sitter mye foran dataen og spiller kort på Internett, hun tar seg en tur på golfbanen i ny og ne, ser dvd-filmer, og her om dagen reiste hun til Legoland.

- I det siste har jeg fleska meg skikkelig på sofaen. Jeg har jo nesten ikke rørt meg på et halvt år.

Kjersti har også fått tid til å få en ny, dansk kjæreste. Og med fast jobb, kjæreste, hund, og etter planen - snart et nytt hus ... ja, da mangler det bare en ting, da?

- Jeg har kjempelyst til å få barn. Men jeg tar det ikke for gitt at jeg kan få det. Først vil jeg forsikre meg om at det barnet får en fin familie å vokse inn i, sier hun.

Kjersti fikk gode karakterer på skolen. Men oppførselskarakteren var dårlig: - Og så hadde jeg høyt fravær, innrømmer håndballesset.

POP BLANT GUTTA:

Hun lekte mest med gutta. De passet henne bedre når det gjaldt temperament og væremåte. Hun spilte på et guttelag i fotball til hun var ni år. Men da grep mamma inn og sa hun fikk begynne å gå med bikini i stedet for med shorts. Hun begynte på håndball, og foruten ett års konvertering til fotballen da hun var tolv, har hun holdt på med det siden.

- Hadde det vært i dag, hadde jeg kanskje fortsatt med fotball. I dag er det jo flere tilbud for jenter som vil drive med fotball enn var da jeg var ung.

Kjersti var en stor rotekopp. Men ifølge mamma Elizabeth har dette forandret seg.

- Før var hun kjemperotete, men nå er det helt strøkent rundt henne, sier Elizabeth Grini.

Kjersti må bare le når hun hører hva moren har sagt.

- Det som hører med til historien, er at jeg alltid vet når mamma kommer, og da har jeg god tid til å rydde i forkant. Dessuten har jeg hushjelp.

BESØK FRA HADELAND: Kjersti Grini stortrives i Danmark, men det er veldig koselig å få besøk fra Norge. Her med nevøen Anners Grini (11).