- Jeg har mål i blikket

VIF-BRAKKA (Dagbladet): - Mora mi er fra Gudbrandsdalen, faren min er fra Gambia, og jeg er fra Lørenskog, sier John Carew (18). Og: - Jeg er en helt vanlig gutt. Men hvor vanlig er det at en 18-åring gjør unna en advokat-regissert mediekveld slik filmstjernene og rock'n'roll-gutta gjerne møter verden før store begivenheter? Svar: veldig uvanlig.

På denne tida for ett år siden var John Carew en anonym videregående skolegutt som akkurat var ferdig med en sesong i 3. divisjon. I dag er han så medie-svær at at både han og familien må beskyttes av advokat. For John Carew er ung, John Carew har scoret noen praktfulle mål og John Carew er herlig vålerengelsk. Da er det kanskje ikke så rart at intervju-invitasjonen - som høflig ber om forståelse og respekt for John og hans families ønske om fred og ro hjemme og på skolen - kommer på brevark fra et medlem av Den Norske Advokatforening.

- Jeg synes det var verst etter Sogndal-kampen, sier John. Det var da han ble matchvinner og nikket Vålerenga til semifinalen. Men i media så det verst ut etter Viking-kampen i Stavanger.

Hvor Benfica satt på tribunen og så hat-tricket som sendte Vålerenga til finalen.

Blir i VIF


- De der proffgreiene har jeg ikke lyst til å snakke om, sier John. - Det er fordi det ikke er noe å snakke om. For det første er jeg for ung, for det andre skal jeg i hvert fall spille i Vålerenga ut 1999-sesongen, og for det tredje har jeg ikke fått en telefon. Og det har ikke Per Flod (advokaten) fått heller. Da ville han nemlig fortalt meg det.
Under den snudde capsen fra hockeylaget til Shampo sitter det et sjøllært fotballhode. Det påstår i hvert fall gutten sjøl - heretter bare Lille-John. For det er det han heter nå etter den enorme suksessen med Vålerenga.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og Store-John - som hadde passet mye bedre - er jo opptatt av Klemetsen.

- Jeg har aldri hatt noen spesiell trener eller veileder, sier den lille store. - Jeg har bare holdt på som unger flest, jeg har spilt fotball. Men jeg har trent teknikk, jeg har løpt mye med ball og jeg har skutt på alt mulig.

Og:

- Så har jeg alltid vært ganske stor.

Stor gutt, store planer

For seks år siden hadde han store planer også, eller drømmer om du vil - helt vanlige guttedrømmer.

- Da jeg var 12 år, hadde jeg en drøm om å bli fotballspiller, sier Lille-John. - Nå har jeg planer om å bli det. For sjøl om jeg har fått mye skryt i høst - og blitt gjort til en mye bedre fotballspiller enn det jeg er - har jeg langt igjen.

- Mitt store problem, sjøl om det har bedret seg noe, er at jeg er så ustabil.

- Hva er du god på?

- Jeg har mål i blikket. Jeg liker å være rettvendt og jeg liker å score mål. Men også der må jeg bli flinkere, jeg må løpe mer og fortere inn i bakrommet. Det er sånne ting jeg driver og tenker på, sier Lille-John.

For ett år siden, etter at han var ferdig med den sesongen i 3. divisjon, tenkte han på Lillestrøm. Han hadde egentlig bestemt seg for Lillestrøm, og var på vei dit for å skrive navnet sitt da Vålerenga plutselig dukket opp.

- Heldigvis, sier Lille-John. - Jeg er veldig glad for at Vålerenga kom på banen. Og etter noen treningsopphold i fjor høst og i vinter, og en vårsesong i Lørenskog, ble jeg hentet til Enga.

- Det er her jeg hører hjemme.

Heltidsball fra 1999

Hjemme i Vålerenga betyr hjemme på Ullevaal til søndag. Uten sammenlikning Lille-John Carews desidert største fotballkamp. Og dit kommer han med folks visshet om at det er han - og nesten ingen andre - som har skutt Vålerenga til finalen. Uten å plages.

- Jeg føler ikke noe press. Folk kan da ikke ha store forventninger til meg. Jeg har akkurat fylt 18 år, og man kan ikke forlange noe som helst. Det eneste jeg er opttatt av er at det kommer til å bli artig.

Hvor VIF-artig er veldig opp til Jostein Flo. Om han spiller eller ikke.

- Flo må passes på, klart det, men det skal vi greie. Fredrik Kjølner har spilt mot Jostein før - han vet hva han skal gjøre, sier Lille-John.

Hva han sjøl skal gjøre - i framtida - har etter hvert også falt på plass. I løpet av de to neste åra skal Lille-John gå ett år på skolen.

- Det blir så mye fotball at jeg må ta det siste året på videregående på to år. Når det er gjort snakker vi om 1999. Og da vil jeg - hvis jeg er god nok - bli fotballspiller på heltid.

- Og kanskje, kanskje proff.

<B>UNGT TALENT:</B> -Da jeg var 12 år hadde jeg en drøm om å bli fotballspiller. Nå har jeg planer om å bli det, sier John Carew til Dagbladet.