«Jeg har ventet i 40 år»

Tida før en kamp kan være forferdelig for en fotballsupporter. Nervøsiteten stjeler nattesøvnen og frykten for tapet er sterkere enn gleden over fotball som spill. Enda verre blir det når ventetida framfor en kamp har vart i 40 år. Søndag er pinen over. Da spiller Odd cup-finale på Ullevål igjen.

Jeg, for eksempel, har ventet siden jeg var 8 år gammel. Da fikk jeg et fotballminne som jeg har bevart resten av livet. Ikke en gang VM-kampen i Marseille kan skygge for Odds seier over Fredrikstad i semifinalen i 1960. Unge Kjell Skau scoret begge målene. På en regntung bane slet Ove Ødegård seg til blods på midtbanen, Odds bohem, Per Jacobsen, mannen som sa nei til landslaget fordi han skulle på blåbærtur med kona, fikk så mange trøkker at han først fem minutter før slutt ble klar over hvor han var, at han spilte semifinale mot Fredrikstad og at Odd ledet 2-0, backen Tor Rønningen ble forsvarshelten og ble båret på gullstol, mens klokkeren i Skien kirke stormet banen i glede over ha å blitt bønnhørt, hans takksigelsesdans ble velsignet med sprekker i skydekket og da vi skulle ta bussen hjem, reiste sjåføren seg andektig, og sa beveget at i dag kjører alle gratis.

Man glemmer ikke slikt.

Inn i skyggen

Så kom finalen med omkamp mot Rosenborg. Det endte med tap. Rosenborg som en gang het Odd etter forbildet fra Skien, trådte inn på den norske fotballarenaen. Odd gled langsomt inn i skyggen. Nedover i divisjonene. Heldigvis stanset fallet i tredje. Og der stod vi på de mest forblåste arenaer, vi hutret og frøys, men håpet var der, drømmen var der: En gang, en gang er vi tilbake. Noe annet var utenkelig. Og jeg er ikke i tvil om hva som ga håpet styrke: Historien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historiens betydning kan vanskelig måles eller defineres. Den har bare vært der, nesten som en mystisk kraft. Kanskje er det slik at så lenge de muntlige overleveringene eksisterer, vil det være noe forpliktende og handlingskrevende ved historien? I så fall var det på tide at Odd kom tilbake.

Selv opplevde jeg dette da jeg ble boende ikke langt fra stadion, og tilbrakte år på banen, fra lilleputt til junior, det meste av tida under Tor Rønningens ledelse. Han var ikke bare en stor spiller, et forbilde, men også en dyktig pedagog. Om utførelsen ikke sto i stil med tanken, sa han alltid:

- Det er helt riktig tenkt!

Nordlie ga blaffen

Slik lærte jeg spillet. Og pokalene prydet i klubbhuset. De minnet oss om at det ikke var hvilken som helst klubbs drakter vi bar. Til tider har det faktisk vært historien som har styrt Odd. På "eksperthaugen" sto alltid gamlekara med kritiske blikk, selv når gutte- og juniorlagene spilte, var de på plass. De visste best. Det kunne være kort vei fra haugen til byens aviser. Trenere og spillere som fikk dette eldsterådet mot seg, hadde vanskelige kår.

Da den nårværende Vålerenga-trener tom Nordli kom til Odd og Skien sa han:- Alle verdensmestrene i Odd gir jeg blaffen i! Det første jeg ble vist da jeg kom hit var alle kongepokalene.

Det viktigste som har skjedd med Odd i de siste årene er at historien ikke lenger hindret nytenking. En barriere ble brutt!

Og likevel er den der, historien.

11 cup-mesterskap har laget. Og selv om det siste - før det nye i morgen - kom i 1931, var Odds dominans i norsk fotball i begynnelsen av forrige århundre så stor at virkningene på sjeler og sinn i Skien kan merkes den dag i dag.

Foregangsland

Odd var et foregangslag. Fotballavdelingen i Idrettsforeningen Odd ble stiftet i 1894 og den første formannen, Ludvig Forvald, er kanskje en av dem som har gjort mest for norsk fotball. Han skrev en bok som trolig må være den første læreboka i fotball i Norge (1906) og han tok initiativet til at en britisk trener kom til Odd og Skien. Noe sånt var det ingen andre klubber som våget å tenke på.

På denne tida oppsto også Odds spesielle spillestil, preget av to vesentlige faktorer: fysisk styrke og longpassing! I et Odd-skrift står det:"Stilen sprang ut av seg selv, aldeles hjemmegjort, fordi typene på laget oppfylte kravene."

Det fins altså en historie bak drillostilen! Og spilletil er blitt diskutert i Norge i hundre år! Det vet folk fra Skien.

Som historie er Odd også en del av byen, klubben bare er der, som "unionlukta, den gulbrune disen fra Hydros piper, fossene, tømmeret, Ibsen, et vell av fotballbaner og like mange frimenigheter. I alt dette er Odd, et identitetstrekk ved Skien.

Og vinner Odd, slipper vi å bruke år som beskrivelse for hvor lenge det er siden Odd ble cup-mestre. Måtte vi søndag ettermiddag kunne si: Det er bare en time siden sist!

Da vil den muntlige overleveringen være sikret over neste generasjon og jeg skal love at det vil gå noen uker før jeg begynner å frykte neste sesong.

<B>TIL HIMMELEN:</B> Journalisten og forfatteren Dag Kullerud hadde ventet i 40 år. Men da Odd-spillerne steg til himmelen etter å ha banket Bodø/Glimt i semifinalen, var ventetida endelig over.