«Jeg kan ikke skjønne at det er sant.»

SNOWBASIN (Dagbladet): Ikke rart Kjetil Aamodt begynte å tro på høyere makter etter sitt andre OL-gull på tre dager. 16. februar 1992 vant han OL-gull i super-G sist. Nøyaktig på dagen ti år etter vant han i går samme disiplin på nytt. Med samme startnummer.

- Jeg kjørte med startnummer tre i 1992 også, sier Kjetil til Dagbladet

I går hadde han for en sjelden gangs skyld ikke skikkelig bakkekontakt etter løpet. At han skulle vinne OL-gull i super-G - en disiplin han ikke har vært blant de tre beste i siden seieren på Kvitfjell 7. mars 1996 - hadde han knapt drømt om på forhånd.

- Jeg har en sånn rar følelse nå. Helt merkelig. Kan ikke skjønne at dette er sant. Jeg var bare så sjeleglad over kombigullet. At jeg klarte presset da. Det var det jeg kom hit for, og dette er bare en bonus. Men det er helt fantastisk. Av og til er det bare noe som vil deg vel slik at verden går din vei. Slik er det med meg i dag, sier han.

Himmelsk?

Litt på spøk sier Kjetil:

- Det virker som om det er en eller annen høyere makt som vil meg vel.

Men så fortsetter han i fullt alvor:

- Det er ingen som vet hvorfor vi menneskene er her på jorda. Det er ett eller annet som vi ikke forstår. Jeg vet ikke hva det er.

Men Kjetils merittliste forstår alle. Han er nå mestvinnende i OL med sju medaljer - to foran Alberto Tomba og Vreni Schneider. Han har tre OL-gull. Det samme har bare Tomba, Jean Claude Killy og Toni Sailer. Sistnevnte delte ut blomstene til Kjetil på seremonien etter løpet.

Pappa Finn Aamodt nøler ikke med å kalle Kjetil «the greatest» av alpinistene gjennom tidene.

- I mesterskap er jeg kanskje ikke så langt unna å være den største gjennom tidene, men sjøl synes jeg at Ingemar Stenmark er den største. Han vant 86 v-cupseirer. Jeg har bare 20, sier Kjetil.

Fullt skjerpet

Han våknet med lave skuldrer i går. Det har han gjort siden kombigullet.

- Jeg var veldig avslappa fra jeg sto opp. Men jeg tenkte: «Kjetil, dette er OL. Det skjer hvert fjerde år. Nå må du ikke slappe av for mye. Du må holde fokuset, og prøve å utnytte de mulighetene som kommer disse dagene her.»

Derfor var han fullt konsentrert under besiktigelsen. Og valgte en trygg linje i den vanskelige porten øverst i bratthenget - den samme som felte Lasse Kjus og Didier Cuche. Men viktigere: I den samme porten sløste Stephan Eberharter bort mange tideler. Eberharter (startnummer sju) mente etterpå at han kunne unngått feilen om han fikk tilstrekkelig informasjon fra trenerne.

- Jeg gjorde noen veldig gode valg i siste del av løypa i dag. Har mye erfaring. Det er en av fordelene med å starte tidlig. Om du bestemmer deg for å se an hvordan de andre gjør det, og høre på hva trenerne sier om de andre, er det alltid vanskelig å gjøre de riktige valgene. Jeg pleier å være ganske konservativ på linjer. Tror det lønte seg i dag. Men slik er super-G. Du får bare en sjanse. Det er litt av sjarmen, sier Kjetil.

På spørsmål om hvilket gull han setter høyest, svarer Kjetil:

- Jeg har alltid sagt at det siste gullet er det beste, men jeg må si at kombinasjonsgullet var veldig spesielt for meg. Jeg feilet i Nagano, og ville ha en OL-medalje til før jeg slutter. Jeg følte at kombinasjonen var min største sjanse.

Nå er Kjetil på strak kurs mot å bli selve alpintkongen i Salt Lake City. Det forventet nordmenn flest at Kjetil skulle bli på hjemmebane på Lillehammer i 1994. Men der var det Markus Wasmeier fra Tyskland som ble OL-konge med gull i både super-G og storslalåm.

- Dette er Kjetils store revansje for det som skjedde på Lillehammer og i Nagano. Nå de andre løperne vinne. Uten presse kan Kjetil bare vinne mer. Noe Bode Miller kommer til å merke, sier Wasmeier til Dagbladet.

Kjetil sier dette om revansjeteorien:

- OL på Lillehammer var mitt vanskelige mesterskap når det gjelder forventning og press. Jeg vant to sølv (utfor og kombinasjonen) og en bronse (super-G). Men folk var skuffet over meg. Sjøl var jeg ganske glad for medaljene. Alpint er jo en jevn idrett med mange gode løpere. Spesielt var det hardt da jeg lå på andreplass etter første omgang i slalåmrennet og kjørte ut i den andre porten i andre omgang foran 40000 nordmenn. Men livet går videre.

Hardt arbeid

Nå vil Kjetil vinne mer. Uten at han vet hvordan. Det kan man ikke. Ifølge Kjetil:

- Å vinne et gull er ikke noe du planlegger å gjøre. Det bare skjer. Årsaken til at det skjer for meg er at jeg har lagt ned mye hardt arbeid hele livet. Idrett og skikjøring har vært en besettelse og kjærlighet for meg, sier han.

Han tror ikke på gullgrep:

- Det finnes ingen hemmeligheter. Bare hardt arbeid. Når jeg tenker på hvor mye jeg har lagt ned av arbeid, så tror jeg ikke mange andre skiløpere har gjort det samme. Det har hjulpet meg til alle gullene.

OL-KONGEN: Kjetil Aamodt hadde ikke vunnet super-G-renn på seks år. - Det virker som om det er en eller annen høyere makt som vil meg vel, sier seierherren.