STERKE BÅND: Et år etter at ulykken rammet Dagfinn Enerly, feiret han cupgull sammen med Raymond Kvisvik og Knut Torbjørn Eggen. Begge deler er sterke minner for Raymond Kvisvik. Foto: SCANPIX
STERKE BÅND: Et år etter at ulykken rammet Dagfinn Enerly, feiret han cupgull sammen med Raymond Kvisvik og Knut Torbjørn Eggen. Begge deler er sterke minner for Raymond Kvisvik. Foto: SCANPIXVis mer

- Jeg kan se Knut Torbjørn for meg nå, hvordan han kom mot meg etter kampslutt

Et av Raymond Kvisviks sterkeste Eggen-minner er Start-kampen som ble Enerlys siste.

Kondolanseprotokoll: Send inn din siste hilsen til Knut Torbjørn Eggen

(Dagbladet): Tidligere Fredrikstad-spiller Raymond Kvisvik har utallige gode minner fra vennskapet og samarbeidet med avdøde Knut Torbjørn Eggen.

Eggen hentet Kvisvik tilbake til Fredrikstad etter en lang karriere i klubber som Brann og Austria Wien, men de to jobbet også sammen i Moss.

Minnes Enerly-kampen Kvisvik regner Eggen som treneren som har betydd mest for den mangeårige karrieren.

Ett minne står samtidig spesielt sterkt: Skjebnekampen mot Start i 2005. Fredrikstad sikret plassen i Tippeligaen den kvelden, men kampen huskes fortsatt best for at den ble Dagfinn Enerlys siste.

- Jeg kan se Knut Torbjørn for meg nå, etter den kampen mot Start, med Enerly-historien, hvordan han kom mot meg, hvordan han reagerte den gangen. Det ser jeg helt tydelig for meg, sier Kvisvik til Dagbladet.

- Et enda mer gledelig høydepunkt er selvfølgelig cupfinalen i 2006, med feiringa med Dagfinn på banen. Men også opprykket vi opplevde sammen i Moss i 1997, minnes Kvisvik.

Utrolig glad i ham 37-åringen forteller at det ikke er lenge siden han snakket med Eggen tre-fire ganger i uka. De to har alltid holdt kontakten, sist i januar.

- Jeg vil huske ham som en hedersmann. Tenker du rent fotballmessig, er det han som har betydd absolutt mest for meg. Det har jeg sagt i mange sammenhenger, når folk har spurt. Han er den mest fantastiske treneren jeg har hatt, men totalmennesket er der også, sier Kvisvik.

- Som trener var han fotballfaglig utrolig dyktig, enormt flink på feltet. Utenfor var det alltid glimt i øyet, og du ble utrolig glad i en sånn person. Hvordan vi hadde det ute og reiste. Det er mange minner. Det er så trist det som har skjedd. Tankene går bare til familien hans, sier Kvisvik til Dagbladet.