FIGHTERSKALLE: Marthe Kristoffersen sier den beste følelsen hun vet er å ligge i målområdet etter å ha tatt ut absolutt alt. - Jeg er nok ganske skrudd på den biten, men det må til, sier hun til Dagbladet.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FIGHTERSKALLE: Marthe Kristoffersen sier den beste følelsen hun vet er å ligge i målområdet etter å ha tatt ut absolutt alt. - Jeg er nok ganske skrudd på den biten, men det må til, sier hun til Dagbladet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Jeg kjente bare den ene foten henge og slenge

Marthe (21) nekter å stoppe selv når kroppen skriker av smerte.

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Marthe Kristoffersen er den eneste norske jenta som har vært på pallen i et duathlonrenn i verdenscupen denne sesongen.

Foran morgendagens VM-øvelse i samme disiplin er det likevel ingen som snakker om henne som en medaljekandidat - det er i hvert fall slik hun føler det selv.

- Jeg hører bare at Marit (Bjørgen), Therese (Johaug) og Kristin (Størmer Steira) skal gjøre ditt og datt. Da tenker jeg bare at de ikke skal se bort fra at jeg kommer bakfra og plutselig ligger i ræva på dem. Jeg skal henge så lenge jeg klarer. Jeg har bestemt meg for å gå virkelig i kjelleren. Og har jeg muligheten skal jeg jaggu ta den, sier en svært så offensiv 21-åring.

Liker å ha det vondt
Ingen trenger i hvert fall å tvile på at Marthe kommer til å gi alt. Akkurat som Bjørn Dæhlie gjorde til sitt varemerke da han var på topp - å stupe utmattet over målstreken etter å ha presset kroppen til det ytterste - har også Kristoffersen en smerteterskel som går utenpå de fleste.

Og det kanskje aller verste: Hun liker å ligge som et slakt i målområdet - når det nærmest kreves startkabler for å få liv i henne igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg tror en beste følelsen jeg veit er å ligge i snøen og ha det vondt etterpå. Jeg er nok ganske skrudd på den biten, men det må til. Evnen til å ta seg ut så mye er nok bra å ta med seg, sier Kristoffersen til Dagbladet.

- Gruer du deg ikke til følelsen kommer?

- Det er jo ikke godt, i så fall kan man vel ikke ha opplevd mye godt. Men jeg går ikke og gruer meg. Det beste jeg vet er som sagt å komme i mål når jeg blir liggende og hive etter pusten.

Gikk tre kilometer med ødelagt hofte
All smerte er imidlertid ikke av det velkomne slaget. Kristoffersen tar iblant så store sjanser at hun slår seg kraftig, og særlig i utforkjøringene kan hun være i overkant fryktløs.

Samtidig var det også viljen til å ta risiko som skaffet henne pallplassen på skibytteøvelsen i Oberstdorf 3. januar i år.

- Det som avgjorde var at jeg kjørte utrolig rått nedover og gutset som f***. Og så var jeg lur underveis og brukte ikke så mye krefter. Da jeg kom opp den siste bakken og passerte mange av de største så det ut som de tenkte: «Å ja, var hun her også». Det er nok litt av min styrke, at jeg kan være lur og gå billig der jeg ikke er så god, sier hun til Dagbladet.

- Er du den gærneste i nedoverbakkene?

- Det som kanskje er litt feil, er at jeg ikke har noe respekt for utforbakker. Jeg tenker at hvis jeg tryner - noe jeg har gjort ganske mye - er det mye bedre enn å safe inn til en dårlig plassering.

- Har du slått deg skikkelig noen gang?

- Ja, jeg måtte bryte et løp i Kuusamo forrige sesong. Jeg slo hofta ut av stilling.

- Og da stoppet du?

MERKER HØYDEEFFEKTEN: For første gang har Marthe Kristoffersen vært i høyden før et mesterskap. Nå bobler hun av overskudd. 
Foto: Heiko Junge / Scanpix
MERKER HØYDEEFFEKTEN: For første gang har Marthe Kristoffersen vært i høyden før et mesterskap. Nå bobler hun av overskudd. Foto: Heiko Junge / Scanpix Vis mer

- Nei, jeg gikk faktisk tre kilometer til. Men når du kjenner at den ene foten bare henger og slenger, og du ikke får til å sparke fra, blir det vanskelig. Jeg stoppet opp hos treneren, smiler hun.

Går alltid for seier
I Holmenkollen er det mange tøffe utforkjøringer der det er fullt mulig for Marthe å hente sekunder på konkurrentene. Dessverre er det også noen sugende motbakker - og særlig i klassisk kan det bli tøft å henge med.

- Jeg ser at jeg har en utfordring i klassisk. Det er en tøff løype, og jeg har ikke gjort mine beste løp der. Men jeg har gjort framskritt. Denne sesongen har jeg trent flere klassiske hardøkter. Jeg har strevet med teknikken hele livet, føler jeg, men nå begynner den å sitte. Det er en god følelse. Jeg gleder meg veldig, sier hun.

Kristoffersen har aldri vunnet et verdenscuprenn, og Marit Bjørgen er så suveren om dagen at det virker som om hun må ha et skikkelig uhell for å tape.

Likevel godtar Marthe aldri å være slått på forhånd.

- Jeg stiller aldri på start og håper på å bli nummer to. Jeg går alltid for å vinne. Jeg er ikke akkurat favoritt, men stiller jeg på start og tenker at jeg skal bli listefyll, kan jeg heller la være å delta.

- Hva er drømmescenariet på 15-kilometeren i morgen?

- At jeg er med teten når vi går ut på skøytedelen, og er med inn dersom jeg føler meg sprek. Jeg er i form, rett og slett. Det gikk fryktelig fort i Drammen, men både mandag, tirsdag, onsdag og i går kjente jeg bare overskuddet vokse. Nå sprudler det i kroppen. Det er første gang jeg har vært i høyden før et mesterskap, og jeg kjenner at det funker.

- Medalje er målet?

- Ja, jeg skal være helt ærlig og si at det er målet.

- Realistisk også?

- Ja, fastslår Marthe Kristoffersen.

HAR PALLPLASS: Her går Marthe Kristoffersen inn til tredjeplass i duathlon 3. januar i år - foran blant andre Justyna Kowalczyk. Foto: EPA/STEFAN PUCHNER
HAR PALLPLASS: Her går Marthe Kristoffersen inn til tredjeplass i duathlon 3. januar i år - foran blant andre Justyna Kowalczyk. Foto: EPA/STEFAN PUCHNER Vis mer