VANT FOR FØRSTE GANG: Ingvild Flugstad Østberg tok sin første distanseseier i verdenscupen, og ble kvitt litt frustrasjon over manglende sprintprestisje i samme slengen. <br>Foto: AFP / FABRICE COFFRINI/ NTB Scanpix
VANT FOR FØRSTE GANG: Ingvild Flugstad Østberg tok sin første distanseseier i verdenscupen, og ble kvitt litt frustrasjon over manglende sprintprestisje i samme slengen.
Foto: AFP / FABRICE COFFRINI/ NTB ScanpixVis mer

Ingvild Flugstad Østberg vant i Davos

- Jeg kunne ikke si det da jeg var best i sprint, men jeg kan si det nå

Østberg tok sin første seier på langdistanse.

DAVOS (Dagbladet): Etter fire seire og 17 pallplasser totalt i sprintverdenscupen er det liten tvil om at Ingvild Flugstad Østberg er en god sprinter.

I dag skal hun ut i aksjon igjen, når langrennsløperne går sprint i Davos fra klokka 12.00 (prolog).

Østberg har hele karrieren jobbet for å bli en såkalt allrounder - en løper som behersker alle distanser i verdenscupen.

Og da hun i går tok sin første verdenscupseier på en lengre distanse, var dette på mange måter kronen på det verket. Men hun er lei av at sprintseire snakkes bort i mindre positive ordelag.

For lite prestisje i sprint

I Østbergs bok er det ikke noe mer prestisje i å vinne en distanseseier enn en sprint.

- Egentlig så burde det ikke være det. Jeg føler noen ganger at det blir satt mer pris på, at det er mer prestisje rundt å vinne lengre distanser enn sprint. Jeg føler at det har vært litt teit i alle år. Jeg kunne liksom ikke si det når jeg har vært best i sprint, men jeg kan si det nå, smålo Østberg da hun satt på seierspodiet under pressekonferansen i Davos i går.

- Jeg syns det er ufortjent lite heder og ære til de som vinner sprint, fortsatte hun.

Følte seg ikke bra

Heder og ære får hun uansett etter gårsdagens seier. Før løpet var hun som vanlig usikker på egen form og det å konkurrere i den såkalte mellomhøyden i Davos.

Kroppen føles tung og vissen når man konkurrerer her, og Østberg lurte på om fjorårets andreplass bare var et blaff.

Det var det ikke, og det på tross av at hun ikke har følt seg så sprek i kroppen etter andreplassen i minitouren på Lillehammer sist helg.

- Det er tydeligvis tingen å ikke føle seg så kjempebra uka før en skal gå renn, for da funker det tydeligvis bra. Det var fryktelig morsomt, rett og slett, sier Østberg til Dagbladet om sin første distanseseier, og avslører samtidig at hun lot seg overraske over at hun vant.

- Jeg brukte litt tid på å skjønne at jeg hadde vunnet der også, merka jeg.

- Hvorfor det?

- Jeg vet ikke. Jeg fikk sekunderinger hele veien, men jeg visste at de kom til å gå fort på slutten. Det gjorde de også, men det ble jo noen sekunder. Jeg visste at det kom noen bak også, og det er toppen av flauhet og flause å tro at du har vunnet, og så kommer det noen bak. Ja, der kom det noen og slo meg, liksom, ler hun.

Like morsomt å vinne sprinten

Og i dag får hun en ny sjanse til å hente hjem en verdenscupseier i mellomhøyde. Da går det en fristilssprint i de samme løypene hun vant i i går.

Vinner hun den, lover hun at det blir minst like moro som å vinne lørdagens femtenkilometer.

- Hvis jeg hadde vunnet i morgen så hadde det vært minst like moro som at jeg vant i dag. Det skal jeg love deg, sa Østberg i går mens hun lo, før hun forsvant ut i Davos-sola.