- Jeg må vinne nå

WHISTLER (Dagbladet): Kari Traa (28) har hatt sju kneoperasjoner og kan ikke løpe. Enkelte dager har hun så vondt at hun ikke klarer å gå. Men 9. februar skal hun ta Norges første OL-gull. Etterpå skal hun på fallskjermskole i Florida.

JENTA FRA VOSS, 28 år mandag 28. januar, vant bronse for Norge i Nagano. Jeg husker vi - og da tenker jeg på de fleste som ikke skatter til Voss kommune - registrerte det som enda en kuriøs OL-medalje. Og VM-triumfene hennes og alle verdenscupseirene (20) har havnet i skuffen under det.

Det var først da hun kledde av seg rett før jul at det ble fart i sakene.

På statsråd Valgerd Svarstad Hauglands kontor for ei ukes tid siden gikk det rykter om at Kari Traa hadde gjort det for penger. Det vil si stilt opp for bladet Ultrasport, med høyrehanda plassert der undertøyet pleier å være. Og tenk deg det - en måned etter at bildene ble offentlige, var de fortsatt et samtaleemne i departementet med ansvar for sunne sjeler i både på- og avkledde sunne legemer.

UTEN EN TRAA var alt som skulle til.

Kari Traa

Født: 24. januar 1974

Bosted: Voss

Sivilstatus: Har kjæreste

Meritter: Bronse i VM 1997, Bronse i OL 1998, 2 sølv i VM 1999, 2 gull i VM 2001, i tillegg til mange verdenscupseire.

- Jeg gjorde det ikke for penger, presiserer Kari. - Jeg gjorde det bare fordi jeg hadde lyst. Og så ble det mye styr - midt i juleforberedelsene og alt mulig - så det endte med at jeg dro til Bergen for å handle julegaver.

- Da VG slo opp bildene som de gjorde, var det av mange årsaker greit ikke å vise seg i gatene på Voss.

- Hvor er bildene nå - i glemmeboka eller i minneboka?

- Jeg føler jeg har kommet styrket ut av alt det som skjedde rundt bildene. Jeg innrømmer gjerne at oppstyret ble større enn jeg hadde trodd, men sånn er det, jeg vokste på det også. Og alt snakket om pengene jeg har fått - folk får tro og mene hva de vil. Hadde jeg blitt tilbudt penger for å gjøre det, ville jeg sagt blankt nei.

I bakkant av de pikante fotografiene, og etter at sponsorkongen Terje Bogen sa at hun nærmest hadde maltraktert seg sjøl som reklameobjekt, undertegnet Kari Traa sin første skikkelige sponsorkontrakt. Den kan gjøre henne solvent hvis alt går som det skal. Og det gjør det jo - både i verdenscupen og i OL.

Kari Traa kan da ikke sjokkere mye at hun ikke vinner i Deer Valley 9. februar?

- LA MEG SI DET SÅNN: Gjør jeg et bra løp, så vet jeg at jeg vinner. Men folk må huske på at også frøken Traa kan gjøre feil. For jeg har bare et halvt minutt på meg - 30 sekunder av hele livet.

Men:

- Det gå, fordi jeg verken har tålmodighet eller helse til å vente fire år på en ny sjanse.

- Betyr det at du...?

- Nei, jeg skal ikke legge opp. Ikke ennå. Jeg tar i hvert fall ett år til. Men også jeg må bli noe, og derfor har jeg studieplaner. Og i slutten av mars, etter en liten tur hjemom Voss etter sesongslutt, skal jeg til Florida på skikkelig fallskjermskole.

Det er arr på knærne til Kari Traa. Lange spor av sting etter to korsbåndoperasjoner. Og så er det små merker etter fem artroskopiske inngrep. Det siste fra august i fjor da hun skadet seg i en trapp.

- Jeg var litt stressa etter den operasjonen. Ville i gang igjen så fort som mulig og fikk i stedet 12 dager på krykker. Men likevel kjørte jeg kuler igjen to og ei halv uke etter inngrepet. Det var ikke verre enn det.

MEN TOTALEN ER ALVORLIG rent helsemessig. Når du er 28 år, toppidrettsutøver og ute av stand til løpe, betyr det at du har fått i overkant mye juling på veien. Og i ryggen kjenner hun til det som stoppet karrieren til Bjørn Dæhli. Prolaps.

- Jeg har dager hvor jeg ikke klarer å gå, sier hun. - Men så er jeg plutselig fit for fight igjen. Men jeg trenger ikke å løpe heller - utholdenhet har aldri vært min greie. Skal trening bli et slit, og jeg føler meg presset til å gjøre noe, er hele gleden borte.

- Så det er bare en lek?

- Klart det, jeg gjør alt fordi jeg synes det er moro. Og derfor ser jeg ikke på dette som en jobb. For koser du deg ikke på ski, så får du ikke resultater. Det er de andre tingene her i livet som er viktige.

I langrennssporten har vi hørt om Olympiatoppens glidprosjekt - et smøringsvitenskapelig opplegg til millioner av kroner der skipar på skipar blir fintestet for deretter å låses vekk av frykt for konkurrentenes nysgjerrige øyne. I alpinsporten blir vi hele veien minnet om betydningen av servicefolk, skifabrikkenes forskning, strukturen i skisålen og hvor viktig det er å ha akkurat det skiparet på det føret. Men i Kari Traas humpete verden blir det ikke forsket et sekund.

Hun smører knapt skia sine.

- For å være helt ærlig så kan jeg ikke huske sist jeg hadde på voks. Jeg kommer ikke på når jeg slipte kantene mine heller. For det handler ikke om glid og grep i kulekjøring - vi holder igjen, vi, for å kunne time hoppene. Hadde vi ikke gjort det, ville vi gått på trynet.

- Hvorfor kjører du fortest av alle?

- Jeg er sterkere fysisk. Det er mange som ikke tør å hoppe i stor fart av hensyn til det trøkket de får når de lander.

- Og derfor hopper du høyest, også?

- Riktig. Jeg har mer i beina å stå i mot med.

HODET ER OGSÅ EN VIKTIG DEL. Ikke minst i OL, hvor alle forventer at Kari Traa skal vinne. Ja, tar du OL grein for grein finner du knapt en utøver som er større favoritt enn jenta fra Voss.

- Det at jeg ikke tar meg sjøl veldig høytidelig hjelper en god del, gliser hun. - At jeg vet at jeg kan vinne i Salt Lake City, betyr at jeg har et sterkt hode. For jeg tåler presset, jeg vet at jeg gjør det. Og ser du helt realistisk på det, er det lettere å vinne OL enn et verdenscuprenn.

- Fordi?

- Det er ikke så mange med - konkurransen er mindre. Det er alt rundt som er mye større ved OL. Og derfor er det veldig viktig å ikke være redd for å mislykkes. Sjøl om det også kan skje.

- Og hvordan vil Kari Traa reagere da?

- Med stor skuffelse. En halvtimes tid. Deretter vil jeg tenke på at jeg skal møte kjæresten min i San Franscisco noen dager seinere. Og så skal jeg til Maui på Hawaii for å slappe av i 14 dager før verdenscupavslutningen i Japan. Først 19. mars vil jeg være hjemme på Voss.

Da vil ordføreren stå på stasjonen slik han gjorde da hun kom hjem fra Nagano. Med blomster og store ord. For i fjellheimen i vest er Kari mor Norge.

Og sin egen lykkes gullsmed.

SJØLSIKKER: - Kjører jeg et godt løp, vinner jeg OL-gull.