Åpenhjertig Marit Bjørgen om vekt, mat og kosthold:

- Jeg måtte slutte å spise epler

Marit Bjørgen forteller blant annet hvorfor hun bevisst gikk opp i vekt stort sett hver vår, hvorfor hun sluttet å spise epler og at hun grep inn da en yngre lagkamerat mistolket et ernæringsforedrag og tenkte at slanking var veien å gå.

PINLIG BERØRT: Marit Bjørgen innrømmer at hun har vært med på mye rart gjennom karrieren. Reporter: Øyvind Godø. Video: Kristoffer Løkås Vis mer
Publisert

Marit Bjørgen (42) smiler varmt og godt, men virker også noe brydd, når Dagbladet drar fram et bilde fra et gammelt TV-innslag som hun stilte opp i (som du kan se over).

Det er samtidig et alvor i det hun skal fortelle og budskapet hun vil dele.

- Jeg har gjort mye rart gjennom karrieren. Det var mye fokus på musklene mine. Dette var vel noe jeg takket ja til. Men hadde du spurt meg i dag, hadde jeg nok ikke stilt opp på dette, sier Marit Bjørgen til Dagbladet.

- Er du glad for at dagens unge slipper det samme fokuset?

- Det var mye fokus på kroppen min og armmusklene mine. Det ble dratt fram flere ganger. Men denne kroppen har tross alt gitt meg de resultatene jeg oppnådde.

ÅPENHET: Marit Bjørgen ønsker åpenhet, Foto: Shad Madian / Dagbladet
ÅPENHET: Marit Bjørgen ønsker åpenhet, Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Ånden etter tidenes mestvinnende vinterolympier dør aldri ut i langrennsverden.

Da Rognes-jenta la opp i 2018, gjorde Therese Johaugs comeback tomrommet etter Bjørgen mindre enn det kunne ha vært. Men nå som Johaug også har lagt opp, økes savnet etter Bjørgen.

Det vil tidenes beste langrennsløper gjøre noe med.

Sosiale medier

Hun vil at sporten skal leve videre. Derfor vil Bjørgen dele sin unike erfaring og kompetanse som hun opparbeidet i løpet av sin ikoniske karriere.

Bjørgen er igjen aktuell med boka «Marits metode». Her deler hun oppskriften på hvordan hun ble best i verden med sine 14 300 timer med trening, hvilket gir et snitt på 794 treningstimer i året i perioden 2000 til 2018.

Den oppskriften er naturligvis kompleks og er ikke noe som bare kan kopieres. Men Bjørgens metode kan gi viktig hjelp og veiledning - og det på flere områder enn hva som angår spesifikk trening.

DELER METODENE: Marit Bjørgen deler sin metoder i boka "Marits metode", som hun gir ut sammen med Guro Strøm Solli, tidligere landslagsløper og nå forsker. Foto: Shad Madian / Dagbladet
DELER METODENE: Marit Bjørgen deler sin metoder i boka "Marits metode", som hun gir ut sammen med Guro Strøm Solli, tidligere landslagsløper og nå forsker. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Ernæring, vekt og kosthold har vært sensitive og problematiske temaer i langrennsmiljøet i en årrekke. Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon» fikk dette fram i lyset før forrige sesong.

- Jeg har hatt et ukomplisert forhold til mat og vekt gjennom hele karrieren, men flere kommentarer jeg har fått om egen kropp, har truffet meg hardt. Gjennom min karriere har vi blitt mer opplyste når det gjelder ernæring og spiseproblematikken. Det har skjedd mye i positiv retning i løpet av disse 20 åra. Samtidig har sosiale medier kommet – og som påvirker i sterk grad utenfra, sier Bjørgen til Dagbladet og legger til:

- Derfor er det nok mer krevende nå enn da jeg vokste opp, uten den samme tilgangen og uten påvirkning fra sosiale medier.

- Skjelven og sløv

Hun kommer med et viktig budskap i så henseende:

- Langrenn er en idrett hvor man kan ha ulike kroppsfasonger. Nøkkelen er å være tålmodig i ungdomsåra. Vi er ulike. Noen er tynne og slanke. Noen er større og har mer muskelmasse. Vi har ulike styrker og svakheter, sier Bjørgen.

- Jeg klarte å bygge videre på den sterke kroppen jeg hadde. Jeg bygde kapasitet oppå det og fikk resultater. Jeg klarte å gå fort i både sprint og på lengre distanser. Man må bygge på de kvalitetene man har og gjøre det som er bra for seg selv. Men det kan være vanskelig når det er mye påvirkning utenfra.

42-åringen fra Rognes forteller at det aldri var snakk om slanking eller dietter i hennes oppvekst. Bjørgen har alltid spist seg mett.

«Min filosofi har alltid vært å være i energibalanse. Hvis kroppen har nok energi, får jeg høyere kvalitet på alt jeg gjør. Noen ganger har jeg opplevd å gå skikkelig tom på trening. Da blir jeg helt skjelven og sløv og klarer verken å utvikle nok kraft eller å holde oppe konsentrasjonen. Jeg bruker også lang tid på å hente meg inn igjen», beskriver Bjørgen i sin nye bok, «Marits metode».

- Jeg måtte slutte å spise epler

Etter mange år med så mye trening, endret kroppen seg, men vekten endret seg lite.

Bjørgen forteller i boka at hun gikk litt opp i vekt om våren, ikke ulikt det Ingrid Kristiansen tidligere har fortalt til Dagbladet om hennes suksessoppskrift, for å restituere bedre og ha litt ekstra å gå på i de tøffe treningsmånedene gjennom sommeren.

Bjørgen opplyser at hun veide rundt 67 kilo om våren og 65 kilo i konkurransesesongen, og at rutinene ble noe skjerpet inn mot mesterskap, en metode Ragnhild Haga tidligere har snakket åpent om i Dagbladet:

Jo mer treningsmengdene økte, jo mer mat spiste Bjørgen. Og hun ble bevisst på å få i seg flere karbohydrater i kostholdet.

«Jeg husker at jeg på et tidspunkt måtte slutte å spise epler fordi jeg kjente at det bare fylte magen uten at det ga energi. Det samme gjaldt knekkebrød. Da jeg trente mye, følte jeg at knekkebrød bare ble «tarmfor». Det ga meg kanskje en følelse av å bli mett, men ikke noe trøkk på trening. Knekkebrød har mye fiber, men for å prestere i langrenn, trenger du masse karbohydrater for å holde kroppen gående. Derfor hadde jeg fokus på å bli en «karbohydrat-maskin», forklarer Bjørgen i boka.

KARBOHYDRAT-MASKIN: Marit Bjørgen var gjennom karrieren opptatt av å få i seg mye karbohydrater. Foto: Shad Madian / Dagbladet
KARBOHYDRAT-MASKIN: Marit Bjørgen var gjennom karrieren opptatt av å få i seg mye karbohydrater. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Hun fikk etter hvert god veiledning fra Heidi Holmlund, ernæringsfysiolog ved Oympiatoppen, men fikk aldri en detaljert eller streng kostplan. Essensen handlet om å spise varierte hovedmåltider med mer fisk og grønnsaker og å bli litt bedre på å spise før, under og etter trening.

- Lagkameraet ville ned i vekt etter foredrag

Bjørgen erindrer et foredrag som Holmlund holdt, der hun selv tolket foredraget som informasjon om hvor viktig det er å få i seg nok mat, men der en yngre utøver tolket dette som at vedkommende burde gå ned i vekt.

Da ringte Bjørgen til Holmlund, som tok kontakt med utøveren for å oppklare misforståelsen.

Bjørgen tror årsaken til misforståelsen var et resultat av at laget var for dårlige til å snakke om temaet åpent og naturlig.

42-åringen forteller at selv om hun har klart å stå stødig og være trygg på seg selv og egen kropp, har hun sett andre utøvere som har fått et «vektspøkelse» sittende på skuldra. Hun roser tidligere landslagskollega Vibeke Skofterud for å bryte tabuet og bidra til mer åpenhet i sin tid.

Bjørgen er glad for at hun fikk grundig oppfølging, slik at hun klarte å være i ernæringsbalanse gjennom karrieren.

«Jeg ble fulgt opp tett med jevnlige målinger av fettprosent, beintetthet og muskelmasse. I tillegg brukte jeg menstruasjonssyklusen som en pekepinn. Jeg visste at så lenge jeg hadde reglemessig menstruasjon, var kroppen i balanse», forteller Bjørgen i boka.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer