- Jeg prøver bare å være blid og hyggelig

TRYSIL (Dagbladet): Tom Stiansen fikk mange hyggelige skulderklapp etter den fantastiske slalåm-kjøringen som ga ham VM-gull i februar. Men enda flere på grunn av seiersdansen etterpå.

Stiansens ærlige jubelhyl i målområdet er blitt en tilnærmet klassiker for sportsinteresserte vinter-nordmenn. Og hvorfor skulle han ikke ta av i begeistringen etter å ha slått Alberto Tomba på hjemmebane, og i tillegg hentet inn en halv evighet på Sebastien Amiez _ ledermannen ved pause? Da må det være lov å fryde seg så det gir utslag Richters skala.

- Jeg har fått mange fine kommentarer etterpå. Folk har takket fordi jeg viste så mye glede, sier Tom.

En sosial fyr

Det kan bety mye. Blant annet at Stiansen var og er et kjærkomment jubelinnslag blant ellers nøkterne gullgutter.

- Jeg forstår godt at løpere som har drøssevis av gode resultater ikke tar helt av lenger når de vinner. Dessuten er også alpinister forskjellige som mennesker. Jeg gjør det på min måte, og så får andre gjør sånn de synes er mest naturlig.

- Noen mener at du er det nærmeste det norske alpinmiljøet kommer en Alberto Tomba-skikkelse?

- Nei, jeg likner da ikke på Tomba i det hele tatt. Ikke har jeg to Ferrarier i garasjen, og ikke bor jeg hjemme hos mutter4n, ler Tom.

- Jeg prøver bare å være blid og hyggelig mot alle. Jeg er en sosial fyr, men det vil aldri bli samme tilstander rundt meg som det er rundt Tomba. Ikke er det noe mål heller. Det er nok av dem som forsøker å kopiere Tombas oppførsel. Jeg prøver bare å være meg selv. Jeg planlegger aldri hvordan jeg skal oppføre meg i målområdet, eller hva jeg skal si til pressen etterpå. Det tar jeg på hæl4n. Det er vel derfor jeg sier så mye dumt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Er det viktig hva folk synes om deg?

- Det er selvsagt veldig hyggelig å bli likt. Hvem synes ikke det? Og det er innmari moro å bli nominert til Folkets Idrettspris. Det er en flott anerkjennelse.

Vraket fra landslaget

Og om noen skulle være i tvil: Tom Stiansen er ikke en av Dagbladets 12 kandidater fordi han er blid, hyggelig og karismatisk. 27-åringen er med fordi han er en av verdens beste med slalåmski på beina. I Sestriere den 15. februar var han best av alle.

Slik har det ikke vært bestandig. Et drøyt år før VM-gullet ble Tom skjøvet ut av landslaget fordi resultatene var for svake. De store framgangene kom da han heiv utforskia innerst i kottet og satset alt på et alpin-liv med tette porter og mange svinger.

Men de færreste hadde trodd at Stiansens slalåm-revansj skulle gi VM-gull. Han var overrasket selv også. Men forbauselsen var om mulig enda større ett år siden da han vant slalåm i Breckenridge. Det var hans første, og foreløpig eneste, triumf i et verdenscup-renn.

- Det var gøy å lykkes, blant annet fordi mange så på meg som en avdanka utforkjører. Dessuten vant jeg etter å ha ledet etter første omgang. Det har vært en veldig nyttig erfaring å ha med seg.

Tøff OL-kamp

Men for all del; VM-gullet er det største han har opplevd. Selv om han fortsatt ikke har skjønt hvor stort det er. Det virker rett og slett fjernt når han står i startbua og speaker annonserer at neste mann ut er «world champion Stiansen from Norway».

Uansett hjelper ikke gamle medaljer når det er ny sesong og Nagano i sikte.

- Den største kampen i år blir å komme med på OL-laget i slalåm. Norge har mange gode kjørere for tiden.

- Hvorfor bør egentlig folk stemme på deg i denne kåringen?

Tom Stiansen tenker litt før han setter opp sitt bredeste glis:

- Fordi jeg alltid er så glad.