Stiansens ærlige jubelhyl i målområdet er blitt en tilnærmet klassiker for sportsinteresserte vinter-nordmenn. Og hvorfor skulle han ikke ta av i begeistringen etter å ha slått Alberto Tomba på hjemmebane, og i tillegg hentet inn en halv evighet på Sebastien Amiez _ ledermannen ved pause? Da må det være lov å fryde seg så det gir utslag Richters skala.

- Jeg har fått mange fine kommentarer etterpå. Folk har takket fordi jeg viste så mye glede, sier Tom.

En sosial fyr

Det kan bety mye. Blant annet at Stiansen var og er et kjærkomment jubelinnslag blant ellers nøkterne gullgutter.

- Jeg forstår godt at løpere som har drøssevis av gode resultater ikke tar helt av lenger når de vinner. Dessuten er også alpinister forskjellige som mennesker. Jeg gjør det på min måte, og så får andre gjør sånn de synes er mest naturlig.

- Noen mener at du er det nærmeste det norske alpinmiljøet kommer en Alberto Tomba-skikkelse?

- Nei, jeg likner da ikke på Tomba i det hele tatt. Ikke har jeg to Ferrarier i garasjen, og ikke bor jeg hjemme hos mutter4n, ler Tom.