BLANKE ARK: Henrikh Mkhitaryan har fått en ny sjanse til å skinne i Premier League. Foto: James Marsh/BPI/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
BLANKE ARK: Henrikh Mkhitaryan har fått en ny sjanse til å skinne i Premier League. Foto: James Marsh/BPI/REX/Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Stort intervju med Henrikh Mkhitaryan

- Jeg savnet å spille offensivt, det er veldig viktig for meg

Henrikh Mkhitaryan ankom England med et godt rykte, men José Mourinho slapp aldri playmakeren fri på Old Trafford. Nå har han fått sjansen til å snu Arsenals dårlige trend og skrive seg inn i historiebøkene på Emirates.

(FourFourTwo): En lys og blå himmel, så klar og innbydende at det ser ut som den er malt av en mesterlig maler, strekker seg utover horisonten i Nord-London. Den skinnende sola dekker over den bitende kulda på The Hive, hjemmebanen til League Two-klubben Barnet.

Henrikh Mkhitaryan spaserer inn til en pressekonferanse samtidig som han blåser litt varm luft inn i sine foldede hender. Arsenals nye playmaker trenger å få i seg varmen igjen, etter å ha brukt en time på å banke frispark i mål på en Sunday League-bane like ved.

Samtidig som han blir tilbudt en kopp kaffe med navnet på, oppdager han raskt at baristaen har stavet navnet hans feil, og et smil dannes i ansiktet mens han rister på hodet.

- Dette skjedde ofte med meg i Manchester, sier han til FourFourTwo med latter i stemmen.

- Nå sier jeg bare at jeg heter Micki.

Det ligger ikke noe ondskap i stemmen til Mkhitaryan, men undertonen er klar: til tross for at han tidvis viste fram hva han er god for, klarte han aldri å skape seg et navn på Old Trafford.

I januar, 18 måneder etter at han hadde vært inn og ut av førstelaget til Manchester United, byttet Henrikh gledelig José Mourinhos pragmatiske tilnærming til fordel for Arsène Wengers mer offensive spillestil.

- Da jeg hørte jeg kunne bytte ut Manchester United med Arsenal, sa jeg: «Ja, jeg ønsker å gjøre det», jeg tenkte meg ikke om to ganger, avslører han.

- Det er viktig for meg å spille i et offensivt lag.

Men dersom det var meningen at Emirates skulle være base for en ny og håpefull periode for Mkhitaryan, har han i stedet blitt tvunget til å se hvordan manager Arsène Wenger har begynt å synge på siste verset, med en rasende supporterskare og en nådeløs engelsk presse i ryggen, som er i ferd med å rive ned det siste som gjenstår av Wengers smuldrende festning.

Mkhitaryan har spilt gjennom denne kriseperioden, samtidig som han har absorbert all kritikken og kjempet seg tilbake med mål og assist. Det viktigste målet hans kom i 2-0-seieren over AC Milan på San Siro.

- Jeg krever mye av meg selv og jeg ville ikke vært der jeg er i dag hvis jeg stoppet opp hver gang jeg gikk gjennom en vanskelig periode, sier han med et steinansikt.

- Alle spillere og alle klubber har opp- og nedturer. Uten dem er det ikke et fotball-liv.

Henrikhs fotball-liv har definitivt vært noe utenom det vanlige, og han har vært innom Armenia, Frankrike, Brasil, Ukraina og Tyskland på veien til Nord-London. Denne kulturelle reisen har formet en playmaker som vet hvordan han skal tilpasse seg nye omgivelser.

- Da jeg ikke fikk spilletid i Manchester United, ventet jeg bare på min neste mulighet, fordi jeg visste den en dag ville komme, sier han.

Og det har den gjort. Han setter ned kaffekoppen for å fortelle FourFourTwo hvorfor han er klar til å ta vare på den.

SCORET MOT AC MILAN: Henrikh Mkhitaryan scoret Arsenals første mål. Foto:  REUTERS/Alberto Lingria/NTB Scanpix
SCORET MOT AC MILAN: Henrikh Mkhitaryan scoret Arsenals første mål. Foto: REUTERS/Alberto Lingria/NTB Scanpix Vis mer

Fra Armenia til Dortmund

Mkhitaryan begynte fotballutdannelsen i hjemlandet Armenia. Faren hans, Hamlet, var spiss i den tidligere sovjetiske ligaen før han dro til ASOA Valence i fransk andredivisjon. Men karriereveien til unge Henrikh var ikke forutbestemt.

- Min far presset meg aldri til å bli fotballspiller, sier 29-åringen.

- Han sa at det viktigste var å være en god mann, viktigere enn hva jeg skulle jobbe med.

Denne tilnærmingen vekket Mkhitaryans indre motivasjon og lærte ham en viktig ting: ha alltid troen på deg selv.

- Det å se min far spille inspirerte meg til å bli fotballspiller, så det er på grunn av ham at jeg er der jeg er, forklarer han, før han raskt legger til:

- Men jeg har også hatt en stor innflytelse på karrieren min - jeg stolte på at jeg kunne bli en fantastisk spiller, jeg hadde det indre drivet for å komme hit og jeg er veldig glad for det.

Faren fikk aldri oppleve sønnens suksess. Da Henrikh var bare seks år gammel, ble faren diagnostisert med hjernesvulst og i løpet av et år gikk han bort. Han ble 33 år gammel.

Det stoppet ikke Mkhitaryan i å studere sin far. Han så videoer av at han scoret mål i Frankrike, samtidig som han tok notater av alle bevegelsene, avslutningene og det oppbyggende spillet.

- Vi kan ikke sammenlikne fotballen på 90-tallet med det moderne spillet fordi fotballen er mye raskere nå, men selvfølgelig lærte jeg noe ved å se på de videoene - de inspirerte meg, sier han.

- Det var ikke før etter at min far døde at jeg innså hvilken stor helt han var for meg - han var en fantastisk spiller og en fantastisk person.

Studerte fotball

Desperat etter å følge i farens fotspor, begynte Mkhitaryan å studere spillet. Dersom han ikke var på treningsfeltet, var hodet hans begravet i en fotballbok eller så satt han foran TV-en, hvor han studerte sine favorittspillere.

- Jeg var stor fan av Roberto Baggio og deretter Thierry Henry, Zinédine Zidane, Ronaldinho og Kaká, innrømmer han, samtidig som han smiler når han tenker på høydepunktene deres.

- Zidane var en artist, som fikk de vanskeligste ting til å virke enkle, og Ronaldinho - han bare danset med ballen. Jeg gledet meg over hvordan de behandlet ballen og hjalp lagkameratene ved å ta ansvar i vanskelige situasjoner.

Mkhitaryan ble oppmuntret av både mor og søster, som både utfordret ham og stolte på at han ville ta ansvar, slik faren også hadde gjort. Selv om det betydde å sende Henrikh til Brasil i fire måneder da han var 13 år gammel.

Hans armenske klubb Pyunik hadde satt opp en byttehandel med São Paulo og han og tre lagkamerater reiste 12 000 kilometer for å lære joga bonito.

Å bytte kontinent for å lære seg et nytt språk, en ny kultur, et nytt spill og få en ny livsstil ville vært en stor test selv for en veteran. Men en ung Mkhitaryan studerte portugisisk i noen måneder på forhånd og nektet å gi etter for hjemlengselen.

- Det var hardt, sier han.

- Jeg var langt hjemmefra, langt unna familien min, men jeg forsøkte å ikke tenke på det. Dersom du ønsker å bli en fotballspiller, må du takle det.

I Brasil opplevde han samtidig stor glede i fotballens spirituelle hjem, hvor viljen til å vinne går hånd i hånd med det å vinne med stil.

- Det var veldig interessant sammenliknet med den armenske fotballkulturen - det er så forskjellig, sier han.

- Noen dager sa treneren: «I dag kan du bare bruke venstrefoten eller høyrefoten» eller «i dag skal vi bare skyte eller drible».

- Jeg lærte så mye av mine lagkamerater som var bedre enn meg. Jeg ble god venn med Hernanes, som spilte for Lazio, Inter og Juventus. Han var like god med begge beina og gjorde utrolige ting med ballen. Jeg pleide å si: «Hvordan i huleste klarte du det der?» Men så sa jeg til meg selv: «Jeg kan faktisk også gjøre det», så gikk jeg og øvet i flere timer.

Det var ikke bare spillet på banen som ble bedre. Henrikh vokste som person og som mann - målet som faren hadde satt for ham.

- Jeg lærte mye i Brasil, sier han.

- Jeg gikk på skolen og studerte et nytt språk. Jeg så ikke en forskjell med det samme, men jeg følte at jeg vokste etter hvert som åra gikk.

Mkhitaryan nøt godt av oppholdet i Brasil. Han returnerte til Jerevan som en mye bedre spiller, med en smak av mulighetene som ventet noen som var dedikerte og talentfulle nok til å bli uteksaminert fra den armenske ligaen.

Med sine nye sambatriks i bagasjen leverte han varene i den øverste divisjonen i hjemlandet. Innen 2006 hadde han spilt for førstelaget til Pyunik og samtidig vært med på å vinne ligatittelen.

Tre påfølgende titler fulgte og Mkhitaryan scoret 30 mål på 70 kamper fra en midtbaneposisjon - mer enn nok for å sikre ham den første kampen på landslaget - i en vennskapskamp mot Panama i 2007.

Nå var han på den internasjonale scenen og ville snart reise ut i verden igjen.

SKAPET SEG ET NAVN: Henrikh Mkhitaryan i Sjakhtar Donetsk. Foto: NTB Scanpix
SKAPET SEG ET NAVN: Henrikh Mkhitaryan i Sjakhtar Donetsk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

For langt navn

Den ukrainske Premier League har lenge blitt sett på som et butikkvindu for de største klubbene i Europa. Spillere ankommer fra Afrika og Sør-Amerika i håp om et springbrett til Vesten. Det er ikke så langt fra Armenia - rundt 1400 kilometer fra kysten av Svartehavet - men det er fortsatt et stort steg for en 21-åring.

Men Henrikh Mkhitaryan var ikke en gjennomsnittlig 21-åring. Metalurh Donetsk gjorde ham til lagets kaptein - den yngste kapteinen i klubbens historie - likevel ble han lokket til byrivalen og Champions League-klubben Sjakthar.

Mkhitaryan ble en del av et lag som inneholdt mange brasilianske spillere, med Douglas Costa, Willian, Fernandinho og Luiz Adriano i spissen. Rytmen han lærte i São Paulo kom raskt tilbake i playmakerens føtter.

Sjakhtar-sjefen Mircea Lucescu så raskt kjemien Mkhitaryan hadde med sine søramerikanske lagkamerater, og brukte Mkhitaryan like bak spissene i en 4-2-4-formasjon, noe som bar frukter.

Mkhitaryan ble kåret til årets spiller i ukrainsk fotball i 2012 og fulgte opp med å score 25 mål i 2012/13-sesongen, mest i ligaens 20 årige historie. I løpet av tre sesonger i Sjakhtar vant han The Double tre ganger på rad i tillegg til den ukrainske Supercupen.

Mkhitaryan snakker ned sitt eget bidrag og snakker i stedet varmt om sine lagkamerater, i kjent stil.

- Laget spilte veldig offensivt så det var veldig lett å spille ved siden av dem (brasilianerne journ.anm.) og forstå hvordan de spiller, forklarer han.

- Det eneste jeg trengte å gjøre var å komme meg i riktig posisjon til riktig tid og sette ballen i nettet.

Han gjorde akkurat det, og eliteklubbene i Europa noterte flittig. Borussia Dortmund, som nylig hadde blitt nummer to i både Bundesliga og Champions League bak suverene Bayern München, la ut 27,5 millioner euro for ham. En stor sum for en spiller som var relativt ukjent.

Det var på tide at Henrikh Mkhitaryan skulle vise seg fram igjen, men denne gangen skulle det vise seg å bli mye tøffere.

Han ble merket som en erstatter for Mario Götze, og Mkhitaryan sleit i starten på Westfalenstadion, nesten like mye som tyskerne sleit med navnet hans.

- Du uttaler faktisk navnet mitt «Mack-Hit-Taryan», sier han til FourFourTwo.

- Tyskerne kunne ikke uttale det, så Jürgen Klopp fortalte meg: «Navnet ditt er for langt, la oss kalle deg Micki». Jeg svarte: «Ok, ikke noe problem».

- Det var vanskelig i begynnelsen for jeg kjente ikke til kulturen og forsto ikke språket, men jeg klarte å lære det på egen hånd, noe som var veldig viktig for det tyske folket.

Det var forventet at Mkhitaryan skulle være en stjerne, og han stilte selv spørsmål ved overgangssummen.

- På det tidspunktet var 27,5 millioner euro for mye penger og alle sa: «Vi betalte mye for ham», sier Mkhitaryan.

- Jeg la mye press på meg selv, men innså at det ikke var den beste måten å gjøre det på. Jeg måtte glemme summen: Det var ikke jeg som bestemte prisen, klubbene gjorde det, så jeg måtte fokusere på fotballen.

JOBBET SAMMEN: Henrikh Mkhitaryan og Jürgen Klopp. Foto:   REUTERS/Wolfgang Rattay/NTB Scanpix
JOBBET SAMMEN: Henrikh Mkhitaryan og Jürgen Klopp. Foto: REUTERS/Wolfgang Rattay/NTB Scanpix Vis mer

Store forventninger

Det tok tid. Han levde ikke opp til forventningene de to første sesongen, særlig ikke i den andre sesongen, hvor han også sleit med skader. For første gang i karrieren kunne han ikke fikse problemet selv. Han trengte hjelp.

Den ankom før 2015/16-sesongen, da et trenerbytte gjorde at han fikk selvtilliten tilbake.

- Under Jürgen Klopp spilte jeg bra fotball, men det andre året var vanskelig fordi laget sleit også, sier Mkhitaryan.

- Thomas Tuchel kom inn og ga meg samme selvtillit som jeg hadde hatt under Klopp i begynnelsen. Han overbeviste meg om å stole på meg selv og kvalitetene mine. Takket være ham tok jeg et nytt steg i fotballkarrieren.

Det neste steget gjorde at Mkhitaryan leverte flest assist av samtlige spillere i Bundesliga med sine 15, og ble også kåret til den beste spilleren i ligaen det året.

I en alder av 27 hadde Henrikh vist seg fram i en av de største ligaene i verden. Det var på tide å skifte til den største ligaen av dem alle.

- Det var drømmen min å spille i Premier League, innrømmer han.

- Jeg visste det var en vanskelig liga, men jeg var klar. Jeg hadde risikert alt i Ukraina og Tyskland, så jeg ønsket en ny utfordring.

BLOMSTRET I TYSKLAND: Henrikh Mkhitaryan leverte varene i Borussia Dortmund. Foto: AFP / Christof STACHE / NTB Scanpix
BLOMSTRET I TYSKLAND: Henrikh Mkhitaryan leverte varene i Borussia Dortmund. Foto: AFP / Christof STACHE / NTB Scanpix Vis mer

Til Old Trafford

Manchester United-manager José Mourinho trengte en boksåpner som kunne bryne seg på «lag med en veldig defensiv tilnærming».

Mkhitaryan ble oppdaget, speidet på og hentet for 26,3 millioner pund juli 2016. José Mourinho mente han hadde fått «en skikkelig lagspiller med fantastiske egenskaper og overblikk, som også hadde et øye for mål». Mourinho trodde Mkhitaryan ville få en rask innvirkning på laget, siden spillestilen hans passer til Premier League

Det viste seg i stedet at det var Mourinhos lag som hadde en mer defensiv tilnærming til tider og Mkhitaryan stagnerte på Old Trafford.

Mourinho ville at han skulle balansere sine kreative sider med defensiv jobbing - ved å følge, presse og stoppe motstandere. Men Mkhitaryan var ikke bygd for å gjøre den jobben og Mourinho beskyldte ham for å «forsvinne» i flere kamper.

Selv om han tidvis viste tegn til briljans i løpet av 18 måneder på Old Trafford, og spilte en nøkkelrolle i at de røde djevlene vant Europa League i 2017 ved å score fire av lagets ni mål i de sju siste kampene, klarte aldri Mkhitaryan helt å overbevise Mourinho.

- Det var vanskelig i begynnelsen, sier han.

- Men så slo jeg meg til ro og leverte noen gode forestillinger, og når jeg ikke ble tatt ut eller spilte bra, klaget jeg aldri eller kom med unnskyldninger. Det er en del av livet.

Henrikhs ord klarer ikke helt å skjule skuffelsene. Det er en sårbarhet i stemmen som viser hva han egentlig føler: at det gjorde vondt at han ikke klarte å levere som ønsket på Old Trafford.

Om det var fordi han ikke klarte å tilpasse seg Mourinho, eller at manageren ikke kunne finne de riktige ordene eller systemet til å få armeneren til å blomstre, vites ikke. Han virket uansett fortapt og trengte en utvei.

I mellomtida var chilenske Alexis Sánchez frustrert i Nord-London, og ønsket en vei ut av Arsenal. Løsningen var åpenbar og Mkhitaryans agent, Mino Raiola, grep muligheten og tilbød en byttehandel i starten av året.

Denne gangen var det litt annerledes for playmakeren, som skulle vise seg fram i en liga han allerede kjente til.

SKIFITET BEITE: Alexis Sanchez. Foto: AFP PHOTO / Ian KINGTON / NTB Scanpix
SKIFITET BEITE: Alexis Sanchez. Foto: AFP PHOTO / Ian KINGTON / NTB Scanpix Vis mer

Vil med i historiebøkene

Samtidig som vi begynner å snakke om overgangen til Arsenal, setter Mkhitaryan seg opp i setet og kikker rett på FourFourTwo med fornyet hensikt. Han svarer ikke lenger bare på spørsmål, han leverer en meldingen om oppdraget han har tatt på seg.

Og han ønsker å gjøre det veldig klart at han ikke bare var den praktiske løsningen i en overgang som involverte en annen spiller.

- Alle må forstå at jeg ikke bare var en del av overgangen til Alexis Sánchez, sier han.

- Dersom jeg ikke hadde kommet til Arsenal, ville han fortsatt blitt værende her til sommeren. Kontrakten hans var i ferd med å gå ut og alt var opp til meg.

Overgangen var en ren byttehandel, men Arsenal var gira på å hente armeneren uansett hva som skjedde med Sanchez.

- Jeg dro til Arsenal fordi Arsène Wenger ønsket meg, ikke fordi han ville erstatte Sanchez. Vi er forskjellige spillere og har forskjellig karakter, med forskjellige egenskaper og evner, så jeg vil gjøre mitt beste for å gjøre alt for klubben.

På overflaten så det ut som Manchester United fikk det beste ut av handelen: Mourinho skaffet seg Arsenals dynamiske talisman, mens Wenger fikk en spiller som nærmest var frosset ut av Manchester United, selv om Mkhitaryan var en talentfull spiller.

Godt hjulpet av sine nye omgivelser har Mkhitaryan begravet den misforståelsen. I hjemmedebuten viste han glimt av det han ble kjent for i Borussia Dortmund, med sitt gode overblikk og raske vendinger som sørget for tre assist i 5-1-seieren over Everton.

- Jeg kunne ikke forestilt meg en bedre start, utbryter han.

- Jeg hadde savnet å spille offensivt, det er veldig viktig for meg. Jeg er glad for at jeg kunne gi noen målgivende til Aubameyang igjen og finne tilbake til vårt gamle samarbeid.

Og det var en annen måte å introdusere seg på for nye supportere - ved å sette opp Arsenals rekordsignering Pierre-Emerick Aubameyang, som ankom for 56 millioner pund i januar.

De utgjorde en dødelig duo i Dortmund hvor Mkhitaryan ofte sendte ballen gjennom til Aubameyang på raske løp. i 2015/16-sesongen produserte duoen 36 mål og 20 assist mellom seg i Bundesliga alene.

Mkhitaryan var ivrig etter å finne tilbake til den relasjonen, så han kastet seg på telefonen og sådde et frø i hodet til den tidligere Borussia Dortmund-spissen.

Han forklarer:

- Vi sendte noen meldinger og han sa: «Hvordan er situasjonen din?» Jeg sa: «Jeg vet ikke, men det er interesse fra Arsenal». Jeg stilte han samme spørsmål og han svarte: «Jeg ønsker å dra, men jeg vet ikke hvor».

- Da jeg byttet til Arsenal, sa jeg: «Første steg er gjort, så nå er det din tur.» Han svarte: «Jeg vil gjøre mitt beste for å bli med deg» og endelig er vi sammen igjen, sier Mkhitaryan.

SAMMEN IGJEN: Henrikh Mkhitaryan og Pierre-Emerick Aubameyang. Foto: AP Photo/Matt Dunham/NTB Scanpix
SAMMEN IGJEN: Henrikh Mkhitaryan og Pierre-Emerick Aubameyang. Foto: AP Photo/Matt Dunham/NTB Scanpix Vis mer

Arsenal sliter

Bortsett fra overbevisende seire over Everton og Watford har ikke gjenforeningen vært fylt med så mange målfeiringer som duoen hadde håpet på. Arsenals mulighet til å kvalifisere seg til Champions League neste sesong har blitt mindre etter at håpet om en topp 4 -plassering nærmest har forsvunnet.

Den beste sjansen de har til å komme til den beste klubbturneringen neste sesong er å vinne Europa League denne sesongen, hvor de nå er i semifinalen etter blant annet å ha slått storlaget AC Milan med 5-1 sammenlagt.

Et ydmykende 0-3-tap mot Manchester City i Ligacupfinalen fikk Sky Sports-ekspert Gary Neville til å stille spørsmål ved forsvaret, og det faktum at Arsenal hadde kjøpt Mkhitaryan i stedet for flere defensive spillere.

Neville har like mye rett som han har galt. The Gunners må forsterke midtbanen og forsvaret, men som eksperten selv påpekte, de spiller ikke lenger den bitende og intensive kontringsfotballen som også er Mkhitaryans varemerke.

Det armeneren trenger er en dytt som den Tuchel ga ham i Dortmund. Om hardt pressede Wenger er mannen som kan gjøre det gjenstår å se, men Mkhitaryan er likevel optimistisk med tanke på framtida.

- Om du spiller bra eller dårlig, så vil du motta kritikk - det er normalt, sier han.

- Det er viktig å ikke bry seg om det, siden du alltid kan finne en hund som bjeffer. Du må se det positive i alt. Det er her lykken er, sier han og klapper seg selv på brystet.

Selv familien hans har snakket om Arsenals problemer.

- Ja, alle har en mening, sier han med latter i stemmen.

- Min mor jobber for det armenske fotballforbundet og min søster for UEFA, så de liker å fortelle meg hvordan jeg bør spille.

Men, som hans far fortalte, fotball er ikke alt.

- Hver dag må du lære. Det betyr ikke noe om det er på banen, utenfor banen eller i livet, du må studere noe nytt. Det er viktig å ikke bare utvikle deg som spiller, men som person også.

Henrikh Mkhitaryan er en fighter og Arsenals ve og vel hviler på hans skuldrer, men med tanke på erfaringen han har skaffet seg både på og utenfor banen, har han karakteren til å takle det og er samtidig desperat etter å gjøre et godt inntrykk.

- Jeg vil skrive meg inn i Arsenals historie og få et legendarisk navn her, insisterer han.

- Jeg vil score mål, gi målgivende pasninger og vinne trofeer for å gjøre supporterne glade.

Oppnår han det, vil han definitivt få navnet sitt i historiebøkene i Arsenal - til og med stavet riktig denne gangen.