«Jeg ser at det har vært for mye halleluja i Stabæk»

Da jeg påsto at Stabæk nærmer seg Drillos fotballfilosofi måtte jeg stå skolerett overfor styreformannen i klubben. Ut over dette redselsgrepet har Ingebrigt Steen Jensen gjort seg ferdig med Fjørtoft, skrevet bok i Australia og innledet samtalegrupper som skal gjøre Stabæk-spillernes ekteskap bedre.

- HAR DU HØRT AT VI SKAL slå langt mot etablert forsvar, sier Ingebrigt Steen Jensen - og man kan godt si at han er forferdet - til Jan Økern. Sistnevnte er direktør i firmaet Steen Jensen er medeier i (Dinamo), og styreformann i klubben han lever for. - For skal vi det, hvilket jeg er helt sikker på at vi ikke skal, så er det noe som har gått meg hus forbi. Sjøl om klubbens styre selvfølgelig ikke blander seg inn i lagets spillestil.

- Hva er det du sier?

- OK da. Det er mulig at Anders Linderoth (treneren som ga seg midt i fjorårssesongen) var ansporet av oss som sitter i styret. Vi var nok i overkant fokusert på det å underholde. Men det var Anders som utviklet Stabæk-stilen fordi han mente det var den beste måten å spille fotball på. Uten at det var vi (styret) som sa at ballen skulle spilles langs bakken bak der. Dem om det - Stabæk-styret og Anders Linderoth, altså. Faktum på den dagen laget fra veikrysset i Bærum serieåpner mot Start på Kristiansand Stadion, er nemlig at fotballkynismen har nådd nasjonens rikeste kommune. Eller realismen, om du vil, i form av den norske seiersresepten. Den som forteller at du ikke bør leke deg på egen banehalvdel.

ETTER TRE KAMPER og ett mål i USA-VM 1994, gikk Ingebrigt Steen Jensen i fotballstrupen på Drillo. Siden da har han ikke sett i langpasningens retning. Og på korstogets vei ble han på de høyeste Stabæk-dagene så yr og glad over enkeltresultater at han proklarmerte at klubben i hans blå hjerte spilte og «skulle fortsette å spille» Norges mest underholdende fotball. Så derfor:

- Hvordan står det til i dag?

- Jeg har alltid ment at det viktigste er å vinne, sier Ingebrigt. - Det jeg har prøvd å si i tillegg, er at det også har noe å si hvordan man gjør det. Og det er her vår spillestil kom inn - den som kjennetegnet (merk bøyingen av verbet) pasningen, kvaliteten på den og det gode spillet langs bakken. - Det er mulig vi dro det med ballbesittelse litt for langt.

Anders Linderoth var svensk, eks-proff fra Marseille og vant til strøkne baner. Gaute Larsen er norsk og rasende forbannet på Nadderuds underlag. Og etter en halv sesong ved roret, og med full støtte fra hele klubben, tok han grep. Til samtaler om spillestilen.

- Spillergruppa og trenerne har bidratt til å redusere sårbarheten, skape trygghet og...

- Kynisme, sier Ingebrigt. Det siste ordet prøver han faktisk å svelge ned med kaffen i det øyeblikket det passerer leppene. Han liker ikke å uttale det i fotballsammenheng - det skal jo være gøy, for pokker.

- Men er ikke dette en...

- ...faneflukt, mener du? Nei! Jeg opplever det heller som en viktig justering - en fundamentering av noe som har vært vanskjøttet i klubben vår. Sjøl om vi har hatt det veldig moro, ser jeg at det har vært for mye halleluja i Stabæk. Men vi vil fortsatt være langt unna Drillos spillestil.

- Vår tidligere estetikk vil nok bli delvis erstattet av en mer resultatorientert realisme - i enkelte sammenhenger.

- DET ER EI NY TID, fortsetter Mr. Stabæk. - Vi har endelig lært om konflikthåndtering og om økonomiske realiteter. Og få med deg dette, for dette mener jeg: Hovederkjennelsen er at det er viktig å snakke sammen og utfordre hverandre rundt et bord for å styrke enheten og skape trygghet.

Anders Linderoth, og dette kommer fra Ingebrigt Steen Jensen, ville sikkert ment det jeg prøver meg på som en liten fleip. At Stabæk har blitt en syklubb. Svensken var nemlig ingen tilhenger av det mentale. Men Ingebrigt, som i vinter var i Australia og skrev bok om emnet, er overbevist. Så overbevist at det har vært to ukentlige samtalemøter på Nadderud denne vinteren.

- Det vi gjør nå, har vært vanskjøttet i mange år. Det er tøft, spillerne var først negative, sa at dette ikke var bra, men nå opplever de det som noe positivt. For det ligger en belønning der, og man får med seg mye man vil få nytte av seinere i livet. Både ekteskap og jobb blir bedre etter en slik prosess. Det siste verken kan eller vil jeg uttale meg om, så jeg hopper derfor direkte videre til et sitat fra Stabæks hjemmeside: «For første gang har vi en tropp som ikke består av én keeper, én back, 19 små midtbanespillere og én spiss». SOM MAN FORSTÅR er optimismen stor. Men stallen er minst i Tippeligaen. Og derfor sårbar.

- Det ligger ikke 10 millioner på høyrentekonto og venter på at Martin (Andresen) skal bli langtidsskadd, sier Ingebrigt. - Derimot har vi både ambisjoner og en grunnleggende forståelse for at vi må gjøre noe med det vi eventuelt ikke kan leve med. Det handler om valg. Det er bedre å fortsette å spille fotball og bli nummer sju enn å gå konk, sier Ingebrigt.

Det var bedre å komme til forlik med Jan Åge Fjørtoft også.

- Jeg følte at vi skiltes som venner, sier Ingebrigt. - Vi var enige om at det hadde vært lite moro, og derfor fant vi en løsning. Det som gjorde meg oppgitt der jeg satt i Australia, var at vi i Stabæk opplevde at Jan Åge treska langhalm på uoverensstemmelsene samtidig som han opplevde at vi ikke lot saken ligge. Og så blåste det opp igjen. Det var veldig teit.

- Hvorfor gikk det galt?

- Jeg er ferdig med den saken - jeg har ikke mer å tilføye til det jeg har sagt før.

- Og det er?

- Vi tok feil av Jan Åge. Vi kjøpte en historisk verdensrekord i villedende relame.

JAN ÅGE FJØRTOFT FALT dermed utenfor det «Ona fyr - en vandring for deg som vil lykkes sammen med andre» handler om. Og som er boka Ingebrigt Steen Jensen gir ut på eget forlag i september.

- I bunn og grunn går det på hva som skal til og hva som kjennetegner ei gruppe mennesker som får til ting sammen. Det er mye fra Stabæk, mye fra bedrifter jeg har jobbet i og mye fra Rosenborg.

- Grunnen til at jeg føler utgivelsen så skummel, er at boka er meg tvers igjennom. Jeg kan bli massakrert av kritikerne. For leverer du noe som ikke er bra, er fallhøyden stor. Derfor sitter jeg hjemme og skriver massakrerende ingresser til anmeldelser for å forberede meg.

- Hvorfor så redd?

- Jeg går på det sterkeste av alle narkotikum - applaus og anerkjennelse. Da sier det seg sjøl at det føles skummelt å gi ut bok.

DRILLO-MOTSTANDEREN: Som nå innrømmer kynismen inntog på Nadderud. - Vi har lekt for mye, sier Ingebrigt.