Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

-  Jeg skal ikke gå rundt og sutre

Christian Berge har såvidt begynt på den lange veien tilbake fra kreften. Nå drømmer han om comeback på håndballbanen.

FLENSBURG (Dagbladet): Kvelden 9. oktober 2004 ble tilværelsen for alvor snudd på hodet for Christian Berge. Noen timer tidligere spilte han bortekamp i Champions League for Flensburg-Handewitt mot det slovakiske mesterlaget Tatran Presov.

-  Jeg var ute og tok en øl etter kampen. Da merket jeg at det begynte å bule ut på halsen. Det strammet seg til. Da ga jeg beskjed til legen, forteller Christian Berge.

31-åringen hadde gått en liten stund med kuler på halsen. Tanken på kreft streifet ham. Mistanken om kyssesyke var sterkere. Men den kvelden i Slovakia innså han at noe måtte gjøres.

-  Legen ville sjekke dette så fort som mulig. Han sendte meg til MR-undersøkelse. Jeg hadde 20 kuler nedover halsen.

Kyssesyke?

Første beskjeden fra medisinerne var at det dreide seg om kyssesyke. Men den gjennomtrente toppidrettsutøveren følte seg i helt elendig form. Noe var alvorlig galt.

-  Jeg ble sendt hjem til Trondheim. Det var etter mitt ønske. Jeg sov 16 timer i døgnet, og greide ikke å konsentrere meg om noen ting. Da begynte jeg å tro at det var kreft. De to ukene jeg ikke visste noe, var ekle, forteller Christian.

Etter ti dager i Trondheim kom telefonen fra Flensburg.

Sjokket

-  De ville fortelle meg et eller annet. Men de ville ikke si det på telefonen. Da jeg kom tilbake til Flensburg, ble jeg møtt av legen, manageren og klubbeierne. Da bekreftet de at jeg hadde kreft. Sjokket var ganske stort. Selv om det var ventet. «Der er i alle fall den karrieren over,» tenkte jeg.

Christian Berge fikk diagnosen «Non-Hodgkinson» (lymfekreft). Men prognosene er gode. 75-80 prosent av dem som blir rammet, blir helt friske.

-  Jeg har vært ekstra heldig. Vi fant ut dette tidlig. Og det var ikke «så slemt», sier håndballspilleren.

Vil ikke sutre

Dagbladet møter håndballproffen til lunsj på kafeen Extrablatt i den julepyntede gågata i Flensburg.

Den nordtyske byen han har spilt håndball i siden sommeren 1999. Christian kommer rett fra sykehuset der han nå i fire uker har gått til strålebehandling. Fem ganger i uka.

-  Halsen ble varm, og jeg hovnet opp. Det var vanskelig å spise og innta væske. Og jeg ble slapp. Det var ganske tøft. Men nå er den verste perioden av strålingen over. Og jeg føler meg bedre, sier 31-åringen som slapp å gå på cellegift. Onsdag i denne uka avsluttet han strålebehandlingen. Før tida.

-  Jeg er så heldig at jeg slipper med en runde. Selv om den uskrevne regelen er to. Det er egentlig fantastisk, smiler Christian.

For den sympatiske trønderen vet at han har vært heldig. Og at ikke alle andre er det.

-  Når jeg sitter der oppe på stråleavdelingen og ser meg rundt, så føler jeg at jeg har det heller enkelt. Der er unge og eldre som er slitne på grunn av cellegiften.

Christian Berge tenker seg om før han legger til:

-  Så jeg skal ikke gå rundt og sutre.

I begynnelsen av november gikk Flensburg-Handewett, i samråd med Christian, sjøl ut med meldingen om at en av klubbens stjernespillere hadde fått kreft.

-  Det verste var å fortelle det til lagkameratene. Jeg ble lei meg. Jeg vet hvordan de tenker. De vil at jeg skal spille. Og jeg har vært borte mye med skader. Mor, far, kona og familien tok det fint. Selv om det var et sjokk for dem også. Men vi fikk snakka godt om det.

-  Ordet skremmer

-  Jeg og kona mi leste om andre idrettsutøvere som hadde fått kreft. Og om hvordan de reagerte. De lukket døra og låste seg inne. Vi har valgt det motsatte. For det første synes vi det er greit at alle vet. Og at vi slipper masse spørsmål. For det andre så synes vi det er viktig å snakke om. Jeg har ikke gjort noe gærnt. Jeg har blitt syk, understreker Christian.

Landslagsspilleren prater om støtten han har fått. Kompiser og venner har fortalt ham om sine nære som har blitt rammet av kreften.

-  Når så mange sjøl er rammet, har venner eller familiemedlemmer som har hatt kreft, synes jeg det er merkelig at vi ikke snakker om det, mener Christian.

-  Hvorfor tror du det er slik?

-  Ordet skremmer mange. For 20-30 år siden var det å si «kreft» det samme som å si at «du går i grava». Men nå har det kommet mange nye behandlingsformer. Så det bør være lettere nå.

-  Har du tenkt på at du kan få tilbakeslag?

-  Nei. Jeg burde kanskje. De fleste som har kreft tenker vel på muligheten. Men hva betyr det for hva jeg gjør nå? spør Christian og pauser.

-  Jeg kan ikke tenke på det. Det forandrer jo ingenting før det eventuelt skjer. Jeg trenger ingen negative tanker, sier han bestemt.

-  Den eneste gangen jeg tenker på at jeg har kreft, er når jeg er der oppe på stråleavdelingen.

Har en drøm

23. januar spiller håndballgutta åpningskamp mot Brasil i VM i Tunisia.

-  Fyttigrisen så gjerne jeg ville spilt der. Jeg tror helt sikkert vi kommer til å gjøre vårt beste mesterskap, mener Christian.

Som er så inderlig glad i sporten sin.

-  Utenom den dagen jeg giftet meg, så kommer ingenting opp i mot det å vinne noe viktig på håndballbanen. Når en får noe igjen for alt det en har gitt. Og vennskapet i gjengen.

Han har såvidt begynt på den lange veien tilbake. Lett jogging og lett styrketrening står på programmet. Legen sier han kan gjøre så mye han sjøl orker. Men det er ikke for mye foreløpig. Comebacket vil ta tid.

-  Det har vært dager da jeg ikke gidder å tenke på det. Men nå er jeg helt syk etter å spille igjen, sier Christian som har en drøm. En helt vill en.

-  Rett etter at jeg ble syk, sa jeg at jeg var tilbake innen ett år. For en måned siden sa jeg et halvt år. Nå sier jeg 28. desember (kamp mot TBV Lemgo. red.anm).

Han gliser litt i skjegget.

-  Du vet ... Hvis du sier én ting nok ganger, så tror du til slutt at det kan skje.

-  Og en vet jo aldri, sier Christian Berge.

 I morgen spiller Flensburg borte mot Schwerin. Berges lag leder Bundesliga ett poeng foran Kiel, men med en kamp mer spilt.

VIL TILBAKE: Kreftsyke Christian Berge drømmer om et snarlig comeback, og er glad for støtten klubben har gitt ham. - Etter 42 dager skal jeg egentlig over på sykeforsikring. Men klubben har valgt å gi meg lønn, sier Berge. Han har skaffet seg kreftarmbåndet til Lance Armstrong. Foto: Lars Salomonsen/BorderPress<!--/BTEK0--><!--BTEK1--> SLUTT I 2006: - I 2006 gir jeg meg. Hvis ikke kroppen sier stopp før det, sier Christian Berge.
MERRITERT: Flensburg-Handewett ble tysk cupmester og seriemester i 2004. Her prøver Christian Berge å score i Champions League-finalen mot Celje Lasko i april. En finale det tyske laget tapte.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media