- Jeg slår Lukkøye

Da han møtte Lukkøye i februar, hadde han egentlig lagt opp boksingen. Nå er han tilbudt både EM- og VM-kamp hvis han vinner i København. Men for Thomas Hansvoll (26) er bare én ting helt sikkert. Han skal aldri mer stå i døra på Baronen og Baronessen i Oslo.

- JEG KJENNER HAN som ble skutt i halsen natt til søndag, sier Thomas Hansvoll. - Han bokset han også - en fin og real kar. Og vi fikk drapstrusler den gangen jeg sto i døra også, som vi bare blåste av.

- At folk nå gjør alvor av det de sier, og kommer tilbake og skyter, viser at miljøet er mye tøffere.

Det er en stund siden Thomas Hansvoll fant ut at kombinasjonen dørvakt/proffbokser er en utsatt og dårlig miks. Derfor droppet han nattarbeidet. Og etter det som skjedde i Natt-Oslo sist helg er han skremt. Og glad for at han valgte bort bransjen.

- En bokser i døra vil alltid være litt mer utsatt enn andre, sier han. - Det skal lite til for at du blir anmeldt for et forhold. Og derfor skjønte jeg at det ikke var noen framtid. Nå er jeg bare glad.

Å spørre en som lever av å slå og bli slått om han er redd - og det gjelder nesten uansett setting - er et spørsmål som ville fått mange proffboksere til å dele det kafébordet man tilfeldigvis har plassert kaffekoppen sin på, i to. Thomas Hansvoll derimot, ser bare ned.

- Redd, sier du - hva skal jeg si? Jobber du på byen må du alltid være forsiktig og rettferdig. De som holder ut lengst som dørvakter er de som er rettferdige. Men livet er ikke mye verd i døra - tydeligvis.

- Når du blir skutt i halsen, blir du skutt veldig nær hodet.

Når du blir slått i hodet gjør det bare vondt. Og om smerten han vet kommer på Brøndby Stadion i kveld sier Thomas Hansvoll følgende:

- Du kan ikke la det forstyrre deg. Som bokser er man innstilt på at det gjør vondt. Og det gjør det på treninga også - det er en del av gamet. Og jeg tror forresten at nesten all idrett gjør vondt, jeg.

- Da Bjørn Dæhlie passerte sine målstreker så det jo ikke akkurat godt ut.

SMERTEN, den slitsomme treninga og en stadig fraværende motivasjon fikk Thomas Hansvoll til å ta en midlertidig beslutning for ett år siden. Aldri mer, sa han til seg sjøl, og vendte pugilismen ryggen. Men i København bor det en pengeflink kar som heter Mogens Palle.

Som i fjor høst så danske kroner i en kamp mellom Hansvoll og Lukkøye.

- Det var slutt da han ringte og spurte om jeg ville bokse mot Ole i februar, sier Thomas.

- Jeg var lei boksinga - det har ikke alltid vært like gøy for meg å holde på. Og fordi jeg manglet det ekstra giret gjorde jeg bare det jeg trengte å gjøre for å vinne - så vidt.

- Det er ingen bra egenskap for en bokser.

Over kaffen han ikke drikker, han rører faktisk ikke vannet, engang - og maten bare jeg spiser av den enkle grunn at Thomas Hansvoll ikke kan veie mer enn 79,38 kilo - kreves svar på følgende spørsmål:

HVOR ER DET BLITT AV den gutten som i Odense rett før midnatt den 9. februar felte noen fortvilte tårer etter det sjølpåførte tapet for Lukkøye, da han skallet, tok beinkrok og brukte skulderen? Og hvorfor er han her? Er det drømmen om revansj som driver ham? Eller er det stolthet? Og hva skjer om han vinner? Har det seg da slik at vi skal ut i verden for å se Hansvoll bokse en tittelkamp?

- For det første - jeg har lært av det som skjedde sist, sier han. - Det var trist der og da, veldig trist også, men jeg la det fort bak meg. Og jeg gjorde det ikke med vilje, det kom bare av seg sjøl.

- I boksing skjer ting så fort at du ofte ikke rekker å tenke.

Men - og dette er viktig for Hansvoll:

- Gjennom Harald Skogs (treneren) enkle filosofi har jeg lært meg å ta tingene på en helt annen måte. Han har fått meg til å skjønne at det må knallhard trening til hver eneste dag. Og sjøl om jeg er et B-menneske som går på gymmen klokka 15.00 og ikke løper før elleve på kvelden, blir det på en helt annen måte nå.

- Jeg har fått tilbake lysten igjen. Det er gøy å bokse.

Likevel:

- JEG SER IKKE UT OVER denne kampen. Det har jeg aldri gjort, og kommer aldri til å gjøre det. Derfor er det hypotetisk for meg å snakke om en eventuell EM- eller VM-kamp hvis jeg vinner. Sjøl om jeg vet at tilbudene ligger der.

Men alle boksere snakker jo høyt. De skal gjøre det. De skal snakke om millioner, slå huet ned i magan på motstanderen og lage støy rundt seg. Akkurat slik Team Klemetsen er eksperter på. Til alles fornøyelse.

- Det er ikke meg, sier Thomas Hansvoll. - Jeg er en helt ordinær østkantgutt fra Bjerke. Som liker travsport sjøl om jeg ikke har spilt så mye. Det har jeg aldri hatt penger til.

- Hva lever du av?

- Godt spørsmål. Man kan jo nesten ikke leve av dette. Det går fra hånd til munn.

- Men pengene er målet?

- Er det så mye penger, da? Foreløpig har i hvert fall ikke jeg sett noe til det. Og jeg vet ikke engang hva jeg får for denne kampen mot Ole. Jeg håper bare Mogens Palle hoster opp såpass at jeg ikke sitter igjen med tap.

- Hvordan kan du ta en jobb uten å vite hva lønna er?

- Fordi jeg ville ha kampen - jeg vil vise meg fra min beste side. Og så har Mogens vært opptatt med stevner og rettssaker. Det er for dårlig, og min feil. Jeg overlater minst mulig til andre.

KORT FORTALT: Thomas Hansvoll minner ikke om en proffbokser. Ikke når han snakker, og ikke når han går. Men når han smiler får du et lite glimt av pugilistisk forfengelighet etter et treningsuhell for fire år siden.

Gulltanna! Maken til Tysons!

- Det er ikke bare jeg som har gulltann, da. Men da jeg gjorde det, syntes jeg det var litt tøft, og at jeg hadde lov fordi jeg var proffbokser.

- For det er litt proffboksing-image over det, jeg innrømmer det. Men jeg regner med at jeg kommer til å bytte den ut etter hvert.

Greit. Men hvordan føles det å få en midt på gulltanna, eller litt skrått på kjakan, der motstanderens ultimate knockout-blink alltid finnes?

- Når du har fått noen av dem, er det omtrent som å være dritings. Likevel går det på rutine. Og dermed blir det en treningsak. Man lærer seg å holde fokus i harde tak.

Og hardt blir det i kveld - mot Ole Klemetsen. Det er Thomas Hansvoll overbevist om. Men hva ser en bokser i sin smertefulle ensomhet der oppe i ringen? Vel å merke når han er klar nok i toppen til å se noe i det hele tatt?

- DU LETER ETTER ÅPNINGER, sier Thomas Hansvoll. - Og grimaser og ansiktsuttrykk hos motstanderen. Hvilket betyr at alle små rykk og napp i ansiktet er viktige. De betyr normalt at noe er på vei.

- Hvorfor vinner du?

- Jeg går med høyrehanda først - det er en fordel. I tillegg er min boksestil bedre og mer skolert. Og derfor også mer effektiv.

I kveld har han muligheten.

26. juni blir Thomas Hansvoll 27 år. Og til høsten kan det altså bli en skikkelig tittelkamp.

Hvis han gidder.