- Jeg var lei

Om to uker er Roar Strand (29) tilbake på banen etter tre måneder på skadelista. Lut lei fotball la han seg på operasjonsbordet 11. mai. - Jeg trengte pausen etter fem år nesten uten hvile, sier han.

To akillesoperasjoner på en måned er marerittet for fotballspillere flest. Ikke for Roar Strand. Han har savnet fritid helt siden Rosenborg kom med i Mesterligaen i 1995. Siden har det gått uker og måneder mellom frihelgene. Før VM i fjor kom han med i landslagsdiskusjonen igjen. Da ble det enda travlere.

- De siste par åra har det gått i ett med Rosenborg og landslaget. Jeg måtte få igjen lysta, sier Roar, som var nedkjørt, trøtt og umotivert i vår.

- Jeg var lei fotball. Det hadde gått tungt på trening en periode, sier Roar.

Familiemann

I sommer har Roar hatt treningsforbud. Kona Hege og døtrene Vibeke og Nina har fått mer oppmerksomhet enn de er vant med. Faktisk i meste laget.

- Jeg har tatt meg av familien. Nå håper de snart jeg begynner å spille fotball igjen, sier Roar.

Det håper han sjøl også. Under ankeloperasjonen 11. mai fjernet han brusk og annet rask rundt hælsenen. Alt gikk bra, og han begynte å trene for tidlig. Det endte med infeksjon, bakterieinvasjon, høy feber, intravenøs penicillinkur og til slutt ny operasjon. Først for to uker siden begynte Roar så vidt å røre på seg igjen - på sykkelsetet.

- Etter pausen tror jeg det blir lettere å gire meg opp igjen, sier han.

Over helga begynner Roar å jogge. Ei uke etter det blir det lett trening med ball. Midt i august regner han med å være spilleklar. Men han aner ikke når formen kommer.

Lettrent

- Jeg har aldri vært langtidsskadd før. Håper å være i form til Mesterligaen starter. Jeg er ganske lettrent, sier han.

Det kan han være glad for.

- Jeg må trene dobbelt så mye som de andre for å nå dem igjen.

- Hvilken spiller anbefaler du Rosenborg som erstatter for Runar Berg?

- Han bør ikke være så veldig god. Da klarer kanskje jeg også å spille meg inn igjen, ler Roar.