«Jeg vil så gjerne gå fort på ski igjen»

Når Bjørn Dæhlie innkaller til pressekonferanse, skvetter alle.

Selv om han ikke har gått et skirenn på år og dag var oppmøtet formidabelt på Toppidrettssenteret. Selv om Bjørn bare skulle fortelle det alle egentlig visste: Han sliter fortsatt med ryggen og kan ikke gå skirenn. Enda. Før pressekonferansen i går ble det spekulert på om Bjørn ville proklamere sin endelige abdisjon fra skitronen. En påstand samtlige Bjørn-kjennere fnøs av. De som virkelig har fått sjansen til å komme innpå Bjørn Dæhlie, vet at det innerst inne er skiløper han er, og at han ikke legger opp før han mister en arm eller et bein.

Viljen bestemmer

Visst går businessen så det suser, TV-karrieren og foredrags-virksomheten er både morsom og tar tid, men: Verken penger eller morsomme hobbysysler kan noen gang konkurrere med Bjørns innerste vilje. Og den er å gå fort på ski igjen. Like fort som før, gjerne enda fortere. Derfor nekter han å gi seg nå, selv om han kanskje burde ha gjort det. I stedet gir han seg selv noen nye måneder for å bli frisk nok til å starte slitet som skal føre ham helt til topps på seierspallen i Salt Lake City om et drøyt år. Bjørn sa i går at han ikke ville konkurrere før tidligst i mars. - Det er riktig at jeg ikke trenger å fortsette karrieren. Jeg har økonomisk trygghet, ingen sponsorer som presser meg, egentlig har jeg ikke noe å bevise heller.

- Jeg har frihet til å velge. Og jeg velger å fortsette. Fordi jeg har så innmari lyst til å gå fort på ski igjen. Fordi følelsen av å vinne, løse oppgavene bedre enn de andre, er så ubeskrivelig god.

Siste frist

Men Bjørn innrømmer at strikken begynner å bli stram. Skal han vinne et OL-gull til, begynner det å haste med å komme i gang.

- Jeg må gå noen gode skirenn denne vinteren her skal jeg ha mulighet til å nå målet mitt. - Og om du ikke klarer det? - Nei, tja..., da er det vel over da.

HAN VIL, HAN VIL: Det blir helt sikkert ikke noe VM på Bjørn Dæhlie denne vinteren, men han har ikke gitt opp drømmen om OL-gull i Salt Lake City. Her kjemper han seg fram Dobbiaco desember 1998.