Som junior var Sissel Bjerkenås norgesmester i langrenn. På landslaget ble flere av lagvenninnene bedt om å gå ned i vekt. Men det var Sissel som slanket seg mest.

Det som skulle være en kamp om å vinne gull i skisporet, ble i stedet en kamp for å overleve.

- Min historie er til skrekk og advarsel. Det er derfor jeg vil vise disse bildene. Jeg unner ingen å gå gjennom alt det jeg har opplevd, sier Bjerkenås, som i dag er 61 år.

Hun orket nesten ingenting av fysisk aktivitet midt i 20-årene.

Å vaske gulvet gjorde juniornorgesmesteren i langrenn helt utslitt.

Når moroa startet for venninnene på en lørdagskveld, orket ikke Bjerkenås noe annet enn å legge seg i senga for å sove.

- Det er deprimerende når man er 25-30 år. Da har man følelsen av å ikke leve, men bare eksistere, forteller Bjerkenås.

- På denne tiden da vekta mi var så lav, klarte jeg knapt å gå opp ei trapp på grunn av manglende muskelmasse. Jeg kunne ikke ta toget, fordi jeg ikke klarte å ta trinnet opp fra perrongen og opp i vogna, erindrer hun.

«Lever hun i dag?»

Det spør flere av 80- og 90-tallets skihelter når de hører Sissel Bjerkenås' navn.