Jenta som løp i forveien

Når Grete Waitz fortsatt løper hver dag, blir hun stadig mindre sær. Mange har nemlig kommet etter.

BISLETT (Dagbladet):

DET ER LETT å fleipe med Grete Waitz sine treningsvaner. Som regel gjør hun det best selv. Det er ok å ha såpass selvinnsikt når hverdagen de siste tredve årene har startet med en løpetur litt etter klokka fem om morgenen. Da er det ikke helse i hvert skritt; det er bare sært.

Det var nettopp resultatene av denne selvdisiplinen som gjorde at alt fintfolket i New York Road Runners var på plass på Bislett for å hylle Grete i anledning 30-års jubileumet for hennes første maratonseier der i byen. Uten morgentreninger og alle de andre plagsomme hverdagsrutinene hadde det ikke blitt ni maratonseire i New York, verdensrekorder, VM-gull og den udiskutable historiske plassen som verdens første langdistansedronning. Alt sammen i en tid da resten av friidretten tøt over av dop.

Men uten resten av Gretes personlighet hadde denne markeringen knapt vært verdt en notis, og ingen hadde reist ens ærend fra New York til Oslo for å hylle en løper som la opp for 18 år siden.

NÅ KREVER en slik markering ettertanke. Ikke først og fremst fordi jenteandelen øker i norske mosjonsløp igjen og helgas Oslo Maraton arrangeres med omtrent 40 prosent jenter på startstreken. Mosjonsbølger har både rullet og forsvunnet i de årene som har gått siden Grete Waitz la opp som aktiv, men den grunnleggende utviklingen er ikke til å ta feil av:• I en befolkning som på fritida stadig blir mer fysisk aktive, trener flest jenter.

For Grete er det et langt større resultat enn rekken av egne triumfer.

DEN JENTA SOM satte ekstreme krav til seg selv er underlig nok blitt enda mer effektiv som inspirator enn som selvpisker. Da Grete seint på 1970-tallet utfordret seg selv på tampen av en vellykket karriere som mellomdistanseløper, utfordret hun også forestillingen om hvilken idrett jenter skulle drive og hva sport er godt for:

- Da jeg stod på startstreken til mitt første New York Maraton, var jeg overrasket over hvem jeg stod sammen med. Jeg var bare vant til å konkurrere med godt trente løpere, men her var alle typer mennesker. Hvordan kan så utrente folk prøve seg på maraton, tenkte jeg. Etterpå ble akkurat dette mangfoldige startfeltet en vekker for meg, sa Grete som takk til all rosen fra de amerikanske maratonarrangørene.

GÅR I GRETES FOTSPOR: I en befolkning som på fritida stadig blir mer fysisk aktive, trener flest jenter. For Grete Waitz er det et langt større resultat enn rekken av egne triumfer, skriver Esten O. Sæther. Foto: ERLEND AAS/SCANPIX
GÅR I GRETES FOTSPOR: I en befolkning som på fritida stadig blir mer fysisk aktive, trener flest jenter. For Grete Waitz er det et langt større resultat enn rekken av egne triumfer, skriver Esten O. Sæther. Foto: ERLEND AAS/SCANPIX Vis mer

For det som forandret Gretes syn på trening, forandret norsk idrettshverdag.

GRETE WAITZ har egentlig vært en snill pike av sin tid. OK; hun ble ikke den pianisten som mor og far ønsket, men hun gikk tekkelig inn i mønsteret som jenter den gang skulle drive idrett etter. Ikke for mye; ikke for hardt.

For Grete betydde det at hun løp sin første 800 meter langt opp i tenårene, og aldri tenkte på konsekvensen av det å bryte barrierer som maratonløper. Selv da det ble fart på karrieren etter den første New York-seieren i 1978, løp hun og ektemannen Jack om morgenen også fordi det var godt å ikke vekke oppstuss. Jenter skulle ikke trene så røft.

Seirene og oppmerksomheten endret alt. Snart ble den forsiktige læreren en trygg, omreisende global vekkelsespredikant for hva det betyr for hvert enkelt menneske å unne seg en daglig løpetur. Det rene kvinnearrangementet Grete Waitz-løpet fra 1984 ble brekkstangen i kampen for å lage sport på jenters premisser.

RESTEN ER ny norsk historie.

Da Grete sluttet med konkurranseløping, trente 60 prosent av norske jenter en eller flere ganger i uka. I dag er tallet imponerende 77 prosent. Nå trener langt flere kvinner enn menn regelmessig. Jentene passerte oss gutta i 1997, og forskjellen blir større hvert år.

Den sterke jenteframgangen har kommet i aldersgruppen 13 til 15 år. Den utviklingen faller sammen med en ny kjønnsbastion som er erobret. Akkurat som Grete Waitz gjorde det naturlig for jenter å løpe så langt de vil, har fotball, selve guttesport nummer en, blitt en akseptabel sport for tenåringsjenter.

På sikt gir slike aktivitetsendringer et annerledes og bedre samfunn. Som Mary Wittenberg, presidenten i New York Road Runners sa det ganske presist:

Jenta som løp i forveien

- Det har vært mange mestere med i vår maraton, men bare en mester blant mesterne. Grete Waitz er av den sjeldne type idrettsutøvere som helt forandrer selve spillet.

Det som engang var sært, er ganske enkelt blitt normalt.

FORLØPEREN: Grete Waitz, her fotografert under et stevne på Bislett stadion, løp i forveien. Mange fulgte etter.
NORMALISERTE DET SÆRE: Med Grete Waitz ble det normalt for norske jenter å mosjonere. Til helgen løper tusenvis av dem i Oslo Maraton.