GODE VENNINNER: Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Jessica Diggins har vært gode venninner i årevis. Nå er Diggins med det norske landslaget for første gang.<br>Foto: John Rasmussen / Dagbladet
GODE VENNINNER: Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Jessica Diggins har vært gode venninner i årevis. Nå er Diggins med det norske landslaget for første gang.
Foto: John Rasmussen / DagbladetVis mer

Jessica Diggins trener med det norske landslaget: Ga Johaug & Co bakoversveis

Jessica Diggins brukte tjue minutter på å fortelle hva hun og de andre amerikanske jentene gjør på treningsleir. De norske damene trodde nesten ikke det de hørte. 

SVARSTAD (Dagbladet): Hun stormet inn i langrennssirkuset med den sjokkerende sølvmedaljen på 10-kilometeren i Falun. Til tross for at hun tok VM-gull på teamsprinten i Val di Fiemme to år tidligere var det en bombe at Diggins og lagvenninna Caitlin Gregg klatret opp på pallen i Falun.

På pressekonferansen etter løpet så det nesten ut som om gullvinner Charlotte Kalla speidet etter de bortsmurte norske jentene.

- NORGE ER VELDIG FLINKE: Amerikanske Jessica Diggins, som tok et overraskende sølv under 10-kilometeren i Falun-VM, deler tankene sine om den norske dominansen og rekrutteringen av skiløpere i USA. Video: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Kalla kunne nesten ikke tro hun satt med Diggins og Gregg som medaljevinnere i et VM. Diggins ble småprovosert da Dagbladet spurte henne om den norske smørebommen.

- Jeg tenker ikke på de norske i det hele tatt, for de fleste gangene er det de som har gode ski. Og vet du hva? De sitter ikke her oppe og sier at det alltid er skiene som avgjør. Det er sånn det er i langrenn, og jeg vet at jeg hadde utrolig gode ski i dag. Jeg er skikkelig stolt av hele teamet vårt som ga meg sånne ski, som ga meg muligheten, for jeg vet at jeg var heldig med både skiene og forholdene i dag, men jeg utnyttet også muligheten. Jeg måtte fortsatt gå for livet her, og så syns jeg det er fint at Norge også deler pallplassene med oss, sa hun til Dagbladet da.

Ikke bare et blaff

Hjemme satt norske tv-seere og ble sjarmert i senk av den blide og sprudlende sølvvinneren, men forventet kanskje ikke å se så mye mer til henne i skisporet.

Den tanken var aldri i Jessicas hode. Den våren og høsten trente hun som aldri før, fast bestemt på å vise at VM-sølvet var mer enn enn norsk smørebom.

Fjorårets fem pallplasser i verdenscupen, med seieren i Toblach under Tour de Ski som det definitive høydepunktet, satte to streker under det svaret.

- Jeg tror nok mange lurte på om det bare var et blaff, at jeg bare kom til å ha det ene gode løpet. For meg var det viktig å bevise at, ja, kanskje er jeg bare en gjennomsnittlig amerikansk jente, men hvis du jobber skikkelig hardt er det mulig å gå veldig fort på ski. Og så tror jeg det var viktig for sporten å få noen andre på pallen. Jeg vet at det bekymrer folk at man allerede før rennene vet at det kommer til å være ti norske jenter i toppen, sier Diggins til Dagbladet.

På sitt første pressetreff med det norske landslaget er det hun som står igjen til siste slutt. Hun tar seg tid, forteller om den iboende reiselysten og hvor fantastisk det er å oppleve Norge om sommeren også.

Hun har akkurat gjennomført en tre timer lang løpetur i skogen.

- Det var en liten ære å bli invitert hit. Det er nok mange som vil trene med Norge, for det er de som er best. Da jeg fikk beskjed om at jeg fikk komme, booket jeg billetten samme dag, ler hun.

- Men det er veldig oppløftende å se at de ikke driver med noe hemmelig, at de trener akkurat som oss. De små forskjellene er hvordan de trener styrke, der er de mer skispesifikke enn det vi er i USA.

Drømmer om VM

Det Diggins ikke forteller oss er hvor mye mer tilrettelagt hverdagen er for de norske toppløperne. Hvor mye mer de må favne om som amerikanske verdenscupløpere.

- Hun hadde tjue minutter der hun pratet til de andre jentene, der hun fortalte hvordan hun trente og hva amerikanerne gjør. Der fortalte hun blant annet at de hadde tre fellestreninger i uka der de tok med seg barn og unge. For de må hjelpe amerikansk skisport og motivere de unge. Da satt løperne våre og så på hverandre. Tre ganger i uka syns de var mye. Det er det jo også, forsåvidt, men alt er så enkelt for dem. Det er liksom ikke noe problem, og det er noe de andre her kan lære noe av, forteller landslagstrener Roar Hjelmeset.

Når han nå har fått ansvaret for USAs beste langrennsløper i en ukes tid kan man godt skylde på ham om Diggins snyter de norske for VM-gullene i Lahti i februar.

På treningsleiren står Diggins på lik linje som de norske, det vil si at støtteapparatet filmer henne mens hun går på rulleski og går gjennom de tekniske detaljene med henne etter økta.

- Jeg tror de fleste syns det er bra at man kan bidra litt inn mot andre nasjoner og kan hjelpe litt. Om hun tar VM-gull i Lahti tror jeg hun hadde tatt det uavhengig av vår hjelp, smiler Hjelmeset da vi spør om han ikke er redd for å få kjeft om han lykkes med å trene Diggins bedre.

For Diggins lever drømmen om å klatre helt til topps en dag. Og gjerne allerede i Lahti.

- Kan du bli best i verden?

- Jeg aner ikke! Som alle her håper jeg jo å klare målet mitt om en medalje i VM, men alt jeg kan gjøre er å trene hardt hver eneste dag. Men det er en forskjell mellom å håpe og det å ha en realistisk forventning om å være med og kjempe om medaljene. Det har jeg nå.