GLAD I GODT KJØTT: Alberto Contador ble aldri trodd på at han fikk et forbudt doprelatert stoff i kroppen på grunn av forurenset kjøtt kameraten hans hentet fra Spania midt under Tour de France sommeren 2010. Det er den avgjørende forskjellen til Johaug-saken der dommerne i alle rettsinstansene trodde på Thereses forklaring om årsaken til den positive dopingprøven sist høst. FOTO:AFP/Jaime Reina.
GLAD I GODT KJØTT: Alberto Contador ble aldri trodd på at han fikk et forbudt doprelatert stoff i kroppen på grunn av forurenset kjøtt kameraten hans hentet fra Spania midt under Tour de France sommeren 2010. Det er den avgjørende forskjellen til Johaug-saken der dommerne i alle rettsinstansene trodde på Thereses forklaring om årsaken til den positive dopingprøven sist høst. FOTO:AFP/Jaime Reina.Vis mer

Johaug hadde 260 ganger mer dop i kroppen enn Contador

Jo, det ble funnet 260 ganger mindre dop hos Contador. Men hva så?

De medisinske ekspertene fortviler over den misvisende sammenligningen med Johaugs dopingprøve.

FORLEDEN bestemte Therese Johaug seg for ikke å anke dommen på 18 måneders utestengelse. Det var en riktig avgjørelse. Et effektivt internasjonalt rettsvern mot doping er avhengig av en tydelig siste instans. Derfor er slike dommer fra Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) juridisk sett knapt til å anke i det sivilrettslige systemet. Og langt viktigere for Therese:

  • Ingen i idrettens rettsapparat har noen gang tvilt på hennes forklaring om at hun ikke visste at leppesalven hun fikk inneholdt et anabolt stoff.

Johaug er altså aldri blitt beskyldt for å ha tatt noe stoff for å dope seg. Det i seg selv gjør selve den lille mengden av det forbudte stoffet clostebol som ble funnet i kroppen hennes ganske uinteressant. Og tittelen på en reportasje i Dagbladet sist vinter misvisende.

DEN tittelen fortalte at «Johaug hadde 260 ganger mer dop i kroppen enn Contador», og refererte til mengde clostebol funnet hos den norske langrennsløperen og mengde clenbuterol funnet hos den spanske stjernesyklisten Alberto Contador mens han var i ferd med å vinne Tour de France i 2010.

I dag går Norges ledende rettstoksiologer ut i Dagbladet for å rette opp den misforståelsen denne tittelen fortsatt skaper et halvt år etter at reportasjen ble publisert:

- Det de roter med her, er at de legger til grunn at medikamenter og legemidler flest doseres i samme mengde. Det er svært feilaktig. En dopingdose clostebol er ofte flere tusen ganger større enn en dopingdose clenbuterol, uttaler Tormod Bønes; tidligere sjef på Kripos-laboratoriet og rettssakkyndig, nå til Dagbladet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

.- Å si at, oi, Johaug hadde 260 ganger høyere dopingdose enn Contador, og dermed underforstått si at hun må ha brukt det til å fuske, gir ingen mening i denne sammenhengen, utover det å forsterke publikums inntrykk av at Therese Johaug forsettlig har fusket, påpeker han, og får full støtte fra kollegaene. Den mest kjente norske rettstoksiologen, professor Jørg Mørland, er tydelig på hvor skjevt denne saken er kommet ut

- Det er helt basalt i rettstoksikologien at man ikke sammenlikner ulike stoffer, forklarer Mørland.

DET ble da heller ikke gjort i selve reportasjen i Dagbladet, men inntrykket fra tittelen har festet seg hos de som neppe leste noe mer. Som for eksempel komikeren Johan Golden som nylig i moroprogrammet «Nytt på Nytt» , tilnærmet seriøst viste nettopp til at Therese Johaug virkelig måtte ha fått i seg mye forbudt stoff siden mengden var 260 ganger større enn den som ble funnet hos Alberto Contador.

Men i Dagblad-reportasjen var forholdet mellom mengde stoff ikke noe poeng. Den eneste felles referansen var at begge disse to funnene i seg selv var for små til å gi noen sportslig fordel der og da. Reportasjen viste nødvendigheten av å være åpen for at de fleste dopingsaker har nyanser.

Det er fortsatt svært viktig. Det sentrale etter at Johaug-saken nå er avsluttet, er å holde fast på forskjellen mellom nødvendige internasjonale rettslige reaksjoner på ubevisste regelbrudd og den seige kampen mot bevisst svindel.

Uansett straffelengde er det likevel en etisk avgrunn mellom disse to typene dopingsaker.

NETTOPP denne avgrunnen gjør det nødvendig å få korrigert det bildet som ble skapt gjennom denne misvisende tittelen. Det er som ekspertene forklarer i Dagbladet i dag ingen som helst faglig sammenheng mellom doseringene i de to sakene:

- Det er som å sammenligne alkohol med heroin, sier en av ekspertene. Desto mer feil å av oss å gi et slikt inntrykk.

For Alberto Contador ble ikke dømt i CAS på grunnlag av hvor mye clenbuterol som ble funnet i kroppen hans 21.juli 2010. Han fikk daværende maksimumsstraff på to års utestengelse for dette forbudte stoffet fordi dommerne mente at det var mer sannsynlig at han hadde fått i seg clenbuterol i et kosttilskudd enn at han helt uvitende hadde spist et forurenset kjøttstykke.

Mens utøverne i idrettsjussen har et svært strengt ansvar for bruk av kosttilskudd, kan deres egen såkalte «objektive skyld» falle bort når de har fått i seg forurenset mat. Det er et kjent problem for idrettsutøvere i land som Kina og Mexico, men sannsynligvis ikke i Spania.

SELVE dommen mot Contador er det all grunn til å studere. Der unngikk dommerne behendig å dømme den da allerede omdiskuterte spanjolen på grunnlag av det dopbelastede miljøet han tilhørte, all clenbuterol-bruken som på den tida preget straffesakene i syklingen, eller Contadors uavklarte rolle i den store bloddopingskandalen "Operasjon Puerto" som fortsatt ikke er rettslig konkludert i hjemlandet.

Det avgjørende for CAS-dommerne ble til slutt at stjernesyklisten ikke klarte å sannsynliggjøre sin egen teori om at det forbudte stoffet kom fra det spanske kjøttet han hadde fått fraktet de 15 milene fra Irun nord i Spania til Tour-hotellet sitt i Pau i Sør-Frankrike.

FORTSATT POPULÆR: Hjemme i Spania er Contador et sportsidol. Her med fans under årets Spania Rundt. FOTO: AFP/Jose Jordan
FORTSATT POPULÆR: Hjemme i Spania er Contador et sportsidol. Her med fans under årets Spania Rundt. FOTO: AFP/Jose Jordan Vis mer

Opprullingen av denne private kjøttimporten er forøvrig god lesning der vi får følge dopingdektektivene fra den lille slakterbutikken i Irun hvor Contadors kamerat kjøpte 3,2 kilo kalvemørbrand, via grossisten, så slakteriet og til slutt ved hjelp av øremerkingen helt til den gården som kalven kom fra.

Deretter fulgte den aller største matpraten i CAS om kalvene fra denne spanske gården virkelig var kraftige nok til å gi mørbrand av en slik størrelse som nasjonalhelten Alberto Contador forlangte den juliettermiddagen i 2010 mellom de harde etappene i Tour de France.

I SPØRSMÅLET om slaktervekta konkluderte CAS-dommerne til slutt i favør av kalvebonden som aldri tidligere hadde levert forurenset kjøtt til noen.

Den avgjørelsen framstår selv med dommernes middels faglig kunnskap om slakting som en mer presis dom enn det å vekte de ulike forbudte stoffene som ble funnet hos Therese Johaug og Alberto Contador.

Men så er det altså fortsatt forskjell på regelbrudd og svindel.