Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Joggepioneren Einar Christensen er død

Joggedressens far er død

En Dagblad-mann gjorde den grå joggedressen til et norsk kultplagg og løpeturen til nasjonal hverdag.

LIKE KUL SOM ROCKEY: En poster fra 1970-tallet forteller hva som skjedde etter Sylvester Stallones gjennombrudd i Rockey 1. En variant av treningsdrakten hans ble importert til Norge av Dagbladets Einar Christensen og ble i løpet av noen hektiske sommermåneder 1979 symbolet på den norske joggebølgen.
LIKE KUL SOM ROCKEY: En poster fra 1970-tallet forteller hva som skjedde etter Sylvester Stallones gjennombrudd i Rockey 1. En variant av treningsdrakten hans ble importert til Norge av Dagbladets Einar Christensen og ble i løpet av noen hektiske sommermåneder 1979 symbolet på den norske joggebølgen. Vis mer

DET absolutt hippe kan tilsynelatende oppstå ganske så tilfeldig. En smart ide, en timing som passer perfekt og masse flaks; så har du plutselig noe alle skal ha. Som en blytung, posete treningsdrakt i grå, klebrig bomull klar til din daglige løpetur.

Dette nye fenomenet; kalt «joggedress», ble mot alle odds det rette antrekket for trening midt i den mosjonsløpsbølgen som skylte over Norge seint på 1970-tallet.

Det fantes knapt noe mindre funksjonelt plagg å løpe rundt i, men slik ble det uansett:

  • Den grå, uformelige joggedressen erobret landet.

Først som mosjonistenes nye uniform; så som plagget som kledde det meste fra grilling på campingplassen til gatas hip hop.

Og alt dette begynte i Norge med Dagblad-mannen Einar Christensen.

DAGBLAD-MANN: Einar Christensen.
DAGBLAD-MANN: Einar Christensen. Vis mer

HAN døde nylig; 92 år gammel. Når Christensen begraves i dag fra Nordstrand kirke i Oslo, lever den sportskulturen han importerte. Det ble virkelig «idrett for alle» i Norge i løpet av de førti årene som fulgte etter at han bestilte de første pakkene med joggedresser fra Amerika.

Hvor omfattende det med trening skulle bli, kan Einar knapt ha ant. Da han sammen med den lille markedsgruppa i Dagbladet begynte å planlegge «jogging» som årets store reklamekampanje i 1979, hadde avisa allerede i noen år vært med på Osloløpet oppe på Ekeberg. Dette første spede forsøket var satt i gang av den driftige løpeklubben Vidar, studentidretten, Friidrettsforbundet og vår egen legendariske sportsredaktør Leif Isdal.

Mosjonsidretten var altså såvidt kommet til Norge samtidig som vårt eget ikon Grete Waitz gjennom folkefestene i New York Marathon fikk millioner av amerikanerne til å løpe. Hos oss var dette ennå for de spesielt interesserte. Drøyt seks hundre løpere startet i 1975; så noen til. Riktig stort ble ikke mosjonsløp før Einar og markedsfolka skjønte at det med trening måtte favne bredere.

Det måtte være for folk flest.

AKKURAT slik ble det den sommeren i kampanjen «Gå hjem og jogg». Dagbladet var tidas største løssalgsavis med markedsmakt til å forandre landet:

  • For første gang ble det å trene presentert som en mulighet for alle.

Trening var ikke lenger forbeholdt de som var med i idrettsklubbene. Det å ta vare på kroppen gjaldt flere enn idrettsfolket.

Det angikk hvem som helst. På samme vis som det snart ble naturlig for de fleste av oss å bruke ulike varianter av treningstøy på fritida.

Einar Christensens importstunt med Dagbladets grå joggedress ble her hjemme starten på en hel moteindustri som så år for år vokste fram til XXL og dagens overekspansjon og krise i sportsbransjen.

SÅNT klarsyn kom som en overraskelse også innad i Dagblad-redaksjonen. Redaktørene var splittet i troen på denne radikale reklameideen:

- Jeg har aldri sett en blid jogger, protesterte livsnyteren Jahn Otto Johansen som styrte redaksjonen i en slags maktbalanse med den journalistiske storoksen Arve Solstad.

De to tilhørte såvisst ikke idrettsbevegelsen, men Solstad skjønte mer hva en moderne populæravis kunne være. Einar Christensen fikk bestille sine grå joggedresser fra USA, kampanjen ble rullet ut og Dagbladet publiserte noe så aparte som daglige treningsprogram i spaltene.

NYBEGYNNERFEIL: Therese Johaug må lære av sine feil før Bislett Games, mener lillebror Karstein Johaug. Laget av Marte Nyløkken Helseth og Øyvind Godø. Dagbladet TV. Vis mer

Det var et oppsiktsvekkende PR-grep. Stuntet ble tidenes markedssuksess for oss. Den første forsendelsen av joggedresser til avishuset i Akersgata var utsolgt på et blunk, og nye tusener på tusener bestilt. Den sommeren skulle alle jogge og alle gå i joggedress.

Altså slik som de utenlandske heltene gjorde på film.

JEG spurte aldri Einar hvor påvirket han hadde vært av den første Rocky-filmen. Det ble for opplagt. I 1976 kom Sylvester Stallone som bokseren Rocky Balboa også inn i norsk kultur.

Denne Oscar-vinneren på lavbudsjett inneholdt en av filmhistoriens mest kjente joggescener. En gjennomtrent italiensk hingst ut av leiligheten på 1818 East Tusculum Street i Philadelphia med kroppen svøpt i grå bomull klar for morgenøkta. Lykkelig løpende gjennom denne amerikanske storbyen i trompettrøkket fra filmmelodien «Gonna fly now».

Det var en joggetur for framtida. Den gikk langs Schuylkill River, så med fartsøkning i tilnærmet hurtig film på kaikanten, før Sylvester spratt opp de 72 trappetrinnene mot Philadelphias kunstmuseum og løftet armene triumferende foran de greske søylene på museumsplassen.

DEN nye filmhelten Sylvester Stallone i morgensola på toppen av en våknende by, introduserte løpingens innerste glede for massene. Denne boksefilmen ble like mye en joggefilm; fulgt opp i rike land jorda rundt med tusenvis av joggere på morgentur slik som Rocky.

Siden har også Norge løpt. Den daglige treningen er blitt en selvfølge. Ikke slik at alle gjør det hver dag, men at det å trene er en mulighet for alle.

Mens den organiserte idrettsbevegelsen har vokst seg så stor at den samler nesten hele barnekull, har tanken om at det er bra å pleie din egen kropp vokst seg enda større. På disse drøyt førti årene er det å trene blitt alminneliggjort.

AT denne leken nå sjelden skjer i en tung, grå joggedress, er bokstavelig talt et «framskritt».

Men noen gikk altså foran.

Som Einar Christensen; joggedressens norske far.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!