FIKK ASTMAMEDISIN: Therese Johaug forteller at hun har fått astmamedisin, uten at hun har astma. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
FIKK ASTMAMEDISIN: Therese Johaug forteller at hun har fått astmamedisin, uten at hun har astma. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Astmafrisk Therese Johaug forteller:

Johaug fikk astmamedisin: - Jeg har hatt luftveisinfeksjon

- Om det er relevant å skrive ut astmamedisin til ikke-astmatikere er svaret ja og nei, sier lege.

(Dagbladet): Langrennsløper Therese Johaug (28) forteller i et intervju med Aftenposten at hun er blitt behandlet med astmamedisin, selv om hun ikke har astma.

- Jeg har ikke påvist astma, men det har vært enkelte tilfeller hvor jeg har hatt luftveisinfeksjon og har fått behandling av legene på laget. Det har også vært etter undersøkelser av professor Kai-Håkon Carlsen, sier Therese Johaug til avisa.

På spørsmål om det er astmamedisin hun har fått, svarer 28-åringen.

- Ja, det er det. Men jeg har fått behandling fordi jeg har vært syk. Det er slik man behandler denne typen sykdommer, sier Johaug.

Debatten om idrettsutøveres bruk av astmamedisin strekker seg mange tiår tilbake, men blusset for alvor opp da Martin Johnsrud Sundby i sommer ble utestengt i to måneder for brudd på antidopingreglementet. Sundby ble felt for feil bruk av astmamedisin.

I en e-post til Dagbladet svarer Bo Gleditsch, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet (NAAF), slik på vårt spørsmål om det er normal praksis å behandle mennesker med inhalasjonsmedisin dersom disse er syke, men astmafrie:

ASTMAFRISK: Therese Johaug. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
ASTMAFRISK: Therese Johaug. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Vis mer

«I vår verden brukes astmamedisin i hovedsak på mennesker med en astmadiagnose, men enkelte astmamedisiner kan også brukes på andre tilstander for å utvide lufteveiene. Dvs. at enkelte typer kan brukes ved kols, CF, emfysem, periode med luftveisplager (som for eksempel bronkiolitt, RS virus, allergi, etc.).»

På oppfølgingsspørsmål om en slik medisinbruk er mer forståelig innen toppidretten, ber Gleditsch oss søke svar hos toppidretten selv.

Samtidig: NAAF publiserte forrige uke en artikkel på sin egen hjemmeside, titulert «Astma og idrett». Her understreker de at det er forståelig at luftveisrelaterte behandlinger foregår på annerledes vis i toppidretten enn i det vanlige liv.

- Det fenomenet som diskuteres i mediene om dagen bør ikke sammenliknes direkte med vanlige menneskers astma. Vi håper alle ser og forstår denne avgjørende forskjellen, heter det i artikkelen.

I FARTA: Therese Johaug under Blinkfestivalen i Sandnes i sommer.  Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
I FARTA: Therese Johaug under Blinkfestivalen i Sandnes i sommer.  Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer

Ikke prestasjonsfremmende

I etterkant av Sundby-saken sto tidligere langrennsløper Siri Halle fram i VG og fortalte at hun, som landslagsløper på første halvdel av 1990-tallet, var blitt tilbudt astmamedisin av støtteapparatet sitt - selv om hun ikke var astmatiker.

I forrige uke brakte TV 2 nyheten om at dette også skal ha skjedd i nyere tid. Anonyme utøvere hevdet da at de var blitt tilbudt astmamedisin, selv om de var friske.

Kai-Håkon Carlsen er professor i lungesykdommer og allergi for barn. Han har i en årrekke jobbet tett på langrennsløperne.

Carlsen er klar på at bruk av astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende.

- For eksempel var det, etter det jeg husker, 985 utøvere som oppga at de benyttet astmamedisin foran lekene i Beijing. (sommer-OL, 2008, red.anm.) Det ville blitt mye papirarbeid vedrørende et trygt medikament uten bivirkninger. Det er ikke prestasjonsfremmende og kan ikke kalles doping, sier Carlsen til Dagbladet.

Ikke vanlig

Morten Nissen Melsom er spesialist i luftveissykdommer ved Glittreklinikken. Han sier imidlertid at det i det sivile liv ikke er vanlig å behandle pasienter med inhalator mot forkjølelse.

- Når pasienter behandles på denne måten er det hovedsakelig for astma eller bronkial hyperaktivitet. Da sitter problemet dypt og blir behandlet med astmamedisiner. Helt friske mennesker med forkjølelse får ikke slik behandling, konstaterer Melsom.

Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin, gir delvis støtte til Melsom. Men han sier at han godt kan skrive ut astmamedisin til sine pasienter uten en definitiv astmadiagnose.

- Om det er relevant å skrive ut astmamedisin til ikke-astmatikere er svaret ja og nei, svarer han litt kryptisk først.

Han forklarer:

- Kommer det en pasient til meg, og jeg lytter på vedkommende, og det piper i lungene, kan det være relevant å skrive ut en astmamedisin. Da dreier det seg eventuelt om en bronkial hyperaktivitet. Men de aller fleste som kommer til meg med forkjølelse får ikke utskrevet en slik medisinering.

Brelin forteller at astmamedisiner er stort sett trygge medisiner.

- De er ganske frie for bivirkninger. Langtidsbruk av Ventoline påvirker ikke slimhinnene. Kortisonholdige preparater kan over lang tids bruk ha en viss påvirkning på slimhinnene, forklarer Brelin.

Det var den medisinske siden.

Om den etiske, om at friske utøvere angivelig tilbys astmamedisin, har han følgende å tilføye:

- Friske folk har ikke behov for medisin. Det er heller ingen forebyggende effekt i å ta astmamedisin for friske personer. Da kan man stille spørsmålet om det er et ytelsesforbedrende formål. For det åpner jo lungene, sier Petter Brelin.