ÅPEN HØRING: Therese Johaugs åpne høring for et uavhengig domspanel har blitt et sterkt argument  i den svenske debatten om å skille idrettsbevegelsen fra etterforskningen og straffeforfølgingen i dopingsaker.  FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet.
ÅPEN HØRING: Therese Johaugs åpne høring for et uavhengig domspanel har blitt et sterkt argument  i den svenske debatten om å skille idrettsbevegelsen fra etterforskningen og straffeforfølgingen i dopingsaker.  FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet.Vis mer

Therese Johaug dopingsak:

Johaug-saken skal overbevise svenskene: - Se på Norge!

Får også Sverige endelig sin egen uavhengig dopingkontroll?

THERESE JOHAUG har havnet midt i en viktig debatt i Sverige om hvordan nabolandet endelig kan få stablet på beina en uavhengig dopingkontroll. Mens resten av Europa har tatt kampen mot dopingbruk såpass alvorlig at nesten alle landene har opprettet uavhengige nasjonale antidoping-organisasjoner; såkalte NADO, tviholder svensk idrett på retten til både å etterforske og dømme seg selv.

Dette er en tvilsom praksis antidopingbevegelsen forsøker å avskaffe over hele verden, og ordningen rimer ikke med svenskenes ellers korrekte oppfatning av egen høye dopingmoral.

Likevel har ledelsen i Riksidrottsforbundet gitt beskjed om at de nå kommer til å stemme mot et forslag fra svensk friidrett om å opprette et uavhengig Anti- Doping Sverige.

Den litt orginale begrunnelsen er at en slik forbedret kontroll blir for dyrt.

SPØRSMÅLET skal behandles på det svenske idrettstinget i neste måned, og forkjemperne for en uavhengig og mer troverdig dopingkontroll argumenterer med Johaug-saken for å vise at dette gjelder mer enn hvem som skal betale regningen:

Se på Norge. Jeg tror ikke det hadde vært så bra for norsk idrett om den selv skulle ha dømt Therese Johaug, sier Arne Ljungqvist (86), svenskenes verdenskjente dopingjeger som gjennom årtier har sittet i sentrale medisinske posisjoner både i den internasjonale olympiske komite (IOC) og Verdens Antidopingbyrå (WADA).

Arne Ljungqvist var forøvrig tidlig ute og karakteriserte Johaugs forklaring som «høyst troverdig»samtidig som han nylig mente at dommen bare burde bli en reprimande i stedet for den 13 måneders utestengelsen fra det norske dopingpanelet som det internasjonale skiforbundet (FIS) seinere anket til Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS).

Her er poenget imidlertid ikke Johaug-sakens faktiske innhold, men selve prinsippene for rettergangen. Ljungqvist har sammen med svensk friidrett og opposisjonen i Riksdagen presset på for at Sverige skal innføre den samme uavhengige dopingkontrollen som Norge fikk allerede i 2003.

HELT siden nyheten om Johaugs positive dopingprøve kom i fjor høst, har den norske skihelten preget svensk sportsdebatt nesten mer enn vår egen. Spørsmålet om hennes skyld eller uskyld har splittet Sverige i to , men her er det en sak som det egentlig burde være enkelt å samle seg om.

Det er vanskelig å argumentere mot at en uavhengig dopkontroll vil gi idretten bedre troverdighet. Svensk idretts mangel på et eget fritt nasjonalt antidopingbyrå står i hvert fall i grell kontrast til den fordømmende skråsikkerheten som har preget deler av den svenske idrettsledelsen i spørsmålet om norske dopingsaker.

DERFOR har den svenske idrettsministeren Gabriel Wiktström ironisk nok allerede bundet seg til å få innført en slik uavhengighet i hjemlandet. På Europarådets møte for sportsministere i fjor høst stemte Sverige for en resolusjon der hvert land forpliktet seg til å sikre en uavhengig nasjonal dopingkontroll.

Riktignok er det spesielle svenske unntaket tidligere blitt akseptert av Verdens Antidopingbyrå (WADA), men det er altså stikk i strid med det omfattende internasjonale arbeidet som nå blir gjort for å styrke en fri gjennomføring av jakten på doperne. Seinest i februar kom Europarådets overvåkingskommisjon for antidopingarbeidet med en ny henvendelse til alle europeiske land om å trygge en fullt ut uavhengig kontroll og straffeprosess på sin hjemmebane gjennom et frittstående og juridisk kompetent NADO.

ALT dette vet selvsagt idrettsministeren, og han ønsker å få opprettet et selvstendig nasjonalt dopingbyrå utenfor den svenske idrettsbevegelsen. Han vil imidlertid at idretten skal forstå nødvendigheten av en slik reform:

- Rent formelt kan staten ta et initiativ gjennom lovendringer, men det er ønskelig at idretten selv er med på prosessen, sier Wikstrøm til avisa Dagens Nyheter.

Det i seg selv er en interessant tilnærming i forhold til den pågående norske debatten om hvem som skal bestemme over idrettsbevegelsen. Hos oss understreker kulturminister Linda Hofstad Helleland tidvis at det er hun som har har det avgjørende ordet når det gjelder de viktigste spørsmålene i norsk idrett.

HOS svenskene blir det derimot idretten som fortsatt både etterforsker og dømmer sine egne så lenge et flertall av særforbundene foretrekker at bukken passer havresekken. At legendariske Arne Ljungqvist mener dette systemet gjør Sverige til et B-land i dopingkontroll, har foreløpig ikke gjort nok inntrykk på idrettslederne.

Da spørs det om den faglig sterke og åpne norske domsprosessen mot Therese Johaug har kraft nok til å overbevise også svensk idrett om at bare uavhengige politi -og domsmyndigheter gir dopingjakten den nødvendige troverdigheten.

FOTNOTE: Dagbladet har tidligere avslørt at svensk idrett også mangler prøvene som gir grunnlag for de såkalte blodpassene. Dette systemet var et sentralt argument for de uavhengige norske påtalemyndighetene som gjennom sine undersøkelser fastslo at Therese Johaugs forklaring var troverdig. Hennes blodpass går mange år tilbake i karrieren og viser at hun hele tida har hatt helt normale blodverdier.