STORT ØYEBLIKK, STORE FOTBALLMENN: Egil Drillo Olsen - vinner i 1992 - delte ut Kniksens Hederspris 2018 til Kjetil Rekdal. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
STORT ØYEBLIKK, STORE FOTBALLMENN: Egil Drillo Olsen - vinner i 1992 - delte ut Kniksens Hederspris 2018 til Kjetil Rekdal. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpixVis mer

Kniksenprisen

John Arne Riise og John Carew gambler med Kniksens Hederspris, Ada Hegerberg velger den bort

Kniksenprisens framtid har verdige kandidater som ekskluderer seg selv. Det er trist både for utmerkelsen og de det gjelder.

DA KJETIL REKDAL fikk den høythengende Kniksens Hederspris søndag kveld – utmerkelsen over alle utmerkelser i norsk fotball – var det en korrekt, fortjent og meget godt timet tildeling.

Man kan, gitt Rekdals prestasjoner og innsats for norsk fotball gjennom pluss 30 år, selvfølgelig mene han burde fått den før.

Det viktigste er likevel at han har fått den.

KNIKSENPRISEN BLE I sin tid innført av Norsk Toppfotball og var fra 1991 til 2013 en pris/kåring til norske fotballspillere, trenere, dommere og ledere. Tre år – 2005, 2006 og 2013 – ble den ikke utdelt. Den begynte som en avstemning på kandidater, men ble etter hvert en pris som tildeles av styret i NTF.

Hedersprisens vinnere så langt er som følger:

  • 1991 Terje Kojedal, Sverre Brandhaug
  • 1992 Drillo, Per Egil Ahlsen
  • 1993 Kvinnelandslaget ved Heidi Støre og Even Pellerud
  • 1994 Per Ravn Omdal, Rune Bratseth
  • 1995 Ola By Rise
  • 1996 Erik Thorstvedt
  • 1997 Rosenborg BK ved Nils Arne Eggen
  • 1998 Rune Pedersen
  • 1999 Nils Johan Semb, Jostein Flo
  • 2000 Mini Jakobsen, Kvinnelandslaget ved Gøril Kringen
  • 2001 Bent Skammelsrud, Roar Strand
  • 2002 Nils Arne Eggen
  • 2003 Per Ravn Omdal
  • 2004 Henning Berg og Hege Riise
  • 2007 Ole Gunnar Solskjær
  • 2008 Ronny Johnsen
  • 2009 Karen Espelund
  • 2010 Terje Hauge
  • 2011 Sigurd Rushfeldt
  • 2012 Nils Skutle
  • 2014 Boye Skistad
  • 2015 Frode Johnsen
  • 2016 Daniel Berg Hestad
  • 2017 Åge Hareide
  • 2018 Kjetil Rekdal

DEN FØRSTE MAN savner, og som i alle fotballsammenhenger kvalifiserer til prisen, er John Arne Riise. 110 landskamper, Monaco, Liverpool (Champions League-vinner), Roma og Fulham er en karriere som lyser. Men fordi han trår enerettsmodellen og Norsk Tipping på tærne – norsk idretts beste venn – er han persona non grata.

Gjennom jobben han gjør for et av de utenlandske gamblingselskapene spenner John Arne Riise bein på sitt eget kandidatur.

DET SAMME GJØR John Carew. 91 landskamper sammen med Valencia (Champions League-finale), Roma, Besiktas, Lyon, Aston Villa, Stoke og West Ham holder også vann i norsk sammenheng. Det er rett og slett fenomenalt. Men akkurat som Riise har Carew solgt navnet sitt til et selskap som ikke tjener norsk idretts og norsk fotballs interesser.

Synd, men sant.

Synd for Kniksenprisen.

De hadde begge vært verdig vinnere.

ADA HEGERBERG HAR allerede som 23-åring en merittliste som matcher kriteriene. 66 landskamper (38 scoringer), tre Champions League-trofeer og toppscorertitler alle steder det spretter fotballer, er det ingen som kan matche. Men landslagsnekten, uavhengig av årsak og ansvarsfordeling, taler imot.

Du æres ikke med en hederspris når du sier nei til Norge.

Det er ikke sånn det virker.

Det går ikke.

TENKER MAN 2019 er det dessverre ikke mange åpenbare kandidater. Du har selvfølgelig Brede Hangeland, også han med 91 kamper for Norge, mange av dem som kaptein. Ståle Solbakken må nok vente til han kommer hjem og får suksess med Norge. Og da står du igjen med håp om at A-landslagene våre kan gjøre noe i 2019 – at gutta kvalifiserer seg til EM 2020 eller jentene tar medalje i Frankrike-VM neste sommer – Kniksen hadde blitt glad for det.

Eller Sarpsborg da, om de går videre til sluttspillet i Europa League.