BEGRENSET TRENINGSGRUNNLAG: John Carew spilte ikke den siste landskampen mot Litauen på grunn av begrenset treningsgrunnlag.   Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet.
BEGRENSET TRENINGSGRUNNLAG: John Carew spilte ikke den siste landskampen mot Litauen på grunn av begrenset treningsgrunnlag. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet.Vis mer

John Carew er lei seg - det får NFF ta på sin kappe

Språk kan føre til så mangt når presisjonsnivået på bokstavene er på nivå med Norges presisjonsnivå på pasningene. Det er ikke min skyld.

CANNES — onsdag 15. juni

MIDT I DAVID SEDARIS sin briljante "Me talk pretty one day" — en bok som blant mye ellevill humor også handler om de mange problemene og fallgruvene rundt det å lære seg fransk — ringer fotballandslagets medierådgiver Jon Mørland og sier at John Carew er trist og lei seg over noe jeg skrev i Dagbladet for en uke sdien, dagen etter den forferdelige landskampen mot Litauen.

- JOHN ER LEI seg og føler seg litt uthengt over at du omtalte han som den "utstøtte spissen", forklarer Mørland.

- Javel, svarer jeg.

- OG I AVSNITTET der du skriver (Mørland siterer) - "I pausen satt jeg med følelsen av at Drillo burde sendt hjem flere da han mandag tok grep og straffet John Carew for dårlige holdninger i treningsarbeidet. Ikke fordi andre spillere hadde problemer med den fysiske biten, men fordi sesongen så åpenbart var over for mange av dem" — mener John det er veldig feil framstilt.

- Javel, svarer jeg igjen.

- For det var ikke det som skjedde, sier Mørland - John ble ikke sendt hjem.

- Neivel, svarer jeg.

- NEI, DET VAR John  som selv gikk til Thor Einar Andersen (landslagslegen) og sa at treningsgrunnlaget hans, på grunn av en hel sesong med ryggproblemer, var for dårlig til å tåle en ny kamp tre dager etter den forrige. Han ble altså ikke sendt hjem. Det var John som ba om det selv.

Og da ble jeg nesten stum.

FOR VAR DET ikke Norges Fotballforbund som i to brutale setninger leverte en pressemelding som fortalte at John Carew var sendt hjem på grunn av "begrenset treningsgrunnlag"?

VAR DET IKKE Drillo og NFF som trodde at han trente med Vålerenga da han valgte å bli igjen hjemme i London den siste uka før samlinga?

OG ER DET ikke et faktum at John Carew var frisk de siste ukene inn mot Portugal-kampen og derfor burde brukt den lille tida han hadde til rådighet til om mulig å presse fram en liten formtopp før den skjebnesvangre lørdagskvelden i Lisboa?

Hvis svarene er nei bøyer jeg meg i støvet.

Hvis ja oppfordrer jeg NFF til å gjøre noe med presisjonsnivået i kommunikasjonen sin.

JOHN CAREW ER altså lei seg. Og det er fint. Det betyr nemlig at han bryr seg. Når John ikke liker at han kom dårlig ut av Portugal-kampen og en aviskommentar som handlet om en kamp han ikke spilte, betyr det at han ønsker mer spilletid for Norge. Og ingenting bør glede Drillo mer enn at John Carew nå tar ferie med såret stolthet.

Det betyr at sjansene er store for at John kommer tilbake i godt gammalt slag når nye EM-poeng skal deles ut i september.

Og det trenger vi.

DET ER TO måter å skrive en pressemelding på. Den ene er pinlig korrekt. Den andre fører til misforståelser som de Jon Mørland nå har påpekt. Det er litt som å prøve å lære seg fransk. Og da tenker jeg ikke bare på de meningsløse verbene og det faktum at jeg kan prestere å si "Takk for vi  — hører dere igjen i går" når jeg går fra stranda. Substantivene er tunge de også.

I NORGE HAR vi tre kjønn. I Frankrike har de bare to. Likevel er det ett for mye. Og den største snubletråden av dem alle, fordi franskmennene bare venter på at du skal gjøre feil, er at substantivenes kjønn reflekterer både artikkelen og adjektivet.  Så når boka jeg leser påpeker at et levende hunnkjønn legger egg så forteller det franske språks faktum at ei høne er hankjønn.

Og at vagina eksempelvis også  er hankjønn.

Mens maskulinitet er hunkjønn!

 KJØRER DU FLERTALLSFORMEN styrer du klar av alle farer. Da slipper du å drite deg ut. Da eliminerer du vekk muligheten for å høres ut som en som sier "jeg vil ha et melon, sil vouz plais. Utsolgt, ja — da tar jeg ei fersken. Eller ei paprika — jeg skal lage salat skjønner du — og gjerne et agurk, en salathode, og ei broccoli. Men med flertallsformen — som ikke bryr seg om substantivets kjønn i det hele tatt - risikerer du imidlertid å ende opp med mye mer enn det du trenger.

 Når du bestiller øl er det ingen stor skandale om du får to eller flere.

Trenger du en brødrister er det verre.

 NFF HAR SIKKERT folk som kan sine franske substantiv. På Ullevaal er det andre språkproblemer som gjelder. Og jeg foreslår at neste gang man sender ut en pressmelding så uttrykker man seg på en måte som forteller hvordan man ønsker å kommunisere situasjonen.

Og ikke hvordan den egentlig er.