Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

José Mourinho tåler mindre og mindre motgang. Det kan ødelegge Chelseas sesong

Morten P. kommenterer.

SUTREGURI: Hvis ikke José Mourinho stopper sutringa, kan det ta knekken på Chelseas sesong, mener Morten P. Foto: AFP PHOTO / GLYN KIRK / NTB Scanpix
SUTREGURI: Hvis ikke José Mourinho stopper sutringa, kan det ta knekken på Chelseas sesong, mener Morten P. Foto: AFP PHOTO / GLYN KIRK / NTB Scanpix Vis mer

(Dagbladet): DET ER GREIT å henge med geipen etter å ha blitt rundjult på White Hart Lane, men det er ikke det som er José Mourinhos problem. Han har i løpet av jula gjort sin forurettede tilnærming til en slags kronisk tilstand.

Og i et slikt humør blir selvfølgelig en flere dager gammel dommerfeil i Southampton til et fjell av motgang når Frank Lampard av alle kommer inn og scorer seiersmålet for Manchester City mot Sunderland.

Slikt er knapt til å bære for portugiseren. Og han viser det så fort han får en mulighet.

HVORDAN JOSÉ MOURINHO finner det mulig å gjøre tabelltoppen til et vondt sted å være er for meg uforståelig. Selv om Frank Lampard — som ikke skulle vært i City fra begynnelsen av sesongen, og som i hvert fall ikke skulle vært der nå — har skaffet City to ekstra poeng.

Før kampen mot Tottenham var jo Premier League fortsatt hans å vinne. Men likevel var han mest opptatt av alle mot meg, dem mot oss, konspirasjoner, juks og dommerfanteri.

Som om formålsparagrafen ved 38 mannjevninger over 90 minutter fra august til mai handler om å sørge for at Chelsea ikke vinner tittelen.

PÅ VEI INN i det nye året er det dødt løp mellom Chelsea og Manchester City. Lagene har like mange poeng (46). Og målforskjellen er dønn lik (44-19).

Men om José Mourinho ikke snart finner tilbake gleden og den rette kampånden er jeg redd ligatittelen i mai er hans å tape.

Det siste Chelsea trenger nå er nemlig enda mer manager-sutring.

ETTER EDEN HAZARDS lettbeinte dans med Tottenham-forsvaret, den eksepsjonelle involveringen som åpnet for Diego Costas 14. mål for sesongen, hadde Chelsea full kontroll på White Hart Lane. Trodde de.

Først og fremst fordi strukturen var som den alltid er i Mourinho-lag, tilnærmet perfekt.

Dernest fordi det ikke var mulig å melde Harry Kanes personlige initiativ, ballbehandlende føtter og tunge avslutning fra pluss 25 meter (1—1).

Like lite som det var mulig å ane at Christian Eriksen og Nacer Chadli skulle åpne Chelsea-forsvaret med letthet i forkant av 2—1.

Men det gjorde de, fordi de er glitrende fotballspillere. Og fordi Tottenham er et godt fotballag ble det smått sensasjonelle 5—3.

JOSÉ MOURINHO har sine poenger. Fabregas-episoden mot Southampton i romjula er ett av dem.

Men poenget bak min kritikk er at han ikke slipper taket. Og går videre.

Han gjør det til noe mer enn det det er; en dommerfeil. Når avgjørelser går mot Chelsea handler det ikke om menneskelig feil eller dårlig dømming, ifølge Mourinho handler det om bevisst juks.

Det var derfor han brukte f-ordet mot fjerdedommeren på White Hart Lane, og det er derfor han kommer til å gjøre et festmåltid av straffesparket Chelsea ikke fikk da de ennå ledet 1—0.

 Å tro på konspirasjonsteorier er nemlig en tilstand. Og José Mourinho er for tiden hardt angrepet.