HER KOMMER NORGE:  Ruth Kasirye leder den norske OL-troppen inn til Beijnglekene 2008. FOTO:: Erik Johansen / SCANPIX.
HER KOMMER NORGE: Ruth Kasirye leder den norske OL-troppen inn til Beijnglekene 2008. FOTO:: Erik Johansen / SCANPIX.Vis mer

Juks i idrett er så norsk som det kan bli

Derfor gjelder det først og fremst å flagge for oss selv.

MENS den medisinske ekspertisen finner ut hvilken effekt hjertemedisinen meldonium kan ha for akutt behandling av malaria, kan vi andre avslutte diskusjonen om det med dop i idretten egentlig angår oss. Om noen fortsatt ikke har tatt poenget etter de siste årenes avsløringer i vår egen friidrett og sykling:

•• Det å suspendere en norsk OL-flaggbærer for juks bør holde.

Nettopp en slik forståelse av vår egen sårbarhet er også i lengden det eneste som holder for å bevare norsk idrett så ren som mulig.

DET gjør denne siste avsløringen av vektløfteren Ruth Kasirye til noe mer enn en trist personlig historie. Selv om hun gikk som flaggbærer for norsk idrett i sommer-OL i Beijing i 2008, er Ruth ingen sentral utøver. For oss driver hun med en marginal idrett med et maksimalt dopingproblem, og er i så måte lett å glemme når det er snakk om vårt eget forhold til juks. Men så lett går det altså ikke an å avfeie denne saken:

•• For hver av våre egne topputøvere som blir tatt, blir vi minnet på at det å ta forbudte snarveier ikke er noe som stoppes ved hjelp av landegrenser.

Det stoppes bare ved et bevisst forhold til at dårlig dømmekraft og lav moral er jevnt fordelt over hele kloden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik er også juks i idrett så norsk som det kan bli.

DERFOR er sportsinteresserte nordmenn flest det beste vernet for vår egen idrett. Så lenge det å bli avslørt for dopingbruk er det samme som et fatalt sosialt fall, sørger vi for en viss grad av beskyttelse. Det forklarer muligens at vi fortsatt står uten dopingsaker i de mest populære vinteridrettene, men det er ingen garanti. Noe slikt utstedes ikke i toppidrett.

Da blir det igjen avgjørende at de små miljøene rundt utøverne er like tydelige som den norske opinionen. Det skjedde ikke i Tysse-saken før London-OL i 2012. Først da norsk idretts egen sportsjef for sykkel ble avslørt noen måneder seinere, strammet idrettsbevegelsen inn sitt eget forsvar. Det var en unødvendig lærepenge.

lærer vi at ryktet om det kunstige stoffet meldoniums velsignelser frister over alt. Denne hjertemedisinen handles over og under disk i hele idrettsverdenen med merkenavnet «Mildronate». Skal vi tro de store omsetningstallene, har det aldri vært så omfattende hjertelidelser blant unge idrettsutøvere som det siste tiåret.

Eller kanskje skal vi heller tro på løftene som følger med legemiddelet på ett av utsalgsstedene på nettet der du får 40 tabletter for 411 kroner under den medisinske anvisningen at dette stoffet «forløser ditt intellektuelle og fysiske potensiale».

FORELØPIG har det i hvert fall utløst et skred at russiske og afrikanske dopingsaker etter at det internasjonale antidopingbyrået (WADA) plasser meldonium på forbudslista fra 1.januar, samt nye beskyldninger fra stormakten i øst om at dette forbudet bare er enda et forsøk fra vesten på å sverte Russland.

Vi skal ikke sverte noen. Selv uten en avslørt norsk flaggbærer burde det for lengst vært mulig å forstå at kampen mot doping starter med kampen for å holde vår egen idrett ren.

Det er på hjemmebane det gjelder å bruke riktig flagg. Både i styret i Norges Idrettsforbund, i Olympiatoppen, samt hos friidrett, sykkel og vektløfting. Ja, til og med når vi skal arrangere X Games i Oslo.