TIDENES TALENT: Julie Bonnevie-Svendsen, her sammen med Tora Berger og Solveig Rogstad på pallen, ble beskrevet som tidenes skiskyttertalent, enda mer komplett enn Liv Grete Skjelbreid. Så gikk det galt. Nå håper hun yngre utøverne kan lære av hennes erfaringer. Foto: NTB Scanpix
TIDENES TALENT: Julie Bonnevie-Svendsen, her sammen med Tora Berger og Solveig Rogstad på pallen, ble beskrevet som tidenes skiskyttertalent, enda mer komplett enn Liv Grete Skjelbreid. Så gikk det galt. Nå håper hun yngre utøverne kan lære av hennes erfaringer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vidunderbarnet Norge mistet: Julie Bonnevie-Svendsen

Julie var verdens største skiskyttertalent. Så ble hun borte

Julie Bonnevie-Svendsen ble beskrevet som tidenes største skiskyttertalent og satte flere aldersrekorder. Så gikk det galt. Nå håper den 31 år gamle ortopedingeniøren at norsk idrett tar lærdom av hennes erfaringer.

I serien om norsk kvinneidrett og det oppsiktsvekkende store avviket mellom herre- og kvinnegull i Norge, som byr på større ulikheter enn i noe annet land, har en rekke av Norges beste idrettsutøvere, trenere og ledere kommet med sitt syn på tematikken.

De kvinnelige idrettstalentene har vært og er der, men en sentral del av årsaken til det store kjønnsavviket, er at de norske idrettskvinnene har langt kortere karrierer enn herrene.

Eksempelvis ble Julie Bonnevie Svendsen beskrevet som verdens største skiskyttertalent - større enn Liv Grete Skjelbreid - men la opp 23 år gammel, til manges store overraskelse.

Annie Winquist var juniorverdensmester i super-G og et av verdens største talent, men la opp bare 21 år gammel.

Hilde Fenne ble juniorverdensmester på sprinten i 2012 og vant stafettgull i senior-VM i 2013 da hun seilte opp som framtidens store norske skiskytterstjerne sammen med jevngamle Johannes Thingnes Bø. I vår la hun opp, 24 år gammel.

Mona Løseth ble juniorverdensmester i storslalåm som tenåring og var blant verdens største alpintalenter, men la opp i en alder av 23 år.

FORSVANT: Julie Bonnevie-Svendsen, her fra VM i Pyeongchang 21 år gammel, var så stort talent at hun ble kastet inn i verdenscupen og på elitelandslaget i rekordung alder. Kort tid senere var eventyret over.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
FORSVANT: Julie Bonnevie-Svendsen, her fra VM i Pyeongchang 21 år gammel, var så stort talent at hun ble kastet inn i verdenscupen og på elitelandslaget i rekordung alder. Kort tid senere var eventyret over. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer

Lotte Smiseth Sejersted er også juniorverdensmester i alpint, men også hun måtte gi seg altfor tidlig, 26 år gammel.

Linda Grubben var i ferd med å bli verdens beste skiskytter med åtte verdenscupseirer, mange VM-medaljer og tok sitt første VM-gull i 2007 da hun valgte å legge opp på direkten, 28 år gammel.

Stina Hofgaard Nilsen slo gjennom og vant sin første verdenscupseier i storslalåm i januar 2002 og ble spådd å bli den neste norske alpindronngen i Dagbladet. Da var hun 22 år. To år etter verdenscupseieren og de jevnlige pallplasseringene la hun opp som 24-åring.

Også Solveig Rogstad som begynte virkelig å få fått på karrieren med sin første verdenscupseier i skiskyting i januar 2008, valgte å legge opp tre år seinere, fremdeles i 20-årene.

I langrennssporten valgte Martine Ek Hagen - med gull i både junior-VM, U23-VM og en 3. plass i verdenscupen som best - å legge opp på sin 27-årsdag i vår. Også Marthe Kristoffersen - som var verdens største talent sammen med Therese Johaug - la opp 27 år gammel.

I fotballverden valgte eksempelvis landslagskeeper Erika Skarbø å trekke seg på landslaget som 24-åring, selv om hun var nr. 1, før hun la opp året etter.

Hva skjedde med Norges Neuner?

Ingen historier er like og alle har sine grunner, men hvilke forhold i norsk idrett og det norske samfunnet er det som gjør at så mange store idrettstalenter på kvinnesiden gir seg så tidlig, der herrene forsetter til tross for langt svakere resultater?

Vi kan begynne med Julie Bonnevie-Svendsen.

Datidens Magdalena Neuner var norsk.

«Julie er tidenes største skiskyttertalent», var konklusjonen til Ola Lunde og daværende juniorlandslagstrener Kjell Ove Oftedal i VG i 2005.

«Fysisk er Julie enda bedre enn hva Liv Grete Skjelbreid var. Hun er også en glimrende skytter. Julie er den komplette skiskytter», sa Lunde.

Da var Julie Bonnevie-Svendsen fra Nittedal 18 år gammel og den yngste skiskytteren som ble tatt ut på elitelandslaget siden Ole Einar Bjørndalen.

I VM i Østersund slo hun til med en knallsterk 8. plass på sprinten, i en alder av 20 år.

Så ble det stille. Etter 2008/09-sesongen var hun knapt nok å se på startstrek.

Hvor ble hun egentlig av?

Hva var det som skjedde?

Bonnevie-Svendsens nye liv

I 2011 - etter noen sesonger omtrent uten å ha gått skirenn - la supertalentet endelig opp, bare 23 år gammel.

Julie Bonnevie-Svendsen har aldri forklart hva som faktisk skjedde og hva som gikk galt. I stedet har hun trukket seg helt vekk fra søkelyset. Men overfor Dagbladet åpner hun nå opp om de forholdene fra hennes karrierenedtur som forhåpentligvis framtidens talenter og norsk idrett kan ta lærdom av.

STAFETTSEIER: Julie Bonnevie-Svendsen var stortalentet som gikk seg rett inn på det norske stafettlaget som vant verdencupseier i Hochfilzen i 2008, sammen med Ann Kristin Aafedt Flatland, Solveig Rogstad og Tora Berger. REUTERS/Heinz-Peter Bader (AUSTRIA)
STAFETTSEIER: Julie Bonnevie-Svendsen var stortalentet som gikk seg rett inn på det norske stafettlaget som vant verdencupseier i Hochfilzen i 2008, sammen med Ann Kristin Aafedt Flatland, Solveig Rogstad og Tora Berger. REUTERS/Heinz-Peter Bader (AUSTRIA) Vis mer

Den nå 31 år gamle Julie Bonnevie-Svendsen jobber i dag som ortopediingeniør for Ortopediteknikk AS. Et helt nytt liv er startet for et av tidenes største skiskyttertalent.

- Årsaken til at jeg ga meg med skiskyting, var en utvikling som skjedde over tre-fire år. Der jeg på bakgrunn av gode fysiske og tekniske forutsetninger leverte brukbare resultater, hadde jeg likevel en totalbelastning som ikke gikk i pluss. Jeg brøt kroppen så langt ned at det til slutt ikke var helsemessig forsvarlig å satse mer på det tidspunktet, sier Bonnevie-Svendsen til Dagbladet.

- Jeg holdt døra åpen for å komme tilbake, men har måttet betale en dyr pris i etterkant for ikke å ta hensyn til kroppens signaler tidlig nok, forteller hun og lar det henge litt i lufta.

I dag er Bonnevie-Svendsen blitt 31 år. Hennes viktigste budskap handler om hvordan vi kan tilpasse forholdene best mulig til dagens unge og lovende jenter i norsk idrett, i lys av det hun selv erfarte da et enormt idrettstalent endte med en kort seniorkarriere.

- Det virker som at unødvendig mange må gå i de samme fellene før man finner sine egne grenser, sier hun.

Den reflekterte jenta fra Nittedal har mange tanker om tematikken, som hun synes er svært viktig.

- Ensomhet

Bonnevie-Svendsen peker på flere sentrale forhold for å hjelpe store kvinnelige talenter til å unngå at det bikker over. Hun trekker frem viktigheten av å ha kvinner i støtteapparatet, kontinuitet, godt miljø, riktig matching, verdier og holdninger, samt et forsvarlig medietrykk og levedyktig økonomi.

- Det er større sosiale miljøer blant gutter og herrer, og en større del av vennegjengen finnes innenfor idretten. Det er særlig viktig på junior- og seniornivå når mye tid dedikeres til idretten. Jeg tror mange jenter kan føle på ensomhet ved at man slites mellom det idretten krever av tid og dedikasjon, og at man kanskje har større deler av sitt sosiale miljø utenfor, sier det tidligere supertalentet i skiskyting til Dagbladet.

Hun fikk tidlig et stort press og medietrykk på seg, i kraft av det enorme talentet hun var i en periode hvor norsk kvinneskiskyting skrek etter nye profiler.

- Med tanke på at det er færre kvinneutøvere i toppen, kan det bli stort trykk fra media på enkeltpersoner, særlig ved et generasjonsskifte og svake resultater over tid eller i mesterskap. Jeg mener spesielt yngre utøvere bør skjermes litt bedre enn i dag, sier Bonnevie-Svendsen.

- Lønnssystemet kan være urettferdig

De økonomiske faktorene spiller også inn.

- Lønnssystemet kan være urettferdig, eksempelvis i form av at idretter med lav mediedekning eller der kvinneidretten historisk er stått svakere, som kvinnehopp. De får mindre mediedekning og vil dermed være mindre attraktiv å sponse og får dårlige økonomiske rammevilkår under landslagsnivå for å satse toppidrett.

- Den økonomisk utryggheten gjør kanskje at en del faller fra, og at miljøet blir mindre med lavere konkurranse blant de gjenværende som ønsker å satse? Det vil for så vidt gjelde begge kjønn, men jeg tror innen langrenn og skiskyting at det er flere privatsponsede lag for herreutøvere enn kvinneutøvere under landslagsnivå, sier Bonnevie-Svendsen.

Den tidligere skiskytteren tror også indre konflikter spiller inn.

- Jeg tror jenter og kvinner som presterer bra, ofte er pliktoppfyllende, samvittighetsfulle og kan oppleve konflikt mellom hva som kreves av seg selv innen idretten og hva kreftene og overskuddet strekker til ellers. Som 24-timersutøveren skal du sette deg selv først i alle prioriteringer, og det kan bli forventningspress ved at mange i støtteapparatet bruker mye tid og ressurser for at en selv skal lykkes.

- Bryter seg ned

Bonnevie-Svendsen mener rett fokus for å sikre kvinnenes balanse er essensielt.

- Det kreves et visst motorisk og fysisk anlegg for den idretten man vil satse i. Vi må finne talenter som ønsker å jobbe mot å nå sitt ytterste potensial og som evner å gjøre de harde prioriteringene som kreves på og utenfor idrettsarenaen. De må kunne presse seg selv fysisk og mentalt, og samtidig lære av feil og viktigst kjenne sin egen kropp og ha en bevissthet på hvor egne yttergrenser er. Utøveren må samtidig ha en robust helse, kropp og psyke som gir toleranse for fysiske og psykiske belastninger på lang sikt.

- Hvorfor er det utfordrende å være ung og talentfull idrettsutøver?

- Det er avgjørende at kroppen til jenter og unge kvinner er i balanse over tid og får utviklet seg normalt ved siden av mye og intensiv trening og stor totalbelastning i form av reiser, skole og andre forpliktelser. Å få den kabalen til helsemessig å gå i pluss i ung alder, er veldig krevende.

- Jeg tror også en del unge talenter bryter seg for mye ned ved å overbruke det som opprinnelig er styrker innen idretten, i form av stor motstandskraft, offensiv, positiv innstilling og høy smerteterskel/evne til å tyne kroppen.

Etterlyser kvinnelige trenere

Bonnevie-Svendsen mener viktigheten av kvinner i støtteapparatet er stor. Her er forbedringspotensialet enormt. Trener- og lederrollene i norsk idrett er svært mannsdominerte.

- Man må ha folk rundt seg som hjelper en å unngå å havne i dypeste fallgruvene på veien. Det er synd at så få kvinner som har vært i toppen, blir igjen i støtteapparat og bidrar inn i miljøet etter at de gir seg. Det virker som at unødvendig mange må gå i de samme fellene før man finner sine egne grenser. Ikke alle kommer tilbake fra dette eller får utviklingen de kunne hatt, sier den tidligere skiskytteren.

- Jenter er nok ofte ikke like direkte i kommunikasjonen. Det krever at treneren kjenner utøveren godt nok til å kunne lese og tolke signaler fra den enkelte. Jeg tror derfor kontinuitet på trener- og støtteapparatsiden er viktig, særlig i overgangsfasen fra junior til senior, som er sårbar.

Hun tror matching på for høyt nivå for tidlig også kan være en fallgruve. Selv debuterte hun tidlig i verdenscupen.

- Verdenscupen er ikke nødvendigvis et sted du bygger selvtillit og trygghet hvis ikke du har det i utgangspunktet. Ved siden av fysiske forutsetninger og resultater er modenhet og trygghet er ekstra viktig å vurdere når yngre jenter og kvinner skal debutere internasjonalt, mener Bonnevie-Svendsen.

- Hva er ditt beste råd til utøverne som havner i din situasjon i framtiden?

- Min viktigste oppfordring til yngre utøvere er å bli bevisst på seg selv, kjenne sin fysiske kapasitet og forstå hvordan kroppen og hodet henger sammen. Det er ikke alltid samsvar mellom høyt prestasjonsnivå, fysisk overskudd og mental balanse. Selv om man er i tøffe treningsperioder og i prinsippet bryter ned kroppen, må man kjenne etter om treningen faktisk absorberes, i form av restitusjonstid, søvnkvalitet, humør og muskulær status.

- Og de må tørre å sette grenser!