Kalddusj før OL

Etter to dagers blodslit er Olaf Tufte helt tom for krefter. Om elleve dager håper han å få gullmedaljen over hodet.

ÅRUNGEN (Dagbladet): Han orket knapt røre seg, og tømte vannbøtta over hodet isteden.

-  Nå er jeg jævlig sliten. Føler meg helt fucka i kroppen, sier Olaf Tufte.

I går ettermidag gikk han endelig på land etter fire treningsøkter som til sammen utgjør den såkalte «superkompen». I teorien handler det om å kjøre kroppen fullstendig tom noen dager før OL gjennom tre-fire økter knallharde intervaller med svært korte pauser - for så å bygge seg opp til toppformen med mat, drikke og hvile de kommende dagene.

I praksis handler det om et smertehelvete som gjør vondt helt ut i tannkjøttet.

Svetten rant i strie strømmer. For akklimatiseringens skyld gjorde det ingenting at blodslitet foregikk i solsteik og godt over 30 grader - ganske likt det som møter superroeren på Schinias Rostadion drøye to mil nordøst for Aten.

Lang rotur

For Olaf Tufte er nå alt rettet inn mot lørdag 21. august. Den morgenen ror han singelscullerfinale. For å forbedre sølvmedaljen han fikk med seg i dobbeltsculler i Sydney for fire år siden.

Han har trent så det holder.

I løpet av sesongen har 28-åringen lagt bak seg 500 000 rotak. Hvert tak går 10-11 meter. Det tilsvarer mer enn 5000 kilometer. Eller rundt regnet luftlinjedistansen Lindesnes-Nordkapp tur-retur.

-  Nå har jeg tyna ut det som var i kroppen, sier han.

-  Hva tenker du på når du ror?

-  Neste rotak.

-  Hva tenker du på når smertene er som verst?

-  Enten på å ha det vondt et annet sted, eller å la være å tenke. Det handler om å tørre å ha det vondt. Alle tåler å ha det vondt. Ingen dauer av det. Men disse øktene vi har hatt her nå, er noe av det verste vi har.

Vondest i sjela

-  Er det vondere i konkurranse?

-  Vanskelig spørsmål. I løp har jeg jo i tillegg et ganske høyt adrenalinnivå.

-  Hvor er det vondest?

-  I sjela di. Men smerte er bare et begrep. Alle tåler å ha det vondt. Det er ikke slutt før kroppen slutter å fungere.

-  Du kan spørre dem som fullførte Norseman Xtreme i helga om smerte (thriatlon med 3,8 km svømming i Hardangerfjorden til Eidfjord, 180 km sykling til Tessungdal og 42,2 km løping til toppen av Gaustadtoppen, red.anm). Flere av dem spydde før de hadde svømt en time. Da hadde de elleve timer igjen før de var ferdig.

God test

Sjøl har Tufte gått og gruet seg til superkompen i dager og uker.

-  Det er faktisk verre nå enn da jeg var yngre. Før var jeg så ung og dum at jeg bare ga f... Nå vet jeg av erfaring hva jeg går til, og at det kommer til å gjøre vondt, sier han.

OL har han tenkt på enda lenger.

-  Jeg har vært nervøs i ti måneder, sier han.

Litt av nervøsiteten la seg etter fredagens laktat-test. Som ga gode svar.

-  Den så veldig bra ut. Han er like sprek som han noen gang har vært på denne tida av året, sier trener Tore Øvrebø.

Evnen til å tåle melkesyre er helt avgjørende over OL-distansen på 2000 meter som som varer i rundt sju minutter.

-  Den første syretoppen kommer etter 45 sekunder. Det er veldig avgjørende å være flinkest til å stå gjennom den, sier Tufte.

Verst å vente

Nå er treninga over. Bare finpuss og småkrydder står igjen. Pluss ventinga.

-  Og ventetida foran mesterskapet er det verste som finnes. Da er jo all treninga gjort, sier Tufte som i går kveld dro hjem for å hvile før han i morgen setter seg på flyet til Aten.

Med i kofferten har han stabler med DVD-filmer. Og to bøker.

-  Den siste av Jo Nesbø, og «Ona Fyr» av Ingebrigt Steen Jensen.

Hva han skal gjøre når OL er over?

-  Det eneste jeg vet, er at jeg klokka 10.00 den 21. august skal ha meg en kald cola eller en pils. For da er sesongen slutt, sier Olaf Tufte.

BADET I SVETTE: Han var ikke i vannet for å bade, Olaf Tufte, der han svettet seg gjennom knallharde intervaller med blodsmak i munnen.
TOK SEG VANN OVER HODET: I går ettermiddag var hardtreninga før OL over for Olaf Tufte. Etter to dagers knallhard roing tømte han vannbøtta over hodet for å kjøle seg ned i sommerheten.