KAMERATER OG STORE KONKURRENTER: Morten thorsby (i blått framme) måtte gi tapt for Mats Møller Dæhli (i oransje) på 3000-meter. Foto: Privat
KAMERATER OG STORE KONKURRENTER: Morten thorsby (i blått framme) måtte gi tapt for Mats Møller Dæhli (i oransje) på 3000-meter. Foto: PrivatVis mer

Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby på landslaget sammen

Kameratene Møller Dæhli og Thorsby konkurrerer om alt: - Alt sto på spill den dagen

For seks år siden løp Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby en 3000 meter det ennå snakkes om på NTG-U i Bærum. Dette er lærerens historie om løpet og de indre kreftene som utvikler talenter og gjør dem gode.

(Gjestekommentar): DET VAR juni 2011, avslutningen på skoleåret og dagen da den første utgaven av NTG-U-mesterskapet skulle avgjøres. Gjennom året hadde elevene konkurrert og samlet poeng i 24 ulike øvelser. Den 25. og siste var 3000 meter på Nadderud.

At mye sto på spill er en underdrivelse.

Favoritt i finalefeltet var 9. klassingen og fotballspilleren Morten Thorsby. Morten, som var innehaver av gjeldende skolerekord, var en allsidig atlet og hadde gjort det meget bra i alle øvelser. Han lå på andreplass i sammendraget og ville med seier på 3000 meteren med all sannsynlighet vinne NTG-U-mesterskapet.

Sammenlagtleder før siste øvelse var alpinisten og 10. klassingen Henrik Røa. Store, sterke Henrik hadde ikke 3000 meter som sin favorittdistanse, og sammenlagtseieren sto i fare. Likevel var det aldri i hans tanker å gi seg uten kamp.

DRO UNNA I TET: Morten Thorsby drar feltet på 3000-meteren. Foto: Privat
DRO UNNA I TET: Morten Thorsby drar feltet på 3000-meteren. Foto: Privat Vis mer

I FELTET VAR DET langrennsløpere, alpinister, skiskyttere, ishockeyspillere og fotballspillere, blant dem den habile løperen Thomas Bucher-Johannessen, som skulle bli NTG-U-mester to år senere.

På startstreken sto også fotballspilleren Mats Møller Dæhli. Mats hadde vært i Manchester United siden januar, men var i Norge å fullføre skoleåret.

- Det var det første året med 25-kamp på NTG-U, jeg lå på andreplass bak Henrik Røa og måtte vinne 3000 meteren for å vinne sammenlagt, sier Morten.

- Mats hadde vært for mye borte til å hevde seg. Alt sto på spill – sammenlagtseieren, jenta vi begge likte, kampen mellom Mats og meg. Og så handlet det om den mest brutale øvelsen av dem alle, 3000 meter løp på bane, på den siste skoledagen med alle elevene tilstede.

Morten hadde skolerekorden fra året før. Mats hadde ikke vært med den gangen.

- Jeg visste ikke hvor jeg hadde ham, sier Morten.

- 3000 meteren mot Morten er det aller beste minnet jeg har fra ungdomsskolen, sier Mats.

- Jeg husker godt da jeg ble fortalt at Morten hadde 45 sekunder bedre pers enn meg dagen før løpet. Jeg ble redd og tenkte at jeg kom til å tape. Den følelsen var helt grusom, jeg hadde jo så lyst til å vinne og så skulle hele skolen være der.

- Fordi Mortens kapasitet og evne til å holde et høyt tempo over tid overgikk min, visste jeg at min eneste sjanse var å henge på så lenge jeg orket. Jeg måtte ligge bak og aldri slippe ryggen hans. Og jeg tror ikke folk på skolen skjønte hvor mye dette løpet betydde for meg. Ikke minst fordi Morten er et år yngre.

MORTEN GÅR RETT I TET fra start, kjører på, drar og drar. Han skal vinne dette. Han skal vinne sammenlagt. Feltet sprenges etter få runder og etter hvert er det fire mann tilbake i tetgruppa, Morten, Thomas, Mats og en fotballspiller til, Bjørnar Bolneset.

- Jeg bestemte meg bare, jeg skulle ikke slippe, sier Mats. - Morten løp sjukt fort. Jeg husker smerten, jeg husker de negative tankene og jeg husker at jeg ikke orket mer. Men jeg nektet å slippe.

På den siste runden hektes Thomas av, før det skal avgjøres på oppløpssiden. Morten har ikke mer igjen og Mats har fortsatt ryggen hans.

- Da vi kom til siste runde visste jeg at jeg kom til å vinne fordi spurten min var raskere. Følelsen av å krysse målstreken først, foran hele skolen, var ubeskrivelig. Jeg hadde perset med over et minutt, lå lenge på bakken og måtte bæres ut.

- Jeg hadde tømt meg for absolutt alle krefter, bare for å slå Morten.

MATS VINNER PÅ 9.40, Bjørnar blir nummer to på samme tid, mens Morten bittert må se seg slått etter å ha ledet i 2950 meter. Han blir nummer tre på tiden 9.41.

Før premieutdelingen var det stor spenning knyttet til sammenlagtseieren. I alle øvelser var det gitt poeng etter plassering. Nå skulle det oppsummeres.

Henrik Røa hadde kjempet litt lengre bak i feltet, men vant spurten om 9.-plassen på tiden 10.37. Var det nok til å holde Morten bak seg?

Henrik vinner 25-kampen med 1169 poeng. Morten ender på 1167.

- Jeg gikk gråtende hjem fra skolen den dagen, sier Morten.

- Hele veien.

Morten ga absolutt alt han hadde, men tapte løpet på oppløpssiden for en råtass fra Manchester United som bare skulle vinne og sammenlagtseieren for en annen råtass, som spurtet knallhardt om 9. plassen.

GA ALT: Mats Møller Dæhli er helt utkjørt etter løpet. Foto: Privat
GA ALT: Mats Møller Dæhli er helt utkjørt etter løpet. Foto: Privat Vis mer

I DAG ER Morten Thorsby (Heerenveen) og Mats Møller Dæhli (St. Pauli) for første gang sammen i Norges A-landslagstropp i fotball.

Morten er debutant. Mats, som har spilt i Premier League og Bundesliga, har allerede 18 kamper. Henrik Røa er på Europacup-laget i alpint. Thomas Bucher-Johannessen har gått to Jr.-VM i langrenn. Dette er ikke tilfeldig.

Toppidrett er et trangt nåløye, og det er mye som skal klaffe for å nå helt frem. Mens utøverne er unge er det er svært vanskelig å si noe om hvem som kommer til å bli best i voksen alder.

Siden oppstarten i 2004 har NTG-U hatt mange talentfulle elever. De tidligste kullene er nå i starten av 20-årene og har nådd prestasjonsalder. Da er det interessant å se om vi kan finne fellestrekk for de som nå hevder seg på seniornivå.

MÅTTE HA HJELP: Mats Møller Dæhli etter kraftanstrengelsen. Foto: NTB Scanpix
MÅTTE HA HJELP: Mats Møller Dæhli etter kraftanstrengelsen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

OG DET ER nettopp det denne historien forteller. Om gode holdninger, treningsiver, treningskvalitet og vinnervilje. Disse utøverne hevet og satte alltid standarden for treningsgruppene de var en del av. Det var aldri tvil om at de skulle delta og bidra med full innsats på alt av treningsaktiviteter i skolens regi, selv om mye av det var basistrening og annet enn egen idrett.

Aleksander Aamodt Kilde (alpint), Mats Rosseli Olsen (ishockey), Emilie Haavi (fotball), Caroline Graham Hansen (fotball) og Casper Ruud (tennis) hadde akkurat den samme mentaliteten som ungdommer. En sterk indre drivkraft og fremragende holdninger.

Det er derfor de er gode.

Det er derfor de er ideelle forbilder for unge utøvere.

Les også Morten Ps kommentar om duoen: Født til å konkurrere.