Kamp på livet løs

Rita Bakken (53) var på vei mot ­langrennstoppen i Norge.

Så ble hun bedt om å gå ned fem kilo.

Hun mener dette var starten på en alvorlig spiseforstyrrelse.

Publisert

- Jeg synes ikke det har blitt noe bedre.

Som ung langrennsløper var Rita Bakken (53) god. Hun gikk Norgescup, som er det høyeste nasjonale nivået for langrenn, og hun fikk trene med juniorlandslaget.

Allerede da, som 16-åring, var hun tynn – 57 kilo. Men ifølge Rita sa en trener i landslagssystemet til henne at hvis hun gikk ned fem kilo, så ville hun gå like fort som Brit Pettersen.

Pettersen var da en av verdens beste langrennsløpere, og Norges stjerne.

Rita mener trenerkommentaren ble starten på 15 år med spiseforstyrrelsen anoreksi.

- Det er det verste jeg har vært med på. Jeg ­kjenner at tårene kommer fort når jeg snakker om det nå, sier Rita Bakken i dag, når Magasinet møter henne på Roa, i nærheten av Jevnaker, hvor hun bor.

De første fem kiloene ga nemlig resultater. ­Plutselig vant Rita et renn i Norgescupen.

- Etter de første fem kiloene, gikk jeg fryktelig fort på ski. Jeg husker den «boosten» der. Men det gikk ikke lang tid før det gikk rett nedover, sier Rita. Uka etter var hun nede på 27. plass. For hun stoppet ikke slankingen etter fem kilo. Hun tok 15 til.

- Det gikk fort, i løpet av et par måneder veide jeg 37 kilo. Jeg sluttet helt å spise, bare trente hele tiden og spiste litt kål og noen Kornmo-kjeks i løpet av en hel dag, sier Rita Bakken.

Kjente seg ikke igjen

Den gangen, på tidlig 1990-tallet, var det ingen som sa direkte til henne at hun var syk, at hun hadde anoreksi.

- Mange prøvde, men ingen turte å si direkte at jeg hadde en spiseforstyrrelse. Ingen visste helt hvordan de skulle ta det opp. Men jeg husker at de prøvde.

Kjæresten hun var sammen med på den tiden prøvde å vise henne hvor gærent det var gått. Han hadde filmet Rita på en rulleski-økt, slik at hun kunne studere teknikken ordentlig. Han hadde også filmet henne idet hun kom ut av dusjen etterpå. Da de satte seg ned i sofaen for å se på opptaket, var bildene av en radmager kropp på vei ut av dusjen det første som rullet over skjermen. «Men i helsike, noen må gi den dama mat», utbrøt Rita. Hun så ikke at det var henne selv, at det var slik hun så ut. I speilet, var det et helt annet bilde hun så. Rita så at det bulet ut der hoftebeina var, men hun så ikke at det var bare bein. «Rita, du har problemer med maten», sa kjæresten. Og for første gang greide hun å tenke: «Herregud, det har jeg».

SÅ DET IKKE SELV: Da Rita Bakken var syk med spiseforstyrrelser, så hun ikke selv hvor tynn hun var blitt. Selv om hun var bare skinn og bein, var det et helt annet bilde hun selv så i speilet.
SÅ DET IKKE SELV: Da Rita Bakken var syk med spiseforstyrrelser, så hun ikke selv hvor tynn hun var blitt. Selv om hun var bare skinn og bein, var det et helt annet bilde hun selv så i speilet. Vis mer

- Jeg som er så fryktelig glad i mat. Jeg ville jo ikke bli tynn, det var ikke derfor jeg ble syk, jeg skulle bare bli god på ski. Derfor er det så rart at jeg fikk en spiseforstyrrelse

- Jeg gikk rundt og var svimete, så ting som i tåkeheimen. Det ble en vane, men jeg hadde ingen klare øyeblikk før jeg ble voksen, forteller hun om synet sitt.

- Skal ikke være sånn

Langrennssjef i skiforbundet Espen Bjervig, svarer slik på påstanden om slankepress fra trenere i langrennsmiljøet:

- Jeg skal på ingen måte betvile det de har sagt. Hvis det var sånn det ble prata, så er det ikke sånn det skal være i det hele tatt.

Daværende sportssjef i Norges Skiforbund Dag Kaas synes det er vanskelig å kommentere det Rita Bakken sier om en trenerkommentar. Han kjenner ikke til hva som ble sagt, og han hadde aldri noe direkte med Bakken å gjøre. Han sier:

- Hvis det er sagt, er det jo bare uheldig. Sånne kommentarer fører ikke til noe framgang. Vi hadde ikke noen hjelp til å takle dette, og det hadde ingen av de andre trenerne på den tida heller.

Kaas har i et tidligere intervju med Dagbladet understreket at både i skimiljøet og i helsevesenet visste man svært lite om spiseforstyrrelser på denne tida.

VAR NYTT: Datidens landslagstrener Dag Kaas var ukjent med spiseforstyrrelser da han «fikk det midt i fleisen» på 1980-tallet.
VAR NYTT: Datidens landslagstrener Dag Kaas var ukjent med spiseforstyrrelser da han «fikk det midt i fleisen» på 1980-tallet. Vis mer

Medaljens bakside

Den siste uka har Dagbladet, gjennom en serie artikler, vist hvordan spiseforstyrrelser var ­medaljens bakside under Norges første gullalder i langrenn – 80-tallet. Flere tidligere langrenns­utøvere, som Sissel Bjerkenås, Lene Grane og Eli Irene Husum har fortalt hvordan de ble rammet av spiseforstyrrelser. Hilde Gjermundshaug Pedersen har fortalt om slankepresset som preget langrennsmiljøet på 1980-tallet.

Dagbladets spørreundersøkelse, som er besvart av 31 av 40 tidligere løpere fra kvinnelandslaget i langrenn mellom 1978 til 1986, viser at:

  • 35 prosent erkjenner de slet med spiseforstyrrelser.
  • 42 prosent oppgir at de kjente på et slankepress fra lagledelsen.
  • 69 prosent forteller at de mistet menstruasjonen i løpet av skikarrieren.
SEIER: Rita, da Jacobsen, (til venstre) vant kretsmester­skapet for jenter 17 år, 10 km. Faksimile fra Asker og Bærum Budstikke, 13. januar 1986.
SEIER: Rita, da Jacobsen, (til venstre) vant kretsmester­skapet for jenter 17 år, 10 km. Faksimile fra Asker og Bærum Budstikke, 13. januar 1986. Vis mer

Ni av disse kvinnene har gjennomgått en såkalt Dexa-scan i regi av Dagbladet. En slik røntgen måler beintettheten. Beinskjørhet er nemlig en mulig langtidsskade av langvarig energiunderskudd. Seks av ni av disse har eller har hatt redusert beintetthet. Fire hadde osteopeni, som er regnet som forstadiet til beinskjørhet, med redusert beintetthet. Én hadde osteoporose, beinskjørhet, ved denne målingen. Og én har slitt med beinskjørhet over en 30-årsperiode og har gått på medisiner mot dette i lang tid, men har nå normale verdier. Eksperter Dagbladet har snakket med forteller at beinskjørhet er en kronisk tilstand som må følges opp resten av livet.

De ni tidligere langrennstoppene har noe dårligere beinhelse enn kvinner flest i samme alder. Ifølge eksperter skulle de, som eliteidrettsutøvere, hatt bedre beinhelse – fordi idrettsfolk lever sunnere.

SKREKKTALL: Dagbladet har hatt samtaler med 31 kvinnelige utøvere fra junior- og elitelandslag i perioden fra slutten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet. Video: Bjørn Langsem / Storyblokcs. Vis mer

Flere sleit

Slik Rita husker langrennsmiljøet på 1980-tallet, var det flere som sleit med spiseforstyrrelser.

- De var veldig tynne, de på landslaget. Det var ikke alle som var tynne som hadde spiseforstyr­relser, men det var mye kroppspress. Du går rundt i kondomdress. TV-en lyver – ser du tynn ut på TV, da er du tynn.

Da Rita var 20 år og fortsatt bare var skinn og bein, ga treneren i den lokale klubben i Bærum henne startforbud fordi hun var for tynn. Han sa: «Jeg har ringt skiforbundet, du har ikke lisens, du får ikke lov til å gå renn lenger». Treneren brukte ikke ordet «spiseforstyrrelse», men han gjorde det tydelig at Rita måtte legge på seg før hun fikk trene mer.

«Jeg ble så sint, livet rakna og jeg holdt på å rive ned gangen hans, men han redda livet mitt. Hadde ikke han gjort det, hadde ikke jeg vært her i dag.» Rita Bakken

- Var sterkt

Erik Glåmsås (70) var treneren som satte ned startforbud for Rita Bakken.

- Det var ganske sterkt mens det sto på. Det var lite kunnskap om spiseforstyrrelser da. Jeg tok en sjanse og gikk hardt ut. Heldigvis er det gått bra med Rita, det setter jeg veldig stor pris på, sier tidligere langrennstrener Glåmsås på telefon til Dagbladet. Han kommer med et hjertesukk:

- Som trener blir man målt på resultater, ikke på utøvere som detter ut i etterkant. Det er mange andre ting som er viktigere enn å lykkes på høyt nivå i langrenn.

Skikarrieren til Rita var over etter startnekten fra treneren. Hun sluttet.

- Jeg ble aldri noe navn. Jeg ble en av de utøverne som ramler av, som du lurer på hvor det ble av.

På noen år orket ikke Rita se verdenscupen på TV. Hun orket ikke følge med.

- Det var vondt å se folk jeg gikk sammen med som hadde klart seg godt. Det er veldig sårt å vite at jeg aldri fikk vist hva jeg kunne. Jeg vet jo at jeg kunne blitt god. Det kjenner jeg mye på.

GIKK FORT: Som ung junior i langrenns­sporten raste Rita Bakken ned i vekt. Hun ville bli bedre, og i løpet av et par måneder, hadde hun slanket bort 20 kilo.
GIKK FORT: Som ung junior i langrenns­sporten raste Rita Bakken ned i vekt. Hun ville bli bedre, og i løpet av et par måneder, hadde hun slanket bort 20 kilo. Vis mer

Stor jobb

Året etter trenerens startnekt, som 21-åring, ble Rita innlagt på sykehus – på Ahus. Hun måtte få intravenøs ernæring. Seinere har en lege regnet ut at Ritas idealvekt er 64 kilo. Da var hun nede i under 40 kilo.

- Det å være syk var ikke det verste, det verste var å bli frisk igjen.

Hele fordøyelsessystemet var blitt helt ødelagt av år med minimalt med mat.

- Det er ikke bare å begynne å spise igjen. Du ødelegger kroppen din. Ikke kunne jeg få barn, jeg hadde trent på tomme glykogenlagre i så mange år, at jeg fikk 180 i puls og melkesyre i beina bare av å gå opp trappa. Jeg hadde alltid vondt i magen, fra jeg var 20 til jeg var 30 år hadde jeg konstant mageknip. Jeg tålte ikke mat, fikk astma og allergi.

I begynnelsen kastet hun opp etter hvert måltid, hun greide ikke holde på maten, greide ikke gå opp i vekt. Heldigvis fikk hun hjelp av en lege til å sette opp en ernæringsplan. Den måtte hun følge til punkt og prikke.

- Da jeg forsto at jeg måtte gjøre noe selv for å spore hodet inn på noe annet, begynte det å skje endringer. Hodet ble fortere frisk enn kroppen.

Rita brukte trening for å komme seg ut av spiseforstyrrelsen.

- I begynnelsen ble jeg helt ødelagt i flere dager, bare jeg gikk 10 minutter. Hvis jeg ikke hadde klart å løpe og trene igjen på veien tilbake, så hadde ikke jeg blitt frisk.

Selv om hodet og tankene kom på plass tidlig i 20-åra, tok det enda 10 år å bli helt frisk.

Hang i

- Jeg hadde fått så mange allergier – melk og gjær, gluten og frukt – alt egentlig. Det er bedre nå, men fortsatt har jeg problemer med fordøyelsen. Min mage er helt ødelagt etter spiseforstyrrelsen. Jeg har ødelagt hele kroppen min.

Menstruasjon hadde hun bare helt sporadisk. Legen fortalte at hun ikke kunne bli gravid.

– Vi så på å adoptere faktisk. Jeg kunne ikke bli gravid, men så ble jeg det likevel, da jeg var 31 år. Jeg skjønte det ikke sjøl engang. Av og til greier kroppen å lege seg selv. To barn har jeg fått – det er helt fantastisk. Jeg er kjempetakknemlig for at jeg i dag har en sønn og en datter.

I dag er dattera 22 år, og sønnen 17.

FÅTT BARN: Beskjeden fra legen, etter år med spiseforstyrrelse, var at Rita Bakken ikke kunne bli gravid. Likevel har hun fått to barn. –  Det er jeg evig takknemlig for, sier hun.
FÅTT BARN: Beskjeden fra legen, etter år med spiseforstyrrelse, var at Rita Bakken ikke kunne bli gravid. Likevel har hun fått to barn. –  Det er jeg evig takknemlig for, sier hun. Vis mer

Fortsatt er Rita glad i å trene, hun løper og går på rulleski. Skigleden har hun beholdt. I 15 år bodde og drev hun og mannen Løvlia skistue, som er Skiforeningens betjente hytte på Krokskogen utenfor Oslo. Nå har de flyttet til Jevnaker, hvor Rita er daglig leder for et bakeri.

- Jeg kan gå på ski hjemmefra, føler jeg bor midt i skauen.

Det siste tiåret har Rita Bakken vært langrennsmamma, og fulgt miljøet gjennom dattera som har gått aktivt på ski. Kroppspresset og vektfokuset har ikke blitt det grann bedre siden seint 1980- og tidlig 1990-tall, da hun selv var aktiv, mener Bakken.

«Jeg kan ikke, med hånda på hjertet, si at det er blitt noe bedre.» Rita Bakken

En periode hadde Rita jobbet så mye at det var gått en stund siden hun hadde fått vært med dattera på Norgescuprenn. Da hun var tilbake som heiagjeng i skisporet, så hun miljøet med friske øyne.

- Jeg fikk helt sjokk over hvor tynne mange er. Sønnen min sa det, at de ser ut som småjenter.

Nå har dattera satt bort konkurranseskiene for godt.

Rita Bakken mener alle idrettsutøvere bør følges opp jevnlig av lege allerede fra 15-års alderen.

- Mange i toppen klarer seg fordi de har støtte­­­­­­­ap­paratet rundt seg, men under, i klubber og andre team, er det mangel på ressurser for å få dette til. Du bare ser at noen utøvere blir borte. Det synes jeg er det verste. Vi har ikke råd til å kaste bort talenter. Dette er mennesker, som kanskje blir ødelagt for livet.  

EKSPERT: Sigrid Bjørnelv. Foto: Provat.
EKSPERT: Sigrid Bjørnelv. Foto: Provat. Vis mer

Dagbladet kjenner identiteten til treneren som skal ha kommet med kommentaren som ifølge Bakken utløste spiseforstyrrelsen hennes. Vedkommende lever ikke lenger.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer