Kampen om Vålerenga

Det har alltid vært mye ståhei rundt Vålerenga, helt siden pastor Hans Møller Gasmann innkalte til fotballmøte i Vålerengens Ynglingeforening for 102 år siden for å stifte Fotballpartiet Spark. Den offisielle fødselsdatoen for klubben er satt til 29. juli 1913. Helt fram til i dag har soknepresten i Vålerenga kirke spilt en aktiv rolle i klubben, ikke minst i krisetider da det er blitt innkalt til forbønnsgudstjenester. Stadig brukes menighetshuset som møtelokale for Klanen.

«Opp som en ståpikk! Opp som en ståpikk!» ropte Klanen da klubben rykket opp igjen til Tippeligaen i 1997. De var høyt oppe etter en to år lang redningsoperasjon der de var noen dager fra degradering til 8. divisjon på grunn av økonomisk kaos med millionunderskudd.

REVOLUSJONEN I VÅLERENGA begynte julaften 1994. Da ringte keeper Tore Krogstad fortvilet til sin gamle venn fra Strømmen IF, forretningsmannen Jon H. Nordbrekken og sa:

- Det er krise i Vålerenga. Vi skylder en hel million, og styret har trukket seg. Kan du hjelpe?

Det kunne Nordbrekken. Han fikk mobilisert hele klubben med Klanen i spissen som gikk gatelangs og samlet inn penger. Den trauste Røros-bonden gjennomførte en snuoperasjon som er blitt karakterisert som et økonomisk mirakel.

I desember i fjor ble han presset ut. Midt i sin tredje periode som VIF-formann fikk han beskjed fra valgkomiteen om at han ikke var ønsket. Nordbrekken har alltid tatt raske beslutninger. Nå gikk han på dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessverre for Vålerenga (siste gang seriemester i 1983) er det oftere ledelsen enn spillerne som har utløst krangel og oppstyr i mediene. Tradisjonen med egenrådige ledere går helt tilbake til den legendariske oppmannen Helmuth Steffens som styrte VIF de to første tiårene etter krigen.

  • - Jeg fisket spillere hvor jeg kunne komme til. Det vakte ikke alltid begeistring, men jeg skaffet spillerne leiligheter og jobb og betalte dem 50 kroner kampen, sa han.

ETTER AT «BOHEMLAGET» med Bruno og Henger'n gikk i oppløsning på slutten av 60-tallet, kom skraphandler Leif «Makker'n» Antonsen inn som redningsmann. Han ansatte spillere som Odd Iversen, Trond Hoftvedt, Geir Karlsen m.fl. i firmaet sitt, Kvikk Ryddekompani. Det ble sagt at mange av bilagene i regnskapet den gangen ble skrevet på baksida av brukt pølsepapir.

  • - Fra 69 til 76 eide jeg VIF. Det var jeg som fiksa grunkene. Ingen våget å ta til motmæle. Jeg betalte spillere over og under bordet, ga dem jobb, betalte middager, reiser til seriekamper og alt mulig annet, sier Makker'n i boka «Vål'enga i våre hjerter» (Viggo Johansen).

Grønnsakshandler Tor Jørgensen var også en handlekraftig formann som aldri tok et styremøte før viktige beslutninger, som f.eks. da han kjøpte IFK Göteborgs suksesstrener Gunder Bengtsson og spillere som brødrene Pål og Tom Jacobsen, Vidar Davidsen m.fl. Jørgensen fikk sportslig suksess, men økonomisk gikk det over stokk og stein. Fylkesmann Gunnar Alf Larsen måtte overta, men i 1987 var klubben innom skifteretten, og de neste årene var en sammenhengende kamp mot kreditorene.

EN MANN SOM FORTSATT SER alle hjemmekampene og har fått liten ære for sin innsats, er Leon Bodd, som midt på 90-tallet bladde opp en million for å redde klubben.

  • - Kanskje min dårligste investering, men jeg orket ikke se Vålerenga gå under, har han sagt.

17. september 1996 ble en merkedag i klubben. Da hadde Nordbrekken fått med seg en rekke kjente investorer som Øystein Stray Spetalen, Ola Mæle og John Fredriksen. Det ble kalt inn til pressekonferanse i solskinnet utenfor VIF-brakka, og det var nesten ingen grenser for hvor mye penger som skulle satses. Men i krokene ble det ymtet om at gamle Vålerenga nå hadde solgt sjela si til en gjeng pengefløttere som er bedre kjent på Børsen enn på Bislett.

Nå har Vålerenga-aksjen sunket fra 60 til 16 kroner, og klubben langt unna Børsen. Alle er enige om at Jon H. Nordbrekken har gjort en kjempejobb for klubben - med unntak av et punkt: Han har ikke klart å styre unna mediebråket rundt brakka på Valle. Det var Nordbrekken som fikk John Carew og Drillo til klubben, og selv om VIF tjente penger på begge, var det uheldig for VIF at begge måtte gå midt i sesongen.

Hvorfor presses Nordbrekken ut av klubben når han i stedet burde blitt utnevnt til æresmedlem?

I DAG STYRES VÅLERENGA av et medlem av Verdikommisjonen, den tidligere øltapper og nattarbeider Anders Krystad. Han ble Klanens leder etter omorganiseringen av Apeberget og sitter nå som daglig leder av hele Vålerenga Fotball. Et imponerende sprang. Kontrasten mellom Krystad og aksjedealer Øystein Stray Spetalen er lett å se: To uforenlige personligheter som har forskjellige motiver for å engasjere seg i Vålerenga. Spetalen er en nyrik spekulant som kaller Krystad for maoist. Krystad er nok sosialist, men som daglig leder også opptatt av yngres avdeling og klubbens betydning for en hel bydel, innvandrerne og Klanen - i tillegg til A-laget.

Vestfoldingen Spetalen hadde aldri hatt noe med Vålerenga å gjøre før han for fire år siden bestemte seg for å satse penger i klubben, men han hadde og har et forretningsmessig samarbeid med Nordbrekken. Spetalen har ikke investert mest av alle fordi Vålerenga er klubben i hans hjerte, men fordi det er en klubb med et stort markeds- og forretningspotensiale.

DE SISTE TO ÅRENE spesielt har Spetalen blitt en slags talsmann for både Vålerenga ASA (styremedlem i aksjeselskapet) og Vålerenga Fotball (medlem av sportslig utvalg). Han har uttalt seg om kjøp og salg av spillere og trenere, lønninger og sponsorer - ofte uten å snakke med styreformann Nordbrekken fordi det ikke var nødvendig. De to har snakket med én tunge.

Det er klart det blir uryddige forhold av slikt. Og dette ble også Nordbrekkens bane. Han ga Spetalen for fritt spillerom og tok for mange avgjørelser på egen hånd - til Krystad og administrasjonens store irritasjon.

En meget kjent programleder i NRK tok støyten når det gjaldt å stille opp til debatt om konflikten. De andre holdt kjeft, mens investorene sutret og truet med å trekke seg fra hallprosjektet på Valle, kanskje den viktigste investeringen i klubbens historie med tanke på sportslig utvikling.

Vi vet også at Nordbrekkens avgang kom som en negativ overraskelse på både Klanen, spillerne og veteranene med Bruno, Henger'n, Trond Hoftvedt og Erik Foss i spissen. Replikkene og karakteristikkene har haglet rundt brakka på Valle. VIF-leder Erik Lorentzen som støtter Nordbrekken, har f.eks. sagt at klubben står overfor et skjebnevalg hvor man må velge mellom øreringer (Krystad) og menn med penger.

Den dyktige styreformannen ble ofret for å stoppe kjeften på den største eieren. Vanskeligere er det ikke. Vålerenga kan skifte ledelse, men ikke kvitte seg med eierne. Eieren kan selge aksjene sine, men det vil være dumt så lenge de har tapt seg i verdi.

I næringslivet står eierne over den daglige ledelsen. Bør det bli slik i fotballen også?