Dagbladets tall om forstyrret spiseatferd:

- Kan alltid bli bedre

Skolene Wang og NTG mener de har gode, forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser, og er glade for å ha elevene tilbake på skolen etter pandemien.

SJOKKTALL: Dagbladets undersøkelse viser at 30 prosent av norske langrennsjenter har forstyrret spiseatferd. Video: Vedlog/Storyblocks. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Faginstanser som ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) og Sunn Idrett har i lang tid ringt med alarmbjellene for økningen i spiseforstyrrelser under corona-pandemien.

I Dagbladets helt nye undersøkelse om fysisk og psykisk helse og ernæring blant landets fremste skitalenter i videregående skole, kan resultatene indikere at utviklingen også går feil vei hos de sprekeste av ungdommene våre.

Ifølge Dagbladets undersøkelse, har 29 prosent av jentene på skigymnas, toppidrettsgymnas og videregående skoler med skilinjer, såkalt forstyrret spiseatferd.

Forstyrret spiseatferd er ingen diagnose, men betyr at man har en forstyrret måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder forholdet til mat, vekt, følelser og egen kropp.   

Forstyrret spiseatferd øker faren for spiseforstyrrelse, men betyr ikke at det nødvendigvis utvikles.   

Tar ansvar

Wang og Norsk Toppidrettsgymnas (NTG) er de to mest profilerte idrettsgymnasene i Norge, og er representert med flere skoler i materialet Dagbladet har samlet inn.

Skolene er bevisste på utfordringene mange av elevene deres står i.

- Vi tar vår del av ansvaret for opplæring, forebygging og håndtering innenfor denne tematikken, skriver toppidrettssjef i Wang, Håvard Johansen, i en e-post til Dagbladet.

TAR ANSVAR: Håvard Johansen er sportsdirektør i Wang. Foto: Wang
TAR ANSVAR: Håvard Johansen er sportsdirektør i Wang. Foto: Wang Vis mer

Johansen skriver videre at de jobber forebyggende med elevene i samarbeid med fagmiljøer i Olympiatoppen og Sunn Idrett, og at de har en egen prosjektleder i Wang som sørger for helheten i opplæringen.

- Dersom tallene stemmer, at det har vært en økning i forekomst av spiseforstyrrelser de siste årene, spesielt gjennom pandemien, og at det dermed kan knyttes til alenetid, hjemmeundervisning og egentrening, er vi nå glade for at vi har elevene tilbake på skolen fysisk og dermed kan jobbe forebyggende, opplærende, holdningsskapende og ta tak i de som viser tegn og symptomer gjennom nevnte handlingsplan, skriver Johansen.

- En utfordring

Også sportsdirektør ved NTG, Thorleif Gunhildrud, anerkjenner problemet blant sine elever.

- Uten at vi har hatt muligheten til å gå i dybden i Dagbladets tall og metodikk, peker resultatet i samme retning som andre undersøkelser. Den bekrefter at spiseforstyrret adferd er en utfordring for en del idrettsutøvere, og at dette er mer utbredt blant jenter, skriver Gunhildrud til Dagbladet, og fortsetter:

SER UTFORDRINGEN: Thorleif Gunhildrud er sportsdirektør ved NTG. Foto: NTG
SER UTFORDRINGEN: Thorleif Gunhildrud er sportsdirektør ved NTG. Foto: NTG Vis mer

- Spiseforstyrret adferd er i seg selv utfordrende for den som rammes, og det kan i tillegg være symptom på en enda mer alvorlig, klinisk spiseforstyrrelse. Vi vet at det er aspekter ved idretten som kan være med på å forsterke dette, særlig i en sårbar ungdomsperiode med store kroppslige og følelsesmessige endringer. Disse aspektene kan være fokus på vekt som en prestasjonsfaktor, overgang junior-senior, tidlig spesialisering og sykdom- og skadeavbrekk. Som utdanningsinstitusjon er en av våre oppgaver å være årvåkne for dette.

- Altfor høyt

De siste tallene som fins fra denne aldersgruppa er fra 2013, da Marianne Martinsen og Jorunn Sundgot-Borgen kartla forstyrret spiseatferd på toppidrettsgymnas. Studien fant at 25 prosent av eliteidrettsutøverne hadde forstyrret spiseatferd.

I Ingvild Pettersens studie blant norske kvinnelige langrennsutøvere og skiskyttere i alderen 17 til 20 år, fra 2016, var andelen med forstyrret spiseatferd på 18,7 prosent. 

Tallene i Dagbladets undersøkelse er altså markant høyere enn begge de foregående studiene.

- På generelt grunnlag er 29 prosent altfor høyt – og derfor bruker vi store ressurser på å informere, forebygge og bistå i dette her på Wang, skriver Johansen.

Han ønsker ikke å spekulere i hva årsaken til denne økningen kan være, men mener forutsetningen for å bistå er langt bedre nå enn tidligere.

- Generelt er det i dag langt flere kanaler hvor dette løftes frem, og jeg tenker at det er positivt. Jeg håper en vesentlig større andel av de som trenger hjelp for å endre en negativ utvikling hva gjelder forstyrret spiseatferd, får hjelp i dag enn hva vi leser om var tilfellet for en del år tilbake.

Gjør mye

I NTG-systemet, forteller sportsdirektør Gunhildrud, har alle skolene som tilbyr langrenn og skiskyting, ansatt egne ernæringsveiledere og helsesykepleiere. I tillegg serverer de måltider på skolene enkelte dager, og følger opp elever som bor for seg selv på hybel.

Denne høsten skal NTG også ansette egen forsknings- og utviklingsansvarlig, som skal sørge for bedre praksis rundt mat, kropp og vekt.

- Vi gjør mye, men vi kan alltid bli bedre. Vi har bedre verktøy for å forebygge og oppdage forstyrret spiseatferd og kliniske spiseforstyrrelser enn for noen tiår siden. Vi har også bedre muligheter til å hjelpe utøver som rammes av dette. Men vi jobber kontinuerlig med å bli enda flinkere, skriver Gunhildrud.

Samtidig ser Johansen ved Wang at det er flere utfordringer å takle for dagens unge, på generell basis, enn det var for bare ti år siden.

- Et økt kroppsfokus blant ungdom er ikke bare isolert til idrettsungdom og idrettsskoler, men det er en dreining i samfunnet generelt med tanke på hva som er kroppsidealet. Deling av bilder i for eksempel SoMe gjør også at dette er tilgjengelig for alle – uten filter og forklaringer. Dette er, og skal være, et kontinuerlig fokus hos oss. Og sist i år har vi styrket dette med en egen prosjektstilling som er beskrevet tidligere.

Han konkluderer:

- Et tilfelle er et tilfelle for mye. I det lyset er dette selvsagt et problem hos oss. Sett igjennom de siste 20 årene har dette bølget noe med tanke på omfang, og mitt inntrykk er at det ved enkelte elevkull har satt seg en kultur der dette må jobbes mer med enn ved andre elevkull.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer