Kan bli enda verre

Det er bare en ting som er verre enn ydmykelsen på Ullevaal: At vi glemmer at vi bare var en hjemmekamp fra EM-sluttspillet, kommenterer Dagbladet.nos Esten O. Sæther.

  • Olsen skremte Thorstvedt

  • Vi fulgte kampen direkte.

  • Sollied med Semb-kritikk

  • Iversen blir med videre

  • De andre playoff-kampene

  • - Drømmer om Portugal

  • Tror Semb vil minnes med glede

  • Semb: - Aldri noen reell mulighet ULLEVAAL (Dagbladet.no) Norsk fotballhistorie har ikke hatt mange slike avgjørende internasjonale kamper - og garantert ingen dårligere enn denne.

    Nils Johan Sembs avskjed som landslagstrener ble tristere enn han i sine mørkeste stunder kunne ha forestilt seg.

    Det har vært ufortjent mange av dem i høst, og denne skal han ikke gremme seg over alene:

    • På Ullevaal sviktet spillerne før taktikken.

    Da landslagsgutta skulle slenge fram de lengste knottene i det avgjørende EM-slaget, var det bare Frode Olsens sklitakling på en forvillet tilskuer midt på banen som minnet om fotballkrig.

    Da var stillingen 0 - 3, og alle hadde sett at EM neste sommer spilles best med Spania som deltaker.

    Bruk hodet!


    Hvorfor spillerne sviktet en etter en, vet de kanskje ikke selv.

    Sånt skjer i store fotballkamper.

    Hvorfor landslaget fikk sjansen til å spille nok en storkamp, bør Norges Fotballforbund tenke på når de skal finne Sembs etterfølger. I det valget er det avgjørende å legge vekt på at kunnskapslinja i norsk fotball videreføres.

    Det var ikke taktikken hverken i Valencia eller Oslo som stoppet EM-sjansene.

    Det var mest et spennende spansk landslag og litt spillerne selv.

    Stor miss


    Forøvrig kunne taktikken knapt fått verre smell.

    I halvannen uke på samling har landslagsledelsen stresset nødvendigheten av å hindre spanjolene i å få komme rettvendte med ballen i det såkalte 'mellomrommet' - området mellom norsk forsvar og midtbane.

    Alle formaningene sprakk midt i første omgang:

    • Alonso kunne ikke knapt vært mer alene, rettvendt og uberørt av norske bein.

    Lundekvam måtte fram; ubalanse i midtforsvaret, vær så god Raul - og 0 - 1.

    Men igjen: Dette handler ikke om taktikk, men ferdigheter.

    Synes du forskjellen var gedigen i lørdagsfesten fra Valencia, var den ikke blitt mange presise norske pasninger mindre på Ullevaal.

    Bare stusselig


    Det var trist å være norske fotballentuasiast i første omgang. Mest fordi entusiasmen ikke var mulig å se i rødt, hvitt og blått på banen, men også fordi det bare er å krysse av på landslagets kjente mangelliste:
    • Midtstoppernes pasningskvalitet holdt ikke til å komme ut av selv middels spansk press.
    • Det er ingen sentral til å sette pasningsrytme fra midten.
    • Det offensive kantspillet er egentlig ikke mer enn John Arne Riises hverdagsmeny med langføring av ball uten øyekontakt.

    Pluss på med en halt keeper fra det 21.minutt da Espen Johnsen landet rett i overtråkk. og du har en av Semb-epokens tristeste omganger.

    Direkte kjørt


    I pausen mente kynikerne på tribunen at Johnsen ikke hadde overlevd dagen på travbanen, men han kom tilbake på banen - sammen med resten av begredligheten.

    Med Christer Basmas servering til Valeron i eget straffefelt var det kjørt direkte etter pause. Derfra og inn forsvant alt som var av spenning.

    Og for de som synes selve resultatet ikke betyr så mye:

    • Om Norges forsøk på å avhjelpe hjelpesløshet tidvis kan være lite gøyal å se på, er knapt noe verre enn synet av et landslag som mister mening på Ullevaal.

    Det må valget av ny landslagstrener rette opp.

<B>DEPPA: Det var ikke taktikken hverken i Valencia eller Oslo som stoppet EM-sjansene. Det var mest et spennende spansk landslag og litt spillerne selv, skriver Esten O. Sæther.