«Kan de, kan f*** meg vi òg»

Dette er historien om hvordan Stabæk skapte et topplag ut av en middelmådig fjerdedivisjonsklubb, fortalt av Ingebrigt Steen Jensen.

• Miniserie: I dag: årene 1990-1998. I morgen: årene 1999-2007.

(Dagbladet.no): Året er 1987 og Stabæk taper 3-8 hjemme for Hosle i fjerdedivisjon. 

20 år seinere har flere av 80-tallets motstandere falt enda lenger nedover i divisjonene, mens Stabæk på samme tid har klatret helt til topps i sjølveste Tippeligaen.

Hvordan skjedde egentlig det – og hvordan er det mulig?

Dagbladet.no har spurt Mr. Stabæk, Ingebrigt Steen Jensen (52), som herved får introdusere seg sjøl.

- Stabæk hadde faktisk en liten storhetstid på slutten av 1960-tallet, med andreplass i andredivisjon i 1969 som foreløpig høydepunkt. Men så begynte jeg å spille, sier han.Siden har reklamemannen hatt atskillig større suksess som inspirator og visjonær for klubben i sitt hjerte, en klubb som har foretatt følgende fantastiske klatring siden år 1990:

1990, 4. nivå*, 1. plass (opprykk)

- André Flem hadde nettopp kommet til klubben, kjøpt for 20 000 av vår norskamerikanske superpatriot, Peder Madsen. Han hadde nemlig tjent en slant penger på å selge Norges største private seddelsamling til Norges Bank.

«Kan de, kan f*** meg vi òg»

Flem er det beste kjøpet vi noensinne har gjort, og han innledet med å bidra til opprykket til tredjedivisjon. Samme år spilte Fyllingen cupfinale mot Rosenborg, og jeg tenkte at «Hvis de kan, så kan faen meg vi også!».

Derfor sendte jeg brev til noen venner, og vi samlet oss i kjelleren hos JBR Reklamebyrå i Parkveien et par uker før jul. Der la vi en slagplan: Vi skulle skape et fotballeventyr, vi skulle spille cupfinalen innen 1995. Konkret definerte vi en ideolgi for klubben og ferden fremover, og vi begynte å skaffe penger. Disse tingene til sammen gjorde at vi fikk tak i spillere og trenere på et høyere nivå enn vår sportslige status skulle tilsi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

1991, 3. nivå, 2. plass

- Denne sesongen ble det ikke opprykk, og vi var mildt sagt langt unna den fotballen vi spiller i dag.

1992, 3. nivå. divisjon, 3. plass

- Skeid rykket opp, men ikke vi.

1993, 3. nivå, 1. plass (opprykk)

- Dette var året da Lars Tjærnås ble ansatt som trener. Dette fordi han har de viktigste egenskapene en general kan ha, ifølge Napoleon: Han må ha peiling på krig, og han må ha flaks. Lars har disse egenskapene.

«Kan de, kan f*** meg vi òg»

- Samme år ble tredjedivisjon nemlig omdøpt til andre-, fordi Tippeligaen ble introdusert, og dermed rykket vi opp uten egentlig å rykke opp. Jeg husker at vi måtte vinne de sju siste kampene. 27. september spilte vi borte mot Os. Aldri, aldri har jeg vært så nervøs før noe som helst, verken før fødsel eller foredrag i FNs hovedforsamling. Vi hadde en video av hvordan vi så ut – og vi så ikke ut. Til slutt vant vi 3-0, og jeg og andre mannfolk grein som småunger.

- Samtidig vant jeg også 250 000 kroner, fordi jeg hadde satset 50 000 kroner på opprykk hos tippeselskapet Kesak. Derfor rev jeg i stykker flybillettene og leide oss inn på hotell i stedet. Festen foregikk på Banco Rotto i Bergen, og for en fest det ble! Mange av de som var der, sier at det er det største de har opplevd. Etterpå tapte jeg alle pengene jeg hadde vunnet, fordi Kesak gikk konkurs. Men utgiftene var likevel verdt det.

1994, 2. nivå, 2. plass (opprykk)

- Tippeligaen ble utvidet fra 12 til 14 lag. Dermed var det hele fire lag som rykket opp, to fra hver avdeling, og aldri har det vært enklere å rykke opp.

- Lyn, med Ronny Johnsen på laget, var favoritter. I stedet skjedde miraklet, vi rykket opp for andre gang på to sesonger. Jeg var speaker da opprykket til Tippeligaen var et faktum, og dette fortalte jeg til Nadderuds publikum: «Tro det eller ei, folkens, men vi er i Tippeligaen». Fansen svarte med latter.

1995, 1. nivå, 9. plass

- De fleste spådde at vi ville rykke ned. Men vendepunktet kom da vi i januar spilte treningskamp mot U-landslaget, der Tommy Svindal Larsen regjerte i stor stil.Vi spurte Lars Tjærnås om han var sikker på at vi ville beholde plassen, og han var svarte ærlig nei. Vi spurte om han ville være sikker på at vi beholdt plassen hvis Tommy kom til klubben, og han svarte ja.

- Den gang kunne spillere kjøpes fri for makspriser, og Tommy - «Guds gave til fotballen» - ville faktisk komme til oss. Vi fikk Tommy, og vi klarte oss med god margin, med niendeplass.

1996, 1. nivå, 6. plass

- Vi begynte å etablere oss, med Hans Backe, nå Sven-Göran Erikssons assistent i Manchester City, som trener. Vi ble nummer 6.

1997, 1. nivå, 5. plass

- Dette året husker jeg ikke så mye fra, men vi ble sikkert nummer fire eller fem. Vi pleier å bli det.

1998, 1. nivå, 3. plass

- Nå hadde vi blant andre Petter Belsvik, Inge André Olsen og Martin Andresen i stallen, og vi tok rekordmange 53 poeng (fortsatt klubbrekord). Likevel ble vi bare nummer tre, tross at vi vant de siste seks.

- Plasteret på såret var at vi endelig kom til - og vant! - cupfinalen, etter å ha slått Moss i semien og Rosenborg, 3-1, i finalen. Etterpå ble vi møtt av 5 000 mennesker på Bekkestua, vi kunne ikke tro det!

- Igjen hadde vi en fantastisk feiring, denne gangen kjelleren til Peder Madsen - et legendarisk sted i Stabæks moderne historie. Den festen skulle jeg gjerne ha opplevd igjen.

• I morgen: Årene 1999-2007.

•  Kilder: NIFS.no, Stabak.no og Ingebrigt Steen Jensen)

• Nivå brukes konsekvent i stedet for divisjon, fordi alle divisjonene fikk ett hakk høyere nummer etter 1993 da Tippeligaen ble introdusert.

FIN VASE: Anders Linderoth ledet Stabæk til NM-gull i 1998. Her viser han fram det synlige beviset.
HISTORIEFORTELLEREN: Ingebrigt Steen Jensen (t.h.), her sammen med tidligere Stabæk-keeper Frode Olsen, står i spissen for en kjernegruppa som jobber for Stabæks framgang. Så langt må en kunne si at de har lykkes.
DANSER PÅ BORDET: Sånn feiret Ingebrigt Steen Jensen 3-0-seieren mot Rosenborg i 2001.
EKS STABÆK-STJERNE: Petter Belsvik bidro da Stabæk i 1998 tok 65 poeng, noe som fortsatt er klubbrekord. Kanskje blir den slått i år?
STABÆK - MAN. CITY: Hans Backe - nå Sven-Göran Erikssons assistent i Manchester City - ble ansatt som Stabæk-trener i 1996 da klubben skulle etablere seg i Tippeligaen.
«INGEBRIGT FOR PRESIDENT:» Liten tvil om hvem fansen mente hadde æra for at Stabæk endelig vant cupfinalen i 1998. Riktignok var det tre år etter skjema, men hvem brydde seg vel om det da?