Spiseforstyrrelser:

- Kan ikke behandles med boller

Mange av langrennstoppene kan ikke nok om spiseforstyrrelser og de misforstår hva det dreier seg om, mener ekspert på spiseforstyrrelser.

MISFORSTÅR: - En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse, og kan ikke behandles med smågodt eller boller, sier rådgiver i ROS Ina Høiland. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet.
MISFORSTÅR: - En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse, og kan ikke behandles med smågodt eller boller, sier rådgiver i ROS Ina Høiland. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet. Vis mer
Publisert

- Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Man må slutte å sette likhetstegn mellom ernæring og spiseforstyrrelse. Er du spiseforstyrret, så kan du mest sannsynlig mer om næringsinnhold i maten enn noen annen. Det er veldig dumt å fortsette å behandle en spiseforstyrrelse med ernæringsfysiologi. Det er ikke det de trenger, sier Ina Høiland, rådgiver i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser), til Dagbladet.

Den aktive løperen er nylig ansatt i hjelpeorganisasjonens nye satsing inn mot idretten.

- Lite kunnskap

I den seinere tid har debatten om spiseforstyrrelser og idrett, og særlig langrenn, rast i mediene.

- Flere idrettsledere og landslagstrenere i langrenn har sagt at de «må bli bedre til å snakke om kosthold og ernæring». Det viser hvor lite kunnskap enkelte har om spiseforstyrrelser. For dette har ingenting med kosthold og ernæring å gjøre. Det er en psykisk sykdom. Det virker som om idretten ikke forstår forskjellen på en spiseforstyrrelse og det å spise rett, sier Høiland.

Hun mener reaksjonene fra langrennstoppene og også utøvere har vist at mange ikke har nok kunnskap om denne problemstillingen.

Brit Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund, har tidligere uttalt til Dagbladet at de har gjort mye for å sette søkelys på problemet med spiseforstyrrelser. Blant annet er ernæring tema på trener II-kursene, sammen med e-læring fra Sunn Idrett.

HAR MYE INFORMASJON: Utviklingssjef Brit Baldishol i skiforbundet sier de har opplæring i ernæring som en del av trenerutdanningen. Her fra NM på Lygna i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB
HAR MYE INFORMASJON: Utviklingssjef Brit Baldishol i skiforbundet sier de har opplæring i ernæring som en del av trenerutdanningen. Her fra NM på Lygna i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- Vi har også hatt ganske mange webinarer om temaet. Vi prøver å få ut informasjon, har Baldishol i skiforbundet tidligere sagt til Dagbladet.

Da Dagbladet tar kontakt igjen, ønsker hun ikke å kommentere mer utover dette. Langrennssjef Espen Bjervig har ikke mulighet til å svare før etter verdenscupåpningen i Ruka.

Handler ikke om boller

ROS-rådgiver Ina Høiland understreker på sin side at spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom.

- Det hjelper ikke å posere med en bolle-pose og si du spiser tre boller etter en økt. Da misforstår man hva problemet er for dem som sliter. En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse, og kan ikke behandles med smågodt eller boller, sier hun.

Landslagstrener i langrenn for menn Eirik Myhr Nossum har tidligere fortalt til VG, og også snakket om i sin podkast «Prestasjonsprat», at «Jeg tror folk ville fått sjokk over hvor mye godteri og bakst vi spiser hver eneste dag. Hadde folk sett alle godteriposene jeg bærer fra butikken, tror jeg folk hadde fått sjokk.»

Men er det et sunnhetstegn å kjøpe masse godteri?

- Nei, det er en dårlig måte å måle om utøverne er spiseforstyrret eller ikke. Det er absolutt ikke sånn at har du anoreksi, så spiser du ikke godteri. Det kan like gjerne være at det er det eneste du spiser. Det er nok en gang et tegn på at man ikke helt vet hva det dreier seg om, sier Høiland.

Dagbladet spør landslagstrener Nossum om han tenker det er et sunnhetstegn å spise mye godteri, et signal om at de ikke lider av spiseforstyrrelser?

- Jeg tenker det er et sunnhetstegn at utøvere på toppnivå spiser det de har lyst på, ja. Dette er sagt i sammenheng med at vi ofte får høre at «dere spiser vel ikke godteri/kake/boller osv.», svarer Nossum.

VEKT BETYR NOE: Langrenn er en sport der vekt er en prestasjonsfaktor. Men det er stor forskjell på riktig ernæring og spiseforstyrrelser. Her fra Norgescup på Lygna i år. Foto: Terje Pedersen / NTB
VEKT BETYR NOE: Langrenn er en sport der vekt er en prestasjonsfaktor. Men det er stor forskjell på riktig ernæring og spiseforstyrrelser. Her fra Norgescup på Lygna i år. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- Ikke frisk

Dagbladet skrev nylig at BMI på 17,5 gir startnekt i internasjonale skirenn og såkalt «rødt lys» i Norges Skiforbunds helseattest. En BMI på 18,5, som ifølge WHO er definert som undervekt, gir «gult lys» og skal følges opp, men utøveren får fortsatt lov å konkurrere. Først ved tre «gule lys» blir det startnekt. Skiforbundet understreker at det gjøres individuelle vurderinger i hvert tilfelle, og grensene er ikke absolutte.

- Har du en BMI på 17,5 eller også 18,5, er du ikke frisk i behandlingsøyemed. Det er ikke en sunn BMI for en normal person, og hvorfor skulle det være en sunn BMI for en idrettsutøver? Jeg skulle gjerne hatt en god forklaring på hvorfor de har satt grensa der. Det gir lite mening. En nedre BMI-grense burde vært en sunn BMI, sier Høiland i ROS.

Hun understreker at BMI er en dårlig målestokk for om du har en spiseforstyrrelse eller ikke - de fleste som sliter er faktisk normal- eller overvektige.

Ina Høiland mener at det kan skape ekstra press inn mot behandlingsapparatet når Dagbladet skriver at 17,5 er en nedre BMI-grense i langrenn.

- Det blir vanskelig for oss å overbevise utøvere om at du må opp i vekt for å kunne trene, når toppidrettsutøvere får lov til å trene og konkurrere når de har en så lav BM, sier hun.

- Det gjør vårt arbeid fryktelig vanskelig og det kommer til å føre til at mange unge utøvere kommer til å lese dette som en bekreftelse på at de ikke er tynne nok og kan fortsette som de gjør, for de er ikke syke nok, legger hun til.

Åpne kriterier

Rådgiveren har nylig hatt en slik samtale, med en ung utøver som mente at hun ikke trengte mer behandling, fordi hun hadde en BMI på 17.

- Informasjon om disse reglene for startnekt ligger åpent tilgjengelig på nett. Selv om flere får vite om det gjennom Dagbladets dekning, er det ikke vi som har satt reglene.

- Ja, jeg er enig det, debatten rundt er bra, og så får vi håpe det fører til noe positivt, svarer Høiland.

Kriteriene for skiforbundets helseattest ligger åpent på Olympiatoppens og Sunn Idretts sider på nett.

Brit Baldishol i skiforbundet har tidligere uttalt dette til Dagbladet:

- Det blir feil å si at nedre grense for å få gå skirenn er BMI 17,5 eller 18,5. De utøverne vi følger opp eller gir startnekt, har ofte en BMI klart høyere enn dette.

Dagbladet har nå spurt Baldishol på nytt om hva som er forklaringen på at grensa i veiledningen er satt der, om det ikke er en grense skiforbundet opererer med. Det har hun ikke ønsket å svare på. Hun viser til en tidligere uttalelse:

- Utøvere blir fanget opp, kontaktet og utredet langt før BMI på henholdsvis 17,5 og 18,5. Utøvere blir også kontaktet som følge av andre opplysninger i helseattesten enn bare BMI-verdier. Ved utredning får vi mer informasjon om helsen til utøver via for eksempel Dexa (røntgenmåling av bein og skjelett, red.anm.), blodprøver, og ikke minst samtale med utøver.

Les mer om hva hun mener her:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer