Nettsjokket:

«Kan jeg dø, liksom?»

Dagbladet fant en lang rekke innlegg fra svært unge, spiseforstyrrede langrennsløpere på forum og nett-tjenester. Psykologer uttrykker stor bekymring.

ÅPNER OPP OM VONDE TANKER: Noen av innleggene fra unge langrenns-utøvere som Dagbladet fant på Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets tjeneste Ung.no. Billedmontasje: Ola Strømman.
ÅPNER OPP OM VONDE TANKER: Noen av innleggene fra unge langrenns-utøvere som Dagbladet fant på Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets tjeneste Ung.no. Billedmontasje: Ola Strømman. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Midt under ski-VM i februar i år, mens de beste norske løperne går for gull og nasjonen heier, sitter ei 15 år gammel langrennsjente et sted i Norge og skriver til tjenesten ung.no.

Hun skriver at hun spiser minimale 500 kalorier om dagen, at hun har mistet menstruasjonen, fryser og er veldig sliten. Og at hun har begynt å spise en del mindre.

For, som hun legger til:

«Jeg føler at jeg må bli tynnere får å gå fortere på ski.»

Jente, 15 år

Jeg spiser lite for å gå ned i vekt, fryser og er veldig sliten.

Hei! Har hatt et ganske anstrengt forhold til trening og kropp osv i det siste. Er veldig redd får å legge på meg å ønsker å gå ned i vekt. Jeg tenker hele tiden på at folk synes jeg er feit osv. Har begynt å spise en del mindre å teller kalorier. Spiser rundt 500 om dagen, er det får lite? Tror jeg har mistet menstruasjonen, fryser en den og er veldig sliten. Trener hver dag å driver med langrenn, å har lyst å bli god. Men jeg føler at jeg må bli tynnere får å gå fortere på ski. Synes at jeg tenker litt får mye på mat å hva jeg skal spise osv. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre videre.

- Veldig bekymret

En sykepleier med ekspertise på spiseforstyrrelser svarer den 15 år gamle jenta direkte på ung.no:

«Jeg blir veldig bekymret for deg og vil at du skal spørre foreldrene dine om hjelp. Det kan hende at du holder på å utvikle en spiseforstyrrelse (...) Du har klare tegn på at kroppen din ikke har det bra og det er viktig at du får hjelp raskt», åpner fagpersonen svaret med.

Jenta blir bedt om å ta kontakt med helsevesenet for en undersøkelse. Videre skriver sykepleieren:

«Du spiser altfor lite og må ikke trene nå som kroppen din er så sliten(...) Kroppen din trenger næring for å bygge seg opp igjen. Du vil ikke kunne prestere på ski når du spiser så lite. Dette går også utover hjertet ditt som vil slå svakere og orke mindre.»

Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Men dette er bare starten.

En annen 15-åring skriver i et innlegg at hun aldri har følt seg tynn nok til å være langrennsløper, fordi de andre jentene alltid har vært tynnere enn henne.

Til slutt har dette utviklet seg til en spiseforstyrrelse, mistenker jenta. Hun beskriver et måltidsregime med minimalt med mat. Til slutt i innlegget spør hun:

«Kan jeg dø, liksom?»

Jente, 15 år

Hvor farlig er det egentlig å spise lite, gå ned i vekt og trene mye?

Hei, Jeg trener hver dag og av og til 2 ganger om dagen. Problemet mitt er at jeg tror kanskje jeg har en spise­forstyrrelse. Jeg har aldri følt meg tynn nok til å være langrennsløper siden de andre jentene alltid har vert tynnere og bedre enn meg. Så etter jul startet jeg å slanke meg. Gikk raskt bed fem kilo. Jeg prøvde i en periode å spise mer og jeg gikk litt opp i vekt og da klikket det fullstendig for meg. Spesielt de 3 siste ukene har jeg spist veldig. Til frokust spiser jeg et halv eple, lunsj: 30-40 gram gullerot, eller tomater, kommer hjem fra skolen spiser jeg enten andre halv del av eplet eller litt grønnsaker, middag: en minimal porsjon og spiser som oftes alene og kveldsmat: litt frukt/et halvt knekkebrød med ost og skinke. Jeg lurer bare på hvor farlig dette egt er? Siden jeg trener så mye liksom. Hadde en periode på ca 2-3 mnd der jeg spiste nesten så lite som dette, så spiste jeg litt mer og nå lite igjen. Jeg er 172. cm høy og veier rundt 55. Kan jeg dø liksom?

Igjen skriver representanten fra ung.no om sin store bekymring for jenta når den leser hvor lite hun spiser.

«Det kan bli veldig farlig å holde på slik du gjør. Fortsetter du kan du få i deg så lite næring at det går utover hjertet ditt og de indre organene», svarer fagpersonen, blant annet.

Ned i 12-årsalderen

For noen måneder siden begynte Dagbladet å saumfare innlegg på nettforum, som en del av arbeidet med den undersøkende serien «En syk skinasjon».

Vi skulle ikke lenger enn til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets egen portal ung.no for å finne flere alvorstunge innlegg fra unge langrennsløpere.

Foto: NTB / Shutterstock
Foto: NTB / Shutterstock Vis mer

Ung.no og Buf.dir. har godkjent bruken av alle innleggene i denne reportasjen.

Bare på denne spørretjenesten har Dagbladet funnet over 30 innlegg fra unge langrennsløpere med åpenbare spiseforstyrrelser, forstyrrede spisemønster og bekymringer for vekt - de fleste postet de siste to åra.

Noen av barna som skriver inn, de fleste jenter, er bare 12, 13 og 14 år gamle.

I søket etter flere innlegg, kommer Dagbladet over flere dramatiske beretninger. Som denne:

Jente, 16 år

Jeg har gått ned i vekt, elsker å trene, men hater mat

Hei! Jeg er en jente som snart fyller 16 år og jeg er en veldig aktiv person. Satser hardt på langrenn og trener mellom 2-4 timer hver dag og har sjelden hviledager. Jeg elsker å trene men hater mat! Maten har det siste året blitt min værste fiende og jeg får veldig dårlig selvbilde og samvittighet når jeg spiser, føler liksom ikke jeg trenger maten siden jeg er feit.... Når jeg gikk på vekta i dag veide jeg 53,7kg og den viste at jeg hadde en fettprosent på 15,6. Er det normalt? Hva er egt normal fettprosent for jenter på min alder? PS kom veldig tidlig i puberteten så er liksom nesten ferdig utvokst. Har ikke hatt mensen på 7mnd.. har kalde hender og føtter hele tiden, røyter veldig mye og får oppblåst mage hver gang jeg spiser noe selv om det ikke er mye. Før jeg begynte å slite med mat veide jeg 60 kg. Må jeg legge på meg så mye får å få tilbake mesen? Hjelp!!! Jeg er veldig forrvirra og nesten litt bekymra for meg selv... tenker på mat, vekt og kalorier hele tiden!

Fagfolk svarer

Tjenesten til ung.no er et tilbud til barn og unge som vil stille spørsmål om tema som opptar dem.

Fagfolk gir svar til samtlige som skriver inn. Innen spiseforstyrrelser og ernæring, er det ernæringsfysiologer, sykepleiere med ekspertise på spiseforstyrrelser og helsesykepleiere som svarer.

Det finnes mange innlegg fra idrettsbarn - og ungdom - som tilhører andre idretter enn langrenn. Men særlig de siste to åra er det en tydelig opphopning av unge langrennsutøvere som skriver inn, observerer Dagbladet.

Foto: NTB
Foto: NTB Vis mer

Det er også bemerkelsesverdig mange innlegg fra utøvere i turn. (se mer om søkene og funnene her.)

Innleggene over er bare tre av en lang rekke fra unge langrennsløpere med spise-utfordringer. En av dem forteller om store treningsmengder, bortfall av menstruasjon og en følelse av å være «tjukk hele tiden».

Jente, 15 år

Jeg trener mye, har spiseforstyrrelse og får ikke tid til å jobbe med det

Hei! Jeg føler for det første at hverdagen min er stappfull av alt mulig og at jeg har sykt mye å gjøre hele tiden... satser på langrenn og prøver å kombinere det med masse skolearbeid og i tillegg få vere litt med venner. Det som er en stor utfordring for meg er at jeg prøver å bli «frisk» fra en spise­forstyrrelse som jeg fikk i februar. Har aldri vert alvorlig undervektig men gikk ned 8 kilo tilsammen, mista mensen (har den fortsatt ikke) og fikk en del andre tegn, så var helt på grensen til å bli diagnostisert med anoreksi. Jeg merker at det er vanskelig å konsentrere meg om å få i meg nok mat og jeg føler meg tjukk hele tiden.... føler heller ikke at jeg på en måte får tid til å jobbe orntlig med meg selv og derfor er jeg redd for at jeg fort begynner å slutte å spise igjen..... hva burde jeg gjøre? Trener forresten mellom 12-16 timer i uka så trenger veldig mye mat.

Dagbladet har forelagt to eksperter på spiseforstyrrelser innleggene fra langrennsbarna og ungdommene. En av dem er Ingrid Solem Ingebrigtsen i spiseforstyrrelses-enheten i Bærum barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP).

- Å bli rammet av en spiseforstyrrelse kan ha alvorlige kroppslige konsekvenser, og det kan være livsfarlig å utsette kroppen for alvorlig undervekt. I noen av beskrivelsene her kan en bli bekymret for at kroppen lider av alvorlig underernæring. I ytterste konsekvens klarer ikke hjertet å opprettholde sin funksjon. I slike tilfeller må pasienten legges inn på sykehus, forteller hun.

Psykologen uttrykker særlig bekymring for barna og ungdommene bak noen av ytringene hvor de beskriver en rask vektnedgang.

- Dette er en svært alvorlig påkjenning for kroppen og vil ofte kreve kontroll på sykehuset. Noen av ytringene beskriver en kropp i sparebluss: hender og føtter er kalde, kroppen fryser, håret faller av, menstruasjon uteblir, svimmelhet, lite energi, kroppslig behåring og dårlig hud. Kroppen har i slike tilfeller nok med å besørge de vitale organene, forklarer hun.

Minst ett av langrenns-barna forteller også om at hun har fått treningsforbud av foreldrene og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling etter å ha fått anoreksi.

Jenta føler at livet ikke er verdt å leve, fordi hun nå frykter å gå opp i vekt.

Jente, 13 år

Jeg har anoreksi og får ikke trene, mister jeg alle musklene mine og får dårlig kondis nå?

Hei jeg har anoreksi, har vert innlagt på sykehus, er undervektig. Eg må spise etter ein kostliste og ikkje verre i aktivitet til eg har fått ein normal vekt har mamma og pappa og ein lege på bup bestemt. Det gjør meg veldig lei meg. Eg eg ein jente som elsker å vere aktiv og gå masse på langrenn. Eg hadde nesten tenkt til å satse på det. Men nå er det veldig lenge siden eg har fått trent og eg føler at eg blir i dårleg form. Eg får jo ikkje lov til å trene ennå. Så eg lurte på om eg ville miste musklene mine, få dårlig kondis, få masse fett på kroppen og bli i elendi form av å gå opp mykje i vekt? Eg føler at livet ikke er verdt å leve sånn son eg har det og det har blitt eg føler meg helt elending.

- Som en 3. verdenskrig

Å snu utviklingen, sier psykolog Solem Ingebrigtsen, kan være krevende.

- Noen sammenlikner sykdommen som å ha en 3. verdenskrig inne i hodet. En slik krig kan ikke vinnes alene, og en trenger profesjonell hjelp, sier hun.

Mange med spiseforstyrrelser er ambivalente til behandling, fordi de frykter vektoppgang. Det er ofte en del av det kliniske bildet, sier psykologen.

Men innleggene forteller også om unge langrennsløpere som er «livredd» for å bli gjennomskuet.

En av ski-jentene skriver fra en langrenns-samling. Hun innrømmer at hun aldri burde vært der siden hun er så syk av spiseforstyrrelse.

Jente, 15 år

Har en spiseforstyrrelse og er redd for å bli avslørt.

Hei! Akkurat nå er jeg på en langrenn­samling med mange andre som kanskje skal begynne på samme ski­gymnas til neste år. Jeg har en spise­forstyrrelse og føler meg veldig låst i den situasjonen jeg er i. Jeg spiser nærmest ingenting om dagen og trener mellom 2-4timer hver dag!(også når jeg er hjemme). Mamma og pappa vet at jeg har slitt men ikke at jeg fortsatt sliter. Har holdt på siden desember i fjor og har ikke hatt mensen heller siden januar. Aner ikke hva jeg veier akkurat nå men skal til legen på kontroll på onsdag og jeg er livredd for at jeg kommer til å bli avslørt! Men nå er på samling og vet at jeg egentlig ikke burde være her i det hele tatt. Kroppen min verker! Jeg har vondt over alt! Har hodepine hele tiden og føles ut som jeg skal svime av på hver økt! Hvordan skal jeg holde ut her! Har ikke lyst til å si det til noen fordi jeg er redd for å bli sendt hjem...

En 14 år gammel anorektisk jente som driver både med løping og langrenn, åpner opp om at hun ikke orker å veie seg - av frykt for å få panikk.

Jente, 14 år

Må jeg virkelig ha mensen? Prøver å øke i vekt, men har egentlig ikke lyst.

Jeg har hatt spiseforstyrrelser og er i «recovery» nå, jeg har lzm hatt som mål å gå opp i velt då mye at jeg får tilbake mensen, men den kommer jo aldri! Nå har jeg ikke lyst å legge på meg mer! Jeg driver med forskjellige idretter bla løping og langrenn og det er mest behagelig å løpe uten så mye fett! MÅ jeg virkelig ha mensen? Før jeg fikk anoreksi var mensen veldig uregelmessig og den hadde vert det helt fra starten, er det en mulighet at kroppen min egt ikke var klar for det og at jeg hadde mista mensen uansett fordi kroppen trengte mer tid? Jeg har ikke veid meg på lenge fordi jeg er redd for å få panikk, jeg har greid å holde motet oppe sånn nogenlunde og spist mye sunt fett osv, men nå er jeg lei jeg orker ikke gå mer opp i vekt JEG HAR IKKE LYST! Og jeg har egt ikke lyst på mensen heller det er bare no jeg veit jeg burde ha

- Føler seg feit

Noen av innleggene er fra barn ned i 12-årsalderen. Her kan man blant annet lese beretningene til en 13-åring og en 14-åring:

Jente, 13 år

Føler meg feit når jeg trener med de andre som går på langrenn

Hei, jeg er en jente på 13. Jeg trener 3-4 ganger i uka, jeg går på langrenn og mange av jentene i kretsen min trener mye mer enn meg! De fleste har Sixpack eller veier rundt 37-39 kg. Men jeg veier rundt 42-43 og jeg føler meg feit når jeg trener eller er med dem! Men det kan jo Hansen siden jeg er litt høyere enn de, men jeg vet ikke.

Jente, 15 år

Jeg spiser mer, men hvorfor går jeg ikke opp i vekt?

Hei! Jeg er en jente på 15,5 år som satser hardt på langrenn. Trener mellom 12-14 timer i uka. I desember i fjor startet jeg å slite med mitt forhold til egen kropp og mat. Dette utviklet seg til å bli en mild form for anroksi og på det meste gikk jeg ned fra 60 kg til 52. Er 172 cm høy. Har spist normalt i ca 3 uker nå uten problem. Da spiser jeg 50gram havregrøt kokt på 100gram melk og vann til frokost, 2 brødskiver med skinke til lunsj, litt frukt som mellom måltid, en porsjon middag og kanskje en eller to brødskiver til kveldsmat+ litt frukt og oppkuttet grønnsaker. Spiser meg mett og har egentlig mye mer energi enn før, men jeg har nesten ikke lagt på meg noe og de siste dagene har jeg faktisk gått litt ned! Så nå veier jeg 53,5, og det er en vekt som er for lav. Har ikke mensen heller og vil ikke miste noe muskel­masse.... men jeg skjønner ikke hvorfor jeg går ned i vekt når jeg spiser mer enn jeg har gjort på kjempe lenge! Hva kan jeg gjøre for å ikke gå ned mer??

Jente, 14 år

Hva er det vanlig å veie som 14 åring?

Hvor mye er det vanlig å veie som 14 åring? 15 snart. Er 175 ish, veier ca 62 kg. Har en del muskler. Trener hver dag så og si, fordi er en skiløper. Allikavel føler jeg meg tjukk.. er vekten min normal? kom i puberteten veldig tidlig også...

Prestasjonsvekt

Mange av innleggene, registrerer Solem Ingebrigtsen, kommer fra unge langrennsutøvere der mange beskriver intensiv trening og ønske om vektnedgang ut ifra et ønske om å prestere.

- Det er veldig krevende å utsette kroppen og psyken for en slik «prestasjonsvekt». Jeg blir bekymret for ungdom som opplever et slikt press uten gode nok støttespillere. Det er lett å falle ned på feil side, sier hun.

Barne- og ungdomspsykologen mener en må sette krav til holdninger, kultur, trenere, opplæring og kunnskap i treningsmiljøene og i institusjonene.

- ALVORLIG: - I noen av beskrivelsene her kan en bli bekymret for at kroppen lider av alvorlig underernæring, sier psykolog Ingrid Solem Ingebrigtsen i spiseforstyrrelses-enheten i Bærum barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP). Hun har gått gjennom alle innleggene. Foto: Privat
- ALVORLIG: - I noen av beskrivelsene her kan en bli bekymret for at kroppen lider av alvorlig underernæring, sier psykolog Ingrid Solem Ingebrigtsen i spiseforstyrrelses-enheten i Bærum barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP). Hun har gått gjennom alle innleggene. Foto: Privat Vis mer

- Trist

Også Trude Fixdal, avdelingsleder hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Oslo Vest, med god kjennskap til langrennsmiljøet, reagerer:

- Det er trist å lese alle innleggene og spørsmålene, og det støtter vel opp under det dere har dokumentert i serien deres, sier hun.

Spesialisten i psykiatri er bekymret av flere grunner, sier hun:

- Jeg er redd for at problemet likevel ikke tas så alvorlig som det bør. Jeg hører fra kilder i langrennsmiljøet at flere trenere egentlig ikke bryr seg så veldig, verken med tanke på mat eller andre tegn til spiseforstyrrelse som tap av menstruasjon.

Foto: NTB / Shutterstock
Foto: NTB / Shutterstock Vis mer

- Foreldre med stort ansvar

Men psykiateren peker ikke bare på trenere, men på mødre og fedre:

- Jeg håper at Dagbladets funn og serie kan bidra til at foreldre og trenere kanskje tar en ekstra prat med jenter som satser på langrenn. Jeg mener at foreldre også har et stort ansvar i alle disse sakene. En del av dem har svært høye forventninger til barnas prestasjoner, erfarer hun.

Men også sentralt i Idretts-Norge mener hun det bør tas større grep:

- Veien til norske VM-og OL-gull i langrenn er brolagt med anorektiske og spiseforstyrrede jenter – og gutter, sier hun.

- TRIST: Barne- og ungdomspsykiater Trude Fixdal mener det er trist å lese alle innleggene. Hun mener foreldre har et ansvar. - En del a dem har svært høye forventninger til barnas prestasjoner, sier hun. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
- TRIST: Barne- og ungdomspsykiater Trude Fixdal mener det er trist å lese alle innleggene. Hun mener foreldre har et ansvar. - En del a dem har svært høye forventninger til barnas prestasjoner, sier hun. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Fixdal merker seg også dette mønsteret ved barna og ungdommene som skriver inn:

- Det kommer fram av flere av innleggene at de har synlig vekttap og endret forhold til trening og mat, og det er rart hvis det ikke har vært plukket opp av voksne rundt dem. Både foreldre og trenere har ansvar for å si fra når ei jente går ned 10 kilo i en periode av livet der hun skal vokse, sier hun.

Foto: NTB / Shutterstock
Foto: NTB / Shutterstock Vis mer

I tillegg synes hun noen av treningsdosene de unge beskriver er veldig høye

- To til fire timer daglig, to økter pr dag som 15-åring, må være altfor mye. Kroppen skal ha tid til å absorbere all treningen. Kan hende er dette noe de unge holder på med selv, men trenere og foreldre burde sette grenser, sier Fixdal, som forteller om stor pågang av ungdom med spiseforstyrrelser.

Flere av fortellingene likner på disse tre langrennsjentenes innlegg, sier hun:

Jente, 18 år

Hvorfor går vekten opp? Jeg spiser ikke så mye og trener en del?

Hei, jeg har slitt med en spise­forstyrrelse en stund nå, men i september og oktober hadde jeg en bedre periode der jeg i to måneder spiste en til to brødskiver mer om dagen enn før. Frem til oktober i år veide jeg ca. 61 kg, men nå går vekta stadig oppover. Den eneste endringa jeg har gjort er at jeg nå spiser fire brødskiver mer i uka enn jeg gjorde før. Jeg satser langrenn, og trener seks ganger i uka, nå på høsten er det mye lange, seige intervaller. Jeg opplever at jeg har fått mer muskler i høst, da jeg og begynte å sykle til og fra skolen (2mil tilsammen) hver dag, og fordi det ser sånn ut når Jeg sjekker kroppen min. Jeg er utrolig redd og skjønner ikke hvirfor Jeg stadig blir tyngre når jeg nesten ikke har økt inntaket, og ikke trener styrke. Nå ligger jeg nærmere 63-64 kilo. Er det logisk at jeg har lagt på meg mer fett som jeg bare ikke ser? Eller kan det være muskler, selv om jeg ikke trener styrke? Jeg vet at Jeg nok spiser for lite men hvorfor legger jeg på meg da?

Jente, 15 år

Jeg trener veldig mye, men har liten matlyst

Hei, jeg har et ganske stort problem om dagen. Jeg starter på langrenn og løping og trener derfor veldig mye. Trener 6-7 ganger i uken og fire/fem av disse varer i 2 timer og to av de varer i en time eller mer (dette er intervall­økter). I tillegg har jeg en fotball­trening men den teller jeg ikke som trening siden jeg ikke blir sliten så trener som oftes ganske lenge etter en fotball­trening. Poenget er at jeg trener mye og jeg vet jo at jeg trenger mye mat, men jeg har ikke matlyst i det hele tatt. Vet ikke grunnen men klarer bare ikke mat. Har generelt lite energi og føler meg slapp. I tillegg har jeg gått ned 5 kg siden jul og har ikkje hatt mensen siden januar så begynner å bli ganske bekymra her. Vil jo bli bedre i det jeg holder på med og vil utvikle meg så jeg lurer på om dere har noen tips til hvordan jeg kan få bedre matlyst og hvordan jeg kan få i meg nok mat gjennom dagen uten å hoppe over måltid og hvor mye jeg eventuelt trenger i løpet av dagen? Er 172 og veier 55 kg.

Jente, 15 år

Jeg er aktiv skiløper og er bekymret for at jeg utvikler spiseforstyrrelser

Hei, jeg er en jente på 15 år. Jeg er en aktiv skiløper og trener hver dag og øktene varer mellom 1,5-2t. I tillegg er det skirenn i helgene gjennom hele vinteren. Jeg har aldri vert best og det irriterer meg veldig. Tidlig i høst fikk jeg en tanke om at viss jeg gikk ned i vekt ville jeg gå fortere, men jeg klarte aldri å gå ned. Men siden jeg selv føler at jeg går treigt på ski og igjen aldri klarer å bli best så har jeg nå i to uker spist veldig lite. Jeg spiser ca et lite knekkebrød til frokost med skinke, en brødskive til lunsj og en liten posjon til middag. Er veldig sulten men jeg klarer å motstå sulten og føler en viss mestringsfølelse, men samtidig har jeg det ikke bra med meg selv. Når jeg starter veide jeg 60 kg og nå veier jeg 57. Er 172cm høy. Jeg har blitt veldig opptatt av kalorier og får veldig dårlig samvittighet viss jeg spiser noe usunt. Er bekymra for at jeg er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse, men er litt usikker. Håper på svar!

En konsekvens av å spise lite over tid er at magesekken krymper, forklarer psykolog Solem Ingebrigtsen.

- Denne utvides når det kommer mer mat. Men dette kan føles ubehagelig eller kvalmende. Jeg pleier å fortelle enkelte av mine pasienter at måltider må ses på som en jobb. En mangler kanskje matlyst, men de har en jobb å gjøre!

Ei jente bak et annet innlegg forteller at hun har gått ned ca. ti kilo på tre måneder, og at hun intenst teller kalorier. En annen sier hun sliter med tanker om mat og vekt hele tiden. En tredje uttrykker stor bekymring for langrenns-venninnen sin.

Jente, 15 år

Jeg har gått ned mye i vekt, hvor mye skal jeg spise og ikke telle kalorier

Hei! Jeg har ca. 10-12 treningstimer i uken der jeg trener omtrent hver dag. To til tre av øktene mine er styrke, 2 er harde intervall­økter og resten er langrenn og løpetreninger. Jeg har slitt litt frem og tilbake med spise­forstyrrelser de siste tre årene. Etter jul ble det ganske ille. Da telte jeg kalorier, lot aldri meg selv spise mer enn 1800 per dag selv om jeg trente to ganger daglig og klokken min viste at jeg forbrant rundt 3000. De siste tre månedene har jeg gått ned ca 10 kilo (fra 58 til 48kg). Er 163 cm lang. Nå har jeg fått et bedre forhold til mat og kalorier, og prøver hver dag å gjøre det bedre. Nå fokuserer jeg på å bygge litt mer muskler. Derfor lurer jeg på om det er nok for meg å spise 2000 kalorier om dagen, og om jeg vil kunne klare å bygge muskler med dette? Hvor mye trenger jeg å spise? Også lurer jeg på om dere har noen tips til å slutte å telle kalorier? Jeg har lyst og føler jeg er klar, men jeg kommer meg aldri videre fra den tanken.

Jente, 16 år

Sliter med tanker om mat

Jeg er en skiløper som akkurat har begynt på skigymnas, jeg sliter med tanker rundt mat og får dårlig samvittighet av rundt mat. Jeg har gått opp 3 kilo siden begynnelsen av august. Jeg tenker på det Hele tiden og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,

Jente, 15 år

Jeg er bekymret for venninnen min.

Hei. I det siste har jeg vært veldig bekymret for venninnen min. For noen dager siden, da jeg gikk gjennom gamle bilder, og jeg så at hun har gått veldig mye ned i vekt. Tidligere hadde hun muskler og bittelitt former, men nå er hun om en strek! Jeg vet at hun spiser alle måltider, men hun spiser veldig lite. I tillegg driver vi med langrenn sammen, og hun gruer seg hele dagen til hardøktene, fordi hun mener hun må presse seg så mye. Hun har alltid vært mye mer seriøs enn meg, men det har blitt verre de siste månedene. På skolen kan vi ikke alltid være sammen i friminuttene, fordi hun må forberede seg til prøver ol. Jeg har prøvd å fortelle henne at karakterer og hvordan man gjør det på skirenn ikke er det viktigste i verden, men da virker det bare som om jeg ikke støtter henne og at jeg er useriøs. Moren er veldig klar over situasjonen, men faren har alltid vært en som pusher henne litt. Hva burde jeg som venninne gjøre?

- Redde

Solem Ingebrigtsen råder ungdom til å kontakte venners foreldre om de er bekymret for venninnen sin.

- Det er fint at venner passer på hverandre, men spisevansker er alvorlig. En venninne skal ikke gå med ansvaret for en slik bekymring. De fleste foreldre vil bli takknemlige for å få vite, sier hun, men understreker:

- Noen ungdommer ønsker ikke at foreldrene involveres i behandlingen. Noen ganger kan det skyldes en frykt for å bli frisk. Mange foreldre føler seg maktesløse, redde og slitne. Andre har ikke forstått alvoret. De fleste trenger veiledning og kunnskap for å kunne gi god støtte. Forskning viser at god foreldrestøtte gir en raskere tilfriskningsprosess.

Selv om de aller fleste som skriver inn er jenter, finner vi også innlegg fra gutter, som det går fram av dette utvalget:

Jente, 20 år

Hvor lang tid kan det ta for at kroppen normaliseres etter stort vekttap?

Hei. Jeg er en jente på 20 år som har drevet aktivt med løping og langrenn i flere år. Jeg har alltid trent mye, men det siste året gikk jeg ned mye i vekt, fra å veie 59 kg til å veie 44 kg på det minste av ulike grunner. Jeg er 170 høy. Jeg får den beste hjelpen jeg kan få, men jeg har jo vært vant til å trene 2-4 t om dagen og nå de siste månede har jeg ikke kunnet trene noen ting, noe som har vært utrolig tungt for meg ettersom jeg elsker å drive med langrenn og løp og det er min største lidenskap. Jeg har fått så mye muskel- og leddsmerter samt rykninger/ kramper, da særlig i beinmuskulaturen at det til tider har vært på grensen til uutholdelig. Det har også vært mange netter med «hetetokter» hvor jeg kan våkne med at beina mine er helt gjennomsvette og det dunker i leddene. Det virker som om det aldri skal bli bedre og jeg bare lurer på om det er mulig å si litt om hvor lang tid det kanskje tar før kroppen normaliserer seg? Selv om dette sikkert er veldig individuelt.

Jente, 17 år

Hvordan kan jeg vite at jeg spiser nok?

Hei, jeg er en jente på sytten år som går aktivt på langrenn og trener seks til syv ganger i uka. Jeg er 178 høy og veier 62 kg, men jeg er veldig usikker på hvor mye jeg burde spise. Det er viktig for meg å spise nok, men jeg vet ikke helt hvor mye det vil si. Siden jeg trener mye regner jeg med at jeg må ha mer enn dagsbehovet til en vanlig sytten åring, men jeg vet liksom ikke hvor mye det skal være. Jeg synes også det er vanskelig å vite hvor mye mat 2000 kalorier tilsvarer når det blir foreslått. Har dere noen tips til hvor mye jeg burde spise / hvordan jeg kan finne det ut? Jeg spiser veldig sunt, og merker ikke noen problemer på trening eller svingninger i vekt, men har sett det gå dårlig med mange dersom de spiser for lite, og vil gjerne være sikker på at jeg får i meg nok.

Jente, 15 år

Hva skjer hvis jeg ikke spiser meg mett til måltidene?

Hei, jeg lurte på hva som skjer viss man aldri spiser seg mett til et måltid? Er det farlig? Kommer man til å gå ned i vekt da? Jeg har et veldig stort ønske om å gå ned i vekt og har begynt å slanke meg. Jeg er 172 cm høy og veier 58 kg. Har gått ned 3 kg på to uker og er fornøyd med det, men vil bli enda tynnere. Jeg var en aktiv langrenns­løper, men jeg har valgt å ta en pause fra det siden det har skjedd veldig mye i livet mitt den siste tiden og jeg sliter med depresjon. Og siden jeg ikke klarer å trene så mye som jeg gjorde før er jeg også livredd for å legge på meg. Så nå spiser jeg kun en liten posjon havregrøt eller ett knekkebrød til frokost, en brødskive til lunsj, litt middag og ett knekkebrød til kveldsmat. Dette er veldig lite i forhold til hva jeg pleide å spise som da jeg var aktiv, men er det farlig å ikke spise seg mett? Eller er det bra at jeg begrenser maten så mye nå som jeg ikke trener på samme nivå?

Gutt, 15 år

Jeg har blitt overfokusert på mat og trening, hvordan komme ut av det?

Har alltid likt trening, men har i det siste blitt mer opptatt av trening, kropp, vekt og mat. Føler at det tar over hverdagen min. Er ca 180cm høy og veier 60kg, og har synlige/markerte muskler på hele kroppen. Jeg trener hver dag (langrenn/fotball og på treningssenter), og føler veldig på at jeg er sliten og at jeg presser meg for hardt. Det gjør vondt, men jeg klarer ikke å ta pauser, er så redd for å bli utrent og være i dårlig form og føler jeg må trene mer enn jeg gjør. Har også begynt å fokusere mye på mat fordi jeg er redd for å legge på meg, har kuttet ut alt av sukker og annen usunn mat, og spiser mindre måltider enn det jeg egentlig trenger. Jeg har ikke så mye matlyst lenger. Jeg blir alltid kvalm når jeg spiser så jeg orker liksom ikke å spise. Hvordan kan jeg endre på dette? Hva er galt med meg?

Psykolog Solem Ingebrigtsen, sier at de som rammes av en spiseforstyrrelse har en overopptatthet av mat og kropp.

- Tanker, følelser og handlinger omkring mat, vekt, figur, kalorier har i stor grad tatt over livet til barna og ungdommen. En velger for eksempel å ikke bli med på kino fordi en blir redd for å eksponeres for eller føle seg presset til å spise popkorn eller godteri. En velger bort vennetreff i frykt for å bli servert mat, en unngår noen venner fordi en synes de er tynnere enn seg selv, sier hun - og slår fast følgende:

- En sulteforet hjerne er en traumatisert hjerne. Personen mister evnen til å reflektere, blir rigid og tvangsmessig. Hun eller han opplever svekket kapasitet til konsentrasjon og utholdenhet. Hjernen forstyrres av tilbakevendende tanker om mat og spising. Mange opplever irritasjon, og oppleves som selvfokuserte og mindre sosiale.

I en slik tilstand, sier psykologen, er det vanskelig å foreta gode avgjørelser om egne behov, og noen blir prisgitt at støtteapparatet reagerer.

De følgende innleggene fra barn ned i 12-årsalderen er innom noe av denne tematikken:

Jente, 12 år

Jeg er en jente på 12 år og veier bare 31kg!! Jeg er 1.46 høy.

Hei, jeg sendte inn dette spørsmålet for en uke siden ca. Men da sa dere at det vannskelig å svare fordi dere ikke hviste hvor høy jeg var. Jeg er en jente på 12 år og veier bare 31kg!! Jeg er 1.46 høy. Trener 3 ganger langrenn i uka. Og friidrett på sommeren. Mamma og pappa sier at jeg må spise mer og at jeg spiser for lite. Det sier også de i klassen min i gymmgarderoben. At jeg er alt for tynn. Osv... dere skrev at jeg burde gå til helsesøster men jeg syntes det er så pinlig å rart. Og hvis jeg må gå dit i timen det blir så rart. Jeg var en periode hos helsesøster i 5klasse av en annen grunn. Å da virker det ekstra rart å gå dit igjen. Håper på svar igjen. Nå skrev jeg litt annerledes enn det første jeg sendte inn til dere. PS Jeg syntes det er så bra at dere svarer på spørsmål vi sender inn.

Jente, 15 år

Hvordan få i meg nok energi når jeg trener mye?

Hei, jeg er en jente på 15 år. Jeg lurer på hvordan jeg kan få i meg nok mat og hva slags mat jeg skal ha og hvor mye jeg burde ha. Jeg satser på langrenn og trener 6-7 ganger i uken. Har ca tre langturer som varer på 2-2,5 timer. To til tre intervalløkter som varer på en time eller litt mer men de er veldig intensive. Langturene er i sone 2-4. Og intervallene i sone 5-6. Også har jeg en styrkeøkt på 1,5-1,45 timer. Jeg varierer mellom sykling, løping og rulleski også har jeg i tillegg til alt dette fotball­trening men den er ikke tung så da trener jeg gjerne etter det. Jeg er 172 cm høy og veier 55 kg. Hvordan kan jeg best mulig få utbytte av all treningen jeg gjør? Og hvordan få restituert meg godt nok? Jeg føler meg ofte sliten og at jeg har veldig lite energi og har vondt i muskler og i kroppen generelt så det går mye Paracet og Ibux og vet jo at det ikke er bra. Håper på noen tips! Takk for svar på forhånd!:)

Jente, 16 år

Hva kan være grunnen til at jeg er mye syk og sliter med å sove?

Hei! er en jente på 16 år som går skigymnas og trener derfor veldig mye. i det siste har jeg plutselig blitt veldig mye syk (noe som er veldig uvanlig for min del), og det har derfor blitt veldig lite trening. problemet mitt er at jeg ikke får sove om nettene. jeg bruker aldri å sove på dagtid. om jeg legger fra meg telefonen for eksempel. 00.00 er klokken fort 03.00 før jeg sovner, så våkner jeg kanskje 06.00. dett fører til at jeg bare får 3-5 timer søvn i døgnet. slik har det vært i ca. 1-2 uker nå. jeg merker jeg får veldig lite energi og lite motivasjon til å trene. lurer derfor på om dere vet hva som gjør at jeg ikke får sove? kan det være på grunn av at jeg er syk, trener mindre eller spiser mer usunt nå?

Jente, 13 år

Trenger jeg å slanke meg? Trener to ganger hver dag.

Hei! Jeg er 1.55 høy og veier ca. 50 kg. Jeg trener veldig mye. Opptil to ganger om dagen. Jeg lurer på om jeg er normalvektig? Spiller håndball og går på langrenn. Vinner det meste av rennene og kampene. Men lurer på om det er nødvendig å slanke seg?

Barne- og ungdomspsykolog Solem Ingebrigtsen ser lyset i mørket:

- Det er heldigvis god hjelp å få, og vi vet en del om hvordan bistå barn og ungdom og deres familier som er rammet av en spiseforstyrrelse. Jo kortere sykdomsforløp, jo mindre sjanse for kronifisering eller tilbakefall av sykdommen, sier hun.

Hun understreker at det også er viktig å gi foreldrene god veiledning i hvordan de kan trygge de unge i matsituasjoner.

Psykologen forteller at karaktertrekket «perfeksjonisme» er en sårbarhetsfaktor for utvikling av en spiseforstyrrelse.

- En kan tenke seg at det er en del av disse som tiltrekkes idrettsmiljøet. De er vant til å drive seg hardt, vant til å få gode resultater. De er viljesterke og ambisiøse. Men ungdommer er svært sårbare og kan bli for gode til optimalisere, som kan gå på bekostning av å opprettholde en sunn kropp, sier hun.

I denne reportasjen har vi publisert langrenns-innlegg. Men Dagbladet har som nevnt funnet flere liknende innlegg fra barn og unge som driver andre idretter, spesielt innen turn, og en del innen håndball. Her følger to slike innlegg, for å vise at problemene favner bredt i idretten: (Mer om søkene og funnene her.)

Jente, 15 år

Holder jeg på å utvikle en spiseforstyrrelse?

Hei. Jeg er 164 cm høy, veier ca 47,5 kg og går på turn tre ganger i uka (6 timer). Jeg vet jeg er normalvektig, men føler meg likevel tykk. Når jeg er på badet, pleier jeg å se på hvor mye fett jeg har, og jeg veier meg nesten daglig. Nå har jeg begynt med å droppe å spise frokost, lunsj, av og til kvelds og jeg spiser mye mindre middag enn før. I dag fikk jeg sjokoladepudding hos bestemor. Hadde ikke samvittighet til å si nei. Etterpå angret jeg og prøvde å kaste opp i dusjen, men fikk det ikke til, og jeg syntes det var så ekkelt at jeg bare ga opp. I tillegg sliter jeg med sosial angst. Tør ikke alltid å snakke så mye, så jeg står ofte alene. Jeg føler meg som en stor og tykk kjempe i forhold til de andre, at jeg ikke passer inn, og at derfor vil de ikke være med meg. Spesielt på turn føler jeg det sånn, fordi der er alle sammen så mye tynnere. Jeg tenker at hvis jeg bare hadde vært tynnere og hadde spist mindre ville alt ha vært bedre. Holder jeg på å utvikle en spiseforstyrrelse?

Jente, 17 år

Jeg trenger hjelp for bulimi uten at foreldrene mine vet om det.

Hei! Jeg sliter med spiseforstyrrelse nærmere (bulimi) i ca 3år. Ingen vet om de, men ønsker å få hjelp eller noen å prate med, fins det noen som kan hjelpe meg uten at foreldrene mine finner det ut? Jeg vet at det er viktig at de er med på dette og mye mer men det går ikke. Jeg skal flytte til sommeren på grunn av håndball og satsing og vis foreldrene mine finner det ut vil jeg ikke få dra, selv om jeg får hjelp eller blir bedre. Tør ikke be om hjelp fra noen i frykt for at foreldrene mine finner det ut så jeg vurderer med å vente til jeg er 18 sånn at legen min ikke kan si noe til dem, men ønsker hjelp no. Hva skal jeg gjøre?

Dagbladet har forelagt Norges Skiforbund fire spørsmål i forbindelse med denne saken.

Utviklingssjef Brit Baldishol har ikke ønsket å svare på de enkelte spørsmålene, men svarer følgende på Dagbladets henvendelse:

- Som vi har kommunisert tidligere er vårt fokus forebyggende holdninger og opplæring rundt ernæringsproblematikken, åpner hun.

Utviklingssjefen viser også til en fersk oversikt fra Norges Skiforbund Langrenn fra november 2021, som forklarer hva forbundet gjør «for å øke kompetansen rundt ernæring, helse og spiseproblematikk.»

- Vi er avhengig av samarbeid med Sunn idrett og det offentlige tilbudet der dette er nødvendig. Vi evaluerer alle våre tiltak og prosesser, også rundt dette temaet, sier Baldishol, som avstår fra å svare på om hun er bekymret eller overrasket over at flere svært unge langrennsløpere skriver om spiseproblemer på nett-tjenesten ung.no.

- Det er ikke rimelig å kommentere anonyme sitater, sier Norges Skiforbunds representant.

Slik har Dagbladet funnet innleggene fra unge langrennsutøvere og idrettsutøvere som uttrykker bekymringer for spiseforstyrrelser på nettet.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer