Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Kan jeg få autografen din, Bjørn?

Ole Einar Bjørndalen fikk autografen av Bjørn Dæhlie under en hektisk sekundstrid på Gardermoen. I sommerserien «Mitt forbilde» snakker de om vennskap, fiske, målsettinger, trening og jakt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BJØRN DÆHLIE kom uten snørr rennende ut av munn og nese. Det samme gjorde etter hvert også Ole Einar Bjørndalen, men å få dem til å møtes, for Bakrommets sommerserie, det var ikke lett. Vi gikk på bom etter bom-bom-bom.

Første standplass: Ole Einar Bjørndalen sto i trappa da vi traff ham. Skiskytteresset snakket i mobiltelefonen etter nettopp å ha avsluttet den første av to treningsøkter.

- Hei, har du tid?

- Ja, vent litt, så.

Det å ta Ole Einar i hånda var som å trykke en stålfjær. I speilet så vi at Bakrommets utsendte hadde mer fett rundt venstre håndledd enn det OL-mesteren har på hele kroppen.

Ikke mer preik

- Hadde du mange forbilder som ung?

- Ja, noen var det, men det var én som pekte seg ut. Det var Bjørn Dæhlie, sa Ole Einar som ikke hadde tid til mer preik.

Han var på farten. Uten børs og blink. På vei til Monaco for å være med under utdelingen av årets idrettsutøver, adresse verden. Som kjent vant han ikke, men han trivdes i det gode Ronaldo-selskap.

- Det er klart jeg vil treffe Bjørn igjen, vi kjenner hverandre ganske godt, sa Ole Einar.

Andre standplass, det var å få tak i unge herr Bjørn fra Nannestad, tidligere sporets konge.

Sjøl om han har lagt opp, er han aktiv. Det er klær som skal selges, det er fisk som skal fiskes, det er familie og venner - og det dyr som skal planlegges felt. Pluss, pluss.

Nesten bomtur

- Jeg er på vei hjem fra Monaco og lander på Gardermoen klokka 15.00, hvis det passer for Bjørn kan vi møtes før jeg tar neste fly til Trondheim, sa Ole Einar.

- Passer det for deg Bjørn? spurte vi på telefon.

- Den datoen skal jeg til Sveits, men jeg skal sjekke når flyet går, svarte Bjørn.

Etter en stund viser det seg at tidsmarginene er på Bakrommets side. Fotografen står parat og venter på flyet fra Frankrike. Som er forsinket.

Ingen Bjørndalen, men Dæhlie venter i ankomsthallen. Noen minutter før maskinen til Midt-Norges hovedstad skal lette kommer Bjørndalen. Med raske dobbelttak.

Han griper notisblokka og ber om Bjørns autograf. God stemning. Bildene blir tatt og dermed forlater de oss. Ole til Trondheim, Bjørn til Sveits.

Tredje standplass og en telefonprat i presens med Bjørndalen. Han er hjemme i det italienske samboerlandskapet til Nathalie Santer. Bjørndalen har bedre tid etter et sykkelritt i Tyskland med to gode plasseringer.

Ingen nykker

- Det er jo cirka ti år siden Bjørn slo igjennom. Det var da jeg var juniorløper. Som 14- 15-åring hadde jeg nok flere forbilder, blant annet Eirik Kvalfoss, men Bjørn var det noe ekstra spesielt med. Han gikk jo fortest på ski av samtlige og han ble et forbilde, sier Bjørndalen som plusser på med noen verbale ekstraskudd:

- I tillegg var han folkelig og en trivelig kar, ingen nykker. Han var en idrettsutøver som hele tida var seg sjøl, og ikke en som prøvde å bygge et image. Det er verdier jeg setter pris på. Bjørn er dønn ærlig. Han skyldte aldri på noen andre når det gikk dårlig. Det var aldri noe snakk om dårlig glid eller andre ting. Han snakket åpent, både når det gikk dårlig og når det gikk bra. Dette var viktig lærdom for en ung juniorløper.

- Husker du da du traff ham første gang?

- Ikke årstallet, men det var nok under Vektersprinten på Geilo. De seinere åra har vi hatt ganske mye kontakt. Jeg snakker med ham minst et par ganger i måneden, og vi treffes også. Er det noe jeg lurer på om mediene eller trening, ringer jeg ham. Kan si at han alltid har vært der som en slags rådgiver. Det er jo ikke sånn at du behøver å finne opp kruttet sjøl hver eneste gang.

Trening og trening

- Viktig med et forbilde for deg?

- Det tror jeg er sinnssykt viktig for alle. Det første forbildet mitt var broren min, som var fire år eldre enn meg og vant alt. Mitt første mål var å bli like god som ham, sier Ole Einar, som har brukt sommeren til to ting: Trening to ganger per dag.

- Det er viktig med variasjon i treninga, og jeg liker både å sykle, løpe, padle og rulleski. Da jeg var yngre dreiv jeg med all slags idrett, fotball, ski, løp og spydkast og alt annet.

- Hadde du autografen til Bjørn fra før?

- Ja, jeg tror det, sier Ole Einar til Bakrommet, som så sender stafettpinnen videre til Dæhlie.

- Hvem var dine forbilder, Bjørn?

- Det var mange. Både Pål Gunnar Mikkelsplass, Vegard Ulvang, Oddvar Brå og ikke minst han svensken som vant alt en periode. Du veit, Gunde Svan. For meg var det viktig som ung å ha noen å strekke meg etter. Jeg merker jo det her hjemme også nå, jeg har to guttunger som sluker alt av sport.

Til toppen

- Ser du mange likhetstrekk mellom det du holdt på med og dagens Bjørndalen?

- Ja, jeg gjør nok det. Han er like kompromissløs, og han har helt konsentrerte målsettinger. Han er oppriktig glad i det han holder på med, og han veit også at hvis han må trene 100 timer per måned, så gjør han det. Ofte er det dette som skiller den som blir god, og dem som blir litt mindre gode. Jeg var også veldig glad i å trene. Det gjorde meg ingenting. Jeg likte å ta en løpetur for å nå akkurat den toppen. Har alltid funnet glede i å bevege meg ute i skog og mark.

- Trener du mye nå?

- Prøver litt, da. Akkurat nå er det fem ganger i uka. Jeg merker at styrken og mye av muskelmassen er borte, men gleden over å trene er der fortsatt, sier Bjørn som har fisketur til Kolahalvøya som et av årets store naturmål. - Laks og ørret, presiserer han.

Han skal også på jakt i løpet av høsten, sammen med Ole Einar.

- Vi har planlagt en liten tur. Det blir jakt på noen dyr nede i området der svigerforeldrene hans bor. Det gleder jeg meg til, sier Bjørn Dæhlie.To skikonger, to telefoner og to hyggelige samtaler. Slik går refrenget her.

MESTERMØTET: - Kan du skrive navnet ditt her? spør Ole Einar Bjørndalen til en gammel kjenning, Bjørn Dæhlie. Bjørn skiver med sirlig håndskrift navnet på blokka som så mange ganger før. Bjørndalen takker, og det var mestermøtet på Gardermoen.