Kan ta tilbake medaljene

IOC kan ta tilbake alle medaljene de doping-avslørte utøverne fikk i OL. Hvis ikke, kan Norges Idrettsforbund gå til rettssak mot IOC.

Det sier advokat Gunnar-Martin Kjenner.

-

IOK

kan i prinsippet fatte vedtak og frata Mühlegg medaljene. Men for at vedtaket skal være rettslig holdbart, må IOC ha bevis for at han var dopet, sier han.

Hvis IOC fratar utøverne medaljer uten bevis for at de har vært dopet gjennom hele OL, kan det bli rettssak:

- Da kan utøverne angripe vedtaket rettslig. Man kan bare straffes for handlinger som begås ulovlig. Hvis B-prøven er positiv, er dén saken klar. Men IOC må bevise at utøveren var dopet også i de forutgående løpene.

Hvis IOC likevel bestemmer seg for å ta tilbake medaljene fra utøverne, kan Mühlegg, Larissa Lazutina og Olga Danilova i prinsippet gå til sak for å få medaljene tilbake. En slik sak vil sannsynligvis bli ført for idrettens voldgiftsrett (

CAS

) i Lausanne.

Må ha bevis

Kjenner mener at IOK ikke bør fatte vedtak uten at bevisene er klare.

- Da kan de begå justismord, sier han og sammenlikner med å bli tatt i fyllekjøring på vei hjem fra pub:

- Du kan ikke dømmes fordi du kanskje var full når du kjørte til baren. Man kan ikke gjette og tro, man må ha beviser. Du kan bare straffes for ulovlige handlinger, så enkel er jussen. Prinsippene er de samme som generelle strafferettslige prinsipper, og det ligger til jussen at det er bedre om ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt.

- Men har ikke utøverne forbrutt seg mot hele den olympiske idéen?

- Vi må skille mellom juridiske og moralske spørsmål. Idretten er tuftet på moral. Men den som avvikler OL, må ha tilstrekkelig gode regler, eller går juksemakerne fri. Idretten må bevise hva som er forbudt. Hva folk mener, er helt uinteressant. Man kan ikke frata ham gullet uten en rettslig avgjørelse. Det ville være helt uholdbart og åpne for vilkårlige avgjørelser.

Dagbladet.nos lesere er enige om at medaljene bør tas fra de tre løperne, selv om det enda ikke finnes beviser for at de var dopet i alle konkurransene.

- Hva tror du hadde skjedd hvis det gjaldt en nordmann? Ville folk ment det samme da? spør Kjenner.

Må være minst 50 prosent sannsynlighet

Professor Geir Woxholth er ekspert på idrettsjus.

- Det viktigste spørsmålet nå er om IOC har egne saksbehandlingsregler skrevet for tilfeller som dette. IOC kan ordne opp internt ved å følge egne regler hvis de har det, sier han.

Hvis ikke det finnes klare regler, blir det et spørsmål om sannsynlighet. I strafferett må sannsynligheten være 80-90 prosent for at noen skal kunne dømmes.

- Dette er ikke strafferett, det er ikke snakk om noen straff, men om inndraging av medaljer. Da er det foreningsrettslig grunnlag med egne foreningsrettslige regler, og det krever noe mindre bevisførsel. Jeg vil tro at det må være mer enn 50 prosents sannsylighet, kanskje 60 prosent sannsynlighet, sier Woxholth om hvor overbevist IOC må være før de dopingtatte kan fratas alle medaljer.

- Man kan ikke dømme utfra prøver som er gjort etter at de første medaljene ble tatt, sier han.

Men hvis IOC ikke gjør med at de tre dopingavslørte langrennsløperne beholder medaljene sine, kan IOC selv bli saksøkt av deltakerne fra vinterlekene.

- Det er mulig å saksøke IOC. Andre deltakernasjoner kan gjøre det via idrettsforbundene. Norges Idrettsforbund og Olympiske komité kan i prinsippet gjøre det, sier han.

Ingen svar fra Sveits

Hos Den Olympiske Komité i Sveits vet ingen foreløpig hva IOC gjør med medalje-skandalen.

- Alle er i Salt Lake City, sier en informasjonsansvarlig til Dagbladet.no.

På kontoret til idrettens voldgiftsrett i Lausanne var det ingen som svarte i formiddag.

TUNGT LASTET: Mühlegg har fortsatt flere gullmedaljer.