Kan Tyskland vinne med sin nye sjel?

De er gode nok, men trenger flaksen, skriver Otto Ulseth.

INGEN HAR VUNNET så mye samtidig som de har skapt så lite begeistring som tyskerne. De andre store fotball-nasjonene har vi lett latt oss beruse av. Så ikke med Tyskland, før i VM for to år siden. Derfor er spørsmålet nå: Kan Tyskland vinne også etter at laget har skiftet sjel?

Det hamskiftet som det tyske landslaget gikk gjennom før VM på hjemmebane i 2006 har verden antagelig aldri sett maken til. Andre store fotballnasjoner har alltid kommet tilbake som «seg selv». Tyskerne kom som glade, optimistiske og hele tida med et smil på lur, enda de i generasjoner hadde vunnet respekt, ja, først og fremst respekt (og titler) på klassiske dyder som disiplin og god ordenssans.

DET TYSKE FOTBALL-LAGET hadde til forveksling sett ut som nasjonen, i likhet med andre store (og små) fotball-land: latin-amerikanerne spratt opp fra siestaen og fant på noe overraskende, italienerne lå og ventet på å fange motstanderen i en felle, britene kølte på som de flittige industriarbeiderne de var og i Norden spilte danskene som det sømmet seg dem; litt hit og litt dit, uten riktig å ha noen plan, mens svenskene malte på og holdt takten.

Tyskland hadde funnet sin plass i dette bildet, preget av vår og nasjonens eget syn på det folket som hadde fått skylda for begge verdenskrigene.

NESTEN ALT DETTE dette tok daværende landslagstrener Jürgen Klinsmann et oppgjør med. Han ba de unge tyske spillerne rette ryggen og nyte livet. Han oppfordret dem til å se seg selv som det de faktisk var; den nye generasjonen, helt uten skyld i det forfedrene hadde stelt i stand. Han fikk dem til å kaste av seg skammen, og erstatte den med stolthet og livsglede.

Endelig fikk verden se et tysk lag som sprudlet og begeistret. Dessverre bar det ikke helt fram. Det ble bronse i VM på hjemmebane. Ingen ting var galt med laget til Klinsmann, bortsett fra dette for tyskerne så avgjørende; det vant ikke.

SOM VI KUNNE SE mot Polen i går, og som den som har fulgt med i kvalifiseringen ville vite: Årets tyske landslag er akkurat som Klinsmanns. Klinsmanns assistent Joachim Löw har nøyaktig de samme ambisjonene som sin forgjenger. Da gjenstår bare dette ene store spørsmålet:

Kan Tyskland vinne noe med sin nye sjel?

NY TID: Det hamskiftet som det tyske landslaget gikk gjennom før VM på hjemmebane i 2006 har verden antagelig aldri sett maken til, skriver Otto Ulseth. I går ble tyskerne hyllet av fansen etter strålende angrepsfotball og seier over Polen. Foto: EPA/SCANPIX
NY TID: Det hamskiftet som det tyske landslaget gikk gjennom før VM på hjemmebane i 2006 har verden antagelig aldri sett maken til, skriver Otto Ulseth. I går ble tyskerne hyllet av fansen etter strålende angrepsfotball og seier over Polen. Foto: EPA/SCANPIX Vis mer

DET EGENTLIGE SPØRSMÅLET er om det faktisk er sant at lykken står den kjekke bi. Tysk fotball har bygget mange av sine store triumfer på det motsatte. Da laget vant i EM i 1996 snublet det seg over alle de siste hindrene, og etterlot et inntrykk av at lykken var bedre enn forstanden - om det ikke hadde vært for at det var Tyskland. Vi hadde for lengst vendt oss til å se lykken som en del av forstanden for deres vedkommende.

Klinsmann vant alt, unntatt tittelen. Kan Joachim Löw vinne også den?

JEG HÅPER og jeg tror det; Lehmann har allerede gjort de timingfeilene han skal gjøre, midtstopperne er tyske som noen (sterke, kjølige, tilnærmet feilfrie), sidebackene er offensivt bidragsytende og defensivt gode nok, den sentrale midtbanen er komplett, høyrevingen i verdensklasse (enten den ene eller den andre spiller), og som vi så mot Polen: Löw er truende til å spille med en spiss også på venstrekanten. Det sier mye om den nye mentaliteten.

Når den ene spissen i tillegg viser seg å beherske rollen, og vi vet at mesterskapets kanskje beste midtspiss; Miroslav Klose, alltid er på plass foran der, gir svaret seg selv:

Tyskland er gode nok til å vinne. Måtte de også ha den nødvendige flaksen!

Kan Tyskland vinne med sin nye sjel?