POPULÆR MANN: Olympiamester Alexander Legkov er sammen med fem andre russiske langrennsløpere suspendert når Tour de Ski starter i morgen. Men holder bevisene om statlig dopsvindel i Sotsji til å felle enkeltutøvere? FOTO: Thomas  Rasmus Skaug / Dagbladet.
POPULÆR MANN: Olympiamester Alexander Legkov er sammen med fem andre russiske langrennsløpere suspendert når Tour de Ski starter i morgen. Men holder bevisene om statlig dopsvindel i Sotsji til å felle enkeltutøvere? FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.Vis mer

Dop i russisk langrenn:

Kan vi tro på Legkov, eller blir han felt av mobiltelefonen sin?

To overbevisendene rapporter om russisk statssvindel er ikke nødvendigvis det samme som å bevise at enkeltutøvere har jukset.

NOEN sportshelter sprenger landegrenser og heies fram av de fleste. Som Vladimir Smirnov for eksempel; kasakhstaneren som lærte seg å snakke sjarmerende svensk før over 100 000 nordmenn løftet ham gjennom løypa under 5-mila på Lillehammer-OL i 1994. Da hadde vi som hjemmepublikum forlengst vunnet mer enn godt var, og unnet trivelige «Smirre» denne siste seieren .

VÅR MANN UANSETT: Vladimir Smirnov på vei mot et svært populært OL-gull på 5-mila på Lillehammer. Antagelsen om at forberedelsene var i beste laget, ødela ikke statusen som Norgesvenn. FOTO:  NTB scanpix/Lise Åserud. Vis mer

Det gjorde nesten konkurrentene også selv om de nok ante at noe gjorde Smirnov ekstra sterk den lørdagen. Det ble forøvrig med anelsen. Vladimir Smirnov ble aldri tatt for doping. I stedet ble han tatt inn i den innerste kretsen i norsk langrenn, var med Gutta på tur i den populære TV-serien fra 90-tallet, og er nå en kameratslig skipresident for Kasakhstan.

Hva da med like folkelige Alexander Legkov som er suspendert etter avsløringene av Russlands dopingsvindel under Sotsji-OL? Han som er kompis med flere av de norske løperne, og alltid er så blid og vennlig. Vil vi virkelig at han skal bli tatt?

DET er ikke mange måneder siden han var hos oss på rulleskishow i Sandnes og fortalte om hvor vanskelig det er å være mistenkt for noe du mener du ikke har gjort.

Det er vanskelig å formidle det også:

  • «Jeg hadde ikke sovet like godt om jeg var en del av landslaget», lød tittelen på det intervjuet i Dagbladet.no. Men den overskriften var ikke helt dekkende for det Legkov sa.

For Alexander Legkov som i flere år har bodd i Davos og trent med et sveitsisk og tyskledet privatlag, anklaget ikke landslagsløperne hjemme i Russland for å jukse. Han hadde bare en egen forklaring på hvorfor han trodde at han kunne hatt problemer med nattesøvnen:

GODE VENNER: Utadvendte Alexander Legkov er godt likt i langrennsmiljøet. Her med Dario Cologna og Petter Northug. FOTO:AFP/Jean-Pierre Clatot. Vis mer

- Da ville jeg ikke hatt den samme støtten fra mine trenerne. Da ville jeg ha bodd i Russland hele tiden. Da ville det vært vanskeligere å fortelle dere at jeg har rett. Det ville vært vanskeligere for dere å tro hva jeg sier, forklarte han til oss i sommer etter å ha blitt navngitt i New York Times av den russiske dopavhopperen Grigory Rodchenkov som en av de mange hjemlige Sotsji-stjernene som var beskyttet av et statlig russisk svindelopplegg.

MEN foreløpig er det ikke snakk om hva vi tror. Spørsmålet om tro gjelder de som skal gjennomføre den juridiske prosessen i den internasjonale olympiske komite (IOC) og det internasjonale skiforbundet (FIS).

Deres beslutninger vil bygge på to overbevisende rapporter fra den canadiske jussprofessoren Richard McLaren som har lagt fram tekniske bevis for at prøven til Legkov er blant de rundt hundre uringlassene som fikk innholdet byttet om i Sotsji for å skjule jukset.

Denne juridiske prosessen har to store utfordringer på helt ulike plan. Rent politisk gjelder det å avklare hvilke straffereaksjoner som gir ønsket effekt på Russland som en dopinfisert idrettsnasjon. En straff som altså kan forhindre at denne tvers igjennom organiserte russiske juksingen til slutt lønner seg:

  • For disse rapportene avslører mest av alt en stat som svindler utøverne sine.

Så er spørsmålet hvilket ansvar den enkelte utøver har i et slikt påtvunget opplegg. Om for eksempel Alexander Legkov visste at han ble dopet i Sotsji eller at prøvene hans ble manipulert.

DETTE individuelle ansvaret er knyttet til to punkter i McLarens avsløringer. Det første gjelder innsamlingen av ren urin fra utøverne. Rapporten forteller at de utvalgte i dette dopprogrammet noen måneder før lekene leverte sin vanlige urin til den russiske varianten av Olympiatoppen. Denne ble så sjekket av dopinglaboratoriet i Moskva, frosset ned og transportert av sikkerhetspolitiet (FSB) til et eget lager i dopinglaboratoriet i Sotsji. Den rene urinen ble deretter brukt til å bytte om de dopinginfiserte russiske prøvene under lekene.

Selve denne manipulasjonen er grundig dokumentert. Dette utrolige hendte altså virkelig under Sotsji-OL, men det betyr ikke at det å levere urinprøver til de russiske sportsmyndighetene er det samme som å jukse. Innsamlingen av slike prøver kunne vært forklart til de aktive på en helt annen måte.

DA blir det andre punktet mer problematisk for Alexander Legkov og de øvrige 11 russiske medaljevinnerne fra Sotsji som McLaren har videresendt til dopingjegerne:

  • For hvilket fotobevis har Legkov eventuelt etterlatt seg?

Rapportene forteller at utøverne selv ved hjelp av mobiltelefon tok bilder av prøveglassene eller de medfølgende dokumentene for identifikasjon. Disse prøvenummerne ble så sendt til Olympiatoppsjefen Irina Rodionova som sørget for at FSB fikk byttet riktig glass under den svindelen som foregikk hver eneste natt i Sotsji-laboratoriet.

HVIS dopingjegerne sitter på slike billedbevis, knytter det utøverne rett til jukset. Ellers blir dette et puslespill der de manipulerte uringlassene fra Sotsji blir en av flere brikker som eventuelt danner en sterk nok juridisk framstilling av et dopingbrudd. Som for eksempel at Alexander Legov ikke bare er populær blant oss nordmenn, men også er tett forbundet med den tidligere russiske sportsministeren Vitaly Mutko; Putins venn som har skaffet statlig finansiering til Legkovs privatsatsing i årevis og som McLaren peker ut som den politisk ansvarlige for svindelen. Eller enda mer at Legkovs navn i det publiserte bevismaterialet fra de to rapportene også er knyttet til en angivelig positiv dopingtest i det russiske mesterskapet bare en måned etter OL.

Også denne prøven på et forbudt kortisonpreparat (budesonide) ble ifølge materialet manipulert. Sportsmyndighetene holdt visstnok sin hånd over den ferske olympiamesteren, men tonen var ikke lenger hjertelig fra russerne selv:

- De reddet den dumme geita Legkov, skriver Grigory Rodchenkov, sjefen for Moskva-laboratoriet og mesterhjernen i svindelen, i en e-mail-utveksling våren 2014 om denne episoden.

Men heller ikke påstått dumhet er det samme som skyld.