I EGGENS ÅND: Hvis norske klubber fortsetter å spille offensiv fotball med risiko vil det selvfølgelig komme noen stygge smeller på veien, ifølge Morten Pedersen - men han er overbevist om at det vil gi framgang. Foto: NTB Scanpix og Bjørn Langsem/Dagbladet
I EGGENS ÅND: Hvis norske klubber fortsetter å spille offensiv fotball med risiko vil det selvfølgelig komme noen stygge smeller på veien, ifølge Morten Pedersen - men han er overbevist om at det vil gi framgang. Foto: NTB Scanpix og Bjørn Langsem/DagbladetVis mer

Kan virke som om Eggen har hvisket noe til alle norske trenere

Tippeligalagene spiller med risiko. Heldigvis.

(Dagbladet:) NILS ARNE EGGEN, Norges beste fotballtrener, tok ikke sjanser fordi han likte å tape fotballkamper. Han gjorde det fordi han var overbevist om at risiko må til og at du må ha et eget spill for å kunne matche de beste. Og da Rosenborg tilegnet seg disse ferdighetene på 90-tallet hadde Norge plutselig et konkurransedyktig lag på det øverste klubbnivået i verden.

DENNE HØSTEN KAN det virke som om gamle Eggen har hvisket alle norske suksesstrenere i øret.

JEG SIER IKKE at vi er i nærheten av det Rosenborg en gang var. Men jeg ser at alle ønsker å komme dit. At både landslagstrenere som klubbtrenere er villig til å spille internasjonal fotball med risiko. Og fortsetter vi med det vil det selvfølgelig komme noen stygge smeller på veien.

Men jeg er overbevist om at det vil gi framgang.

MOLDE HAR FLYDD under oppmerksomhetens radar fordi stort sett alt har handlet om Rosenborg ved inngangen til Europa League. Det er like naturlig som det har vært gunstig. Når Rosenborg er med er liksom alle med. Nils Arne Eggen gjorde oss nemlig til en nasjon med skap-trøndere. Og 11 poeng klare på toppen av Tippeligaen — for ikke å snakke om Rosenborgs tyngde, størrelse, forsterkninger og imponerende Europa-historie — er det forståelig at det fortsatt er sånn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er noe eget med RBK i Europa.

MEN DET ER ikke så verst med Molde heller. Ikke bare fordi seieren i Istanbul var sensasjonell. Men fordi den var ett hundre prosent fortjent. For det var ikke bare flyt og marginer som vant Molde Fotballklubb en historisk seier selv om Tommy Høilands 1—0 scoring kom etter en gave av et straffespark, og deler av førsteomgangen ble spilt på stram line.

Det var først og fremst dyktighet.

DA NORGE SLO Bulgaria og Kroatia i begynnelsen av måneden ble de seks EM-poengene spilt hjem fordi landslaget hadde evnen til å holde ballen i laget etter å ha tatt ledelsen. Det var ikke snakk om å legge seg lavt og forsvare seg til seier selv om jeg hørte enkelte mene Drillo-fotballens enkle prinsipper mot etablert forsvar hadde fått sin renessanse. Selv mot stjernelaget Kroatia, nr. 14 på FIFA-rankingen, skulle 1—0 bli 2—0. Og sånn vant Molde over den tyrkiske serielederen også.

Da de først kom foran tok ikke Molde beinet av gasspedalen.

OG SÅNT ER selvfølgelig ikke flaks. Det handler om, som Molde-trener Erling Moe sa på forhånd, å klare å være den beste utgaven av seg selv. Og når 11 Molde-spillere er gode samtidig er dette Molde-laget meget godt.

Både offensivt og defensivt.

MATTIAS MOSTRÖM OG Daniel Berg Hestad hadde et par taklinger og gjenerobringer midt i banen som forteller at Molde trodde alle baller kunne vinnes etter pause. Og etter 1-2, en klassescoring skrudd sammen av Eirik Hestad, Daniel Berg Hestad, Tommy Høiland og til slutt Mohamed Elyounoussi, trodde de at det var mulig å score på alt også. Og derfor tvilte ikke Tommy Høiland et sekund da han skjøt ballen i stanga, like lite som venstreback Knut Olav Rindarøy tvilte på skuddbeinet sitt da han kom stormende og avslutningsklar på et av den moderne fotballens mange offensive løp bakfra.

Molde ville fram for å drepe matchen.

Da Martin Linnes kom fra sin backposisjon gjorde de det også.

I LØPET AV få uker har norsk fotball tatt gigantiske steg. Først fikk vi tok lag til Europa League, så spilte landslaget seg rett inn i den direkte EM-diskusjonen og nå har Molde vunnet i Tyrkia og Rosenborg spilt 2—2 i Frankrike. Og det er ikke flaks, det er ikke i nærheten en gang.

Det skyldes utelukkende godt spill med store baller.