Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Kanaricool arbeidsgjeng

Lillestørm har klart å opprettholde den litt uhøytidelige og avslappende innstillingen til gullkampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MELLØS (Dagbladet): På stillingen 0-0 vendte Arne Erlandsen hodet bort fra det frisparket Lillestrøm nettopp hadde fått på utsiden av Moss' 16-meter, for å slenge noen muntre meldinger til trenerkollega Knut Torbjørn Eggen. Og Erlandsen ble stående slik til frisparket var tatt. Etterpå måtte assistent Lars Tjærnås fortelle ham hvorfor ikke Lillestrøm tok ledelsen og klatret opp poenget bak Rosenborg der og da...

NOEN VIL KANSKJE kalle det både arrogant og merkelig likegyldig. Jeg tolker det annerledes: Som et tegn på at Erlandsen og Lillestrøm har klart å opprettholde den litt uhøytidelige og avslappede innstillingen til gullkampen - til tross for at Stabæks seier over Rosenborg plutselig gjorde Lillestrøm til en klarere gullkandidat enn de var foran seriefinalen mot Rosenborg for ei uke siden.

DET VAR ENKELT å se hvordan Rosenborg-spillerne bandt seg mot Stabæk. I hvert fall inntil Stabæk tok ledelsen, og det snek seg inn en slags forløsende holdning i Rosenborg om at det bare fikk bære eller briste. Dessverre skjedde det siste.

Lillestrøm er sesongens store overraskelse, og folk flest lurte vel egentlig bare på hvor lenge laget skulle makte å henge med i medaljestriden. I motsetning til Rosenborg har de ikke møtt andre forventninger enn at de burde klare å unngå nedrykk.

MEN PRESSET på Lillestrøm har økt kraftig de siste ukene. Først foran hengekampen mot Odd Grenland, deretter foran seriefinalen mot Rosenborg. Og ytterligere forsterket i går. Riktignok tok Lillestrøm bare ett poeng mot Odd og Rosenborg, men prestasjonsmessig holdt de omtrent samme nivå som de har gjort i hele høst.

Et tegn på at Lillestrøm har klart å takle de nye og uvante omstendighetene rundt gullkampen bedre enn Rosenborg.

MOT MOSS SPILTE Lillestrøm slik vi kjenner dem på sitt mest typiske: Ujålete og godt organisert bakover. Langt og ukomplisert framover. Og alt sammen utført på klassisk Lillestrøm-vis, med hard jobbing og flott innstilling. På topp gampet Clayton Zane og Arild Sundgot rundt med høy moral, men med litt for bløtt gress under beina til å klare å stikke av fra forsvarsrekka til Moss.

IKKE SPESIELT publikumsvennlig, men som så ofte før i år - svært effektivt. At målene ble scoret av midtstopper Torgeir Bjarmann etter to dødballer, er bare en bekreftelse på at Lillestrøm har bevart særpreget helt inntil det siste. Det er et kvalitetstegn. Spesielt når det er ganske enkelt å registrere kvalitetsbristene i stallen når spillere som Strand, Berg og Powell er ute.

MEN DETTE ER en gjeng solide arbeidskarer som er trygge nok i forhold til de kollektive kravene, disiplinerte nok i prestasjonene og kalde nok i hodet til å ende opp som seriemestere. For selvsagt slår de Tromsø hjemme på Åråsen i siste serieomgang. Det er det nest sikreste som kan sies. Det eneste helt sikre er at enten Lillestrøm eller Rosenborg blir mestere. Altså Rosenborg slå Brann i Bergen.

BRANNS 3- 0 borte over Molde i går kveld var oppsiktsvekkende sterk, og for meg langt på vei bekreftelsen på en oppfatning fra i sommer - nærmere bestemt etter Branns 2- 0-seier borte over Viking:

  • Ingen lag har spilt en bedre kamp enn Brann denne sesongen. Følgelig er det kanskje ingen lag som har et større potensial.

Man blir riktignok ikke seriemester bare av flotte enkeltkamper i ny og ne, men man kan fort ende opp med æren eller skylda for at Rosenborg ikke ble det for tiende gang.

Hele Norges coronakart