Kastes til ulvene

En spennende spissduo til tross: Nils Johan Semb sender to av sine mest rutinerte midtbanemenn til ulvene - og avgjør trolig landslagsframtida til Kjetil Rekdal og Ståle Solbakken i kveldens fotballkamp mot Egypt.

Norske landslagsspillere uten tilstrekkelig fart har vært et problem på hele 90-tallet. En velorganisert midtbane med fem mann i bredden har stort sett skjult problemene.

Men i VM-sluttspillet ble svakhetene oftere avdekket - av flere årsaker:

  • Sentrale spillere var ute av form.
  • Drillos klarte aldri å holde et gjennomført høyt nivå i 90 minutter.
  • Og motstanderne hadde studert seg til Norges svakheter, og oppførte seg deretter.

Resultatet var et Drillos som sleit med både erobringer og hurtige igangsettinger i midtbaneleddet. Men aller viktigst noen måneder seinere:

Dagens landslagssjef er både klar over problemet, og innstilt på å løse det.

Derfor er det ikke en lettere tankeløs landslagssjef som trekker ut én mann av midtbaneleddet, og samtidig beholder den samme fartsløse stammen. Det er derimot en landslagssjef som kaster Kjetil Rekdal og Ståle Solbakken til ulvene, og som demonstrerer viljen til å ofre noe for å oppnå noe.

Signalene

Han ofrer både et grunnleggende ønske om fem mann på midtbanen, og et enda sterkere ønske om å disponere spillere med fart.

Semb får se hvordan to av de mest rutinerte midtbanespillerne mestrer en tempomessig utfordring som fort kan bli brutal. Egypterne er både kvikke og ballsikre - og Norge er redusert med én spiller i midtbaneleddet.

Et perfekt utgangspunkt for en evaluering.

For selv om Semb har sin forgjengers diplomatiske holdning til omtale av enkeltspillere, så er det ikke så vanskelig å tolke de signalene han gir:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er neppe plass til både Rekdal og Solbakken i resten av EM-kvalifiseringen.

Fordi:

  • Han ønsker mer fart.
  • Han ønsker flere ungdommer.
  • Han ønsker flest mulig spillere med samme rolle på landslaget som på klubblaget.
  • Og ikke helt uvesentlig: Verken Solbakken eller Rekdal har overbevist på landslaget i det siste - verken i VM, eller etter at Semb overtok.

Rekdal ligger tynnest an. Han har beholdt den sentrale jobben på landslaget - uten å overbevise. Motsatt med Solbakken: Han har overbevist i en liknende rolle på klubblaget Aalborg, men ikke fått sjansen på A-landslaget.

Kvikt nok

Trolig går Semb tilbake til en 4-5-1-formasjon etter pause i kveld. Da vil valget av den sentrale midtbanespilleren avdekke store deler av Sembs framtidsplaner. For uansett hvor moro det er med to spisser fra start i kveld, så er fortsatt utgangspunktet den mer trauste 4-5-1-formasjonen.

Skjønt, med John Carew som spiss, og Tore André Flo og Steffen Iversen på hver sin flanke, så må du sannsynligvis lete forgjeves i Europa etter noe mer spennende.

  • Spissparet Iversen og Flo er også spennende. Så får vi håpe at hjelpen og bevegelsene kommer kvikt nok bakfra. Før det siste er bevist, så er det fristende å foreta en liten omskriving av et kjent ordtak:

Spenninga går opp i vendinga.