Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Kastet seg inn i folkets hjerter

Etter Aten-OL har Andreas Thorkildsen for alvor opplevd hva et spydkast kan gjøre med livet.

Han er ikke helt sikker på hvordan han skal oppsummere året han ble en av gutta. Ut av intet - på grunn av et spyd.

-  Nei, hva skal jeg si? Det har blitt mer - mer av alt, forteller Thorkildsen.

Pappa overtalte

Mer presse, mer interesse, mer penger - og flere priser.

-  Men det er jo morsomt at folk synes prestasjonen min var artig.

Artig - og nøye planlagt.

-  Ting skulle gå galt, for at det ikke skulle gå bra.

Det tenkte Andreas Thorkildsen (22) da han landet i Aten, pumpet opp på ungdommelig selvtillit.

Et par dager seinere merket han det med en gang han lot spydet gli ut av hånda - gull. Resten er historie og sakte film. 72 000 på tribunen, blits som smeller ustanselig og stillheten som senker seg i sekundene rundt store idrettsprestasjoner.

Spoler du tilbake til Kristiansand for sju- åtte år siden, finner du kanskje at den magiske kvelden i Aten startet med at spydkasterpappa overtalte 15 år gamle Andreas til å legge fotballskoa på hylla.

Nå har stortalentet trent spyd i 11 år, hvorav de siste fire har vært på heltid.

-  Pappa har vært utrolig viktig for meg.

-  Ikke imponert

Det er også en av grunnene til at gullmedaljen henger trygt hos mor og far i Kristiansand. Den gjør seg liksom ikke i Thorkildsens lille krypinn på Grünerløkka i Oslo.

-  Jeg kunne ikke slå den inn med spiker, det ville vært litt stusslig. Dessuten har jeg betongvegger i leiligheten, ler Andreas.

Akkurat hvor stort det er å vinne OL-gull i spyd som 22-åring har ikke Andreas helt bestemt seg for ennå.

-  Jeg har alltid blitt imponert over andres prestasjoner, men klarer ikke å la meg imponere av mine egne.

-  For deg virker nok den prestasjonen i Aten større enn for meg, sier Andreas.

Individualist

Spydkasteren ble først kjent gjennom å bli stemplet som «for sløv» av Olympiatoppen i 2001, noe som førte til et brudd med norsk idretts trygge og fastlagte rammer og sendte 19- åringen til avisspaltene som en pøbelaktig guttunge.

-  Hvis du bare vil følge et system der noen til enhver tid forteller deg hva du skal gjøre, kan du like gjerne spille fotball, fnyser Thorkildsen som nå er tilbake i Olympiatoppens armer.

Nå trener han hardere enn noensinne.

-  Det å være toppidrettsutøver kan være litt trist, men det går fort over når du tenker på hvor mye du får igjen, sier Thorkildsen.

En ting gutten med lua på en eller annen måte har sørget for, er å skaffe seg et image ingen i Friidretts-Norge matcher - han har blitt den kule spydkasteren.

-  Kul? Jeg vet ikke helt. Hvordan da mener du?

-  Det kan ha noe med den lua å gjøre.

-  Den lua er ikke så varm som folk tror, jeg bruker den som et helt vanlig pannebånd.

-  Uansett har du vel blitt Kristiansands store sønn?

-  Ingen er større en Kaptein Sabeltann i Kristiansand, smiler Andreas, og funderer på om ikke apen Julius også er mer populær enn han i hjembyen.

-  Kaste lenger

Et sted 22-åringen i alle fall er populær, er på sponsormarkedet. Og selv om han synes det er ubehagelig å snakke om penger, er det liten tvil om at verden er noe annerledes enn den var før sommeren.

-  Jeg har aldri hatt økonomisk sikkerhet før nå, forteller Thorkildsen, som skal bruke den plattformen til å nå stadig nye mål. Motivasjonen er det ingen ting å si på, selv om han allerede har hentet OL-gullet hjem til mor.

-  Man kan alltid kaste lenger.

<B>VINNER:</B> Etter Aten-OL har Andreas Thorkildsen fått plass blant de store gutta. Han er den fjortende vinneren av Folkets Idrettsprisstatuetten, designet av Nico Widerberg.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media