Keeperdramaet vi ikke trengte

MARSEILLE (Dagbladet): Frode Grodås (33) har spilt 35 landskamper under Drillo - og kan kanskje lastes for ett av 18 baklengsmål. En utmerket, men betydningsløs statistikk foran et keeperdrama som kan koste Drillo en av hans mest betrodde menn.

All sunn sportslig fornuft forteller oss at Drillo for øyeblikket disponerer bedre keeperalternativer enn han som ikke har spilt annet enn et par landskamper siden mai i fjor.

Eventuelle andre konklusjoner betyr enten dette:

  • At keeperrollen er betydelig overdrevet.
  • At standarden på de øvrige landslagskandidatene er oppsiktsvekkende dårlig.
  • Fordi han er i desperat mangel av den kamptreninga som er en forutsetning for å lykkes på dette nivået.
  • Og fordi konkurrentene for øyeblikket er både sterke og utålmodige. I første rekke Thomas Gill (Duisburg) og Thomas Myhre (Everton). Men defintivt også Espen Baardsen i Tottenham, og et par hjemlige alternativer som noe urettferdig befinner seg litt utenfor diskusjonen fordi det er vinter i tippeligaen.

Eller dette:

Uansett handler det om et keeperdrama verken Drillo eller norsk fotball trenger noen måneder før avreise til fotball-VM. Frode Grodås har aldri spilt seg ut av Drillos, men står i akutt fare for å gjøre det.

Knugende tvil

Frode Grodås har tidligere vist en fabelaktig evne til å løfte seg selv etter håret. Innsatsen på Drillos har hittil vært eksemplarisk - uansett forutsetninger for å lykkes.

Kanskje gjør han det igjen - og bare en ting ville vært gledeligere og viktigere:

At han hurtigst mulig får spille førstelagsfotball i en klubb på et brukbart nivå, og dermed konkurrere med karer som Gill og Myhre på de samme premissene.

Kanskje vil han vise seg fra en side som gjør at vi for godt kan gravlegge alle spekulasjoner om hvem som skal stå i mål under VM. Uansett vil vi unngå dagens knugende tvil om det faktisk er Norges beste keeper som står i mål på Norges landslag.

Egeninnsats

Men dessverre er skepsisen til Grodås for øyeblikket større enn tilliten. Han har ikke spilt klubbfotball siden cufinalen med Chelsea for snart et år siden, og han har ikke spilt på Drillos siden han gikk arbeidsledig da Sveits ble banket 5- 0 på Ullevaal i begynnelsen av september i fjor.

Bare et par praktredninger da Europa møtte verden foran VM-trekningen fortalte oss at landslagskapteinen fortsatt var i nærheten av en sportslig fullverdig tilværelse.

Resten av tida har bare handlet om problemer, frustrasjoner - og en vanvittig egeninnsats på trening.

Brutal

Drillos holdning til landslagskandidater uten fast plass på klubblagene er veldig klar, men ofte feiltolket:

  • Innsatsen på landslaget er overordnet alt annet.
  • En klubbreserve kan ikke spille seg inn på landslaget. Spiller han seg ut av landslaget, så er det andre årsaker enn reservetilværelsen.
  • Han mangler grunnleggende forutsetninger for å spille en god kamp.
  • Og han spiller neppe den neste om det går dårlig.
  • Han mangler grunnleggende forutsetninger for å komme raskest mulig tilbake.

For Frode Grodås er situasjonen like enkel som brutal foran møtet med Europas beste fotballnasjon:

Det er en situasjon vi verken unner Grodås, Drillo eller norsk fotball.