ALLE DE 32 klubbene innenfor toppfotballparaplyen til NTF – 16 i Eliteserien og 16 i OBOS-ligaen – er per alle oppleste og vedtatte definisjoner toppklubber i norsk fotball.
De må ha spillere på kontrakter.
De må lønne spillerne sine.
I 2015 RYKKET breddeklubben KFUM Oslo opp til nivå to for første gang i klubbens historie. Plutselig var en Norges beste og mest veldrevne breddeklubber – det nærmeste du kommer et mønsterbruk når det gjelder fotballglede og utvikling av unge spillere – en toppklubb mot sin vilje. Ikke sånn å forstå at de ikke ønsket å spille i OBOS-ligaen 2016, selvfølgelig gjorde de det.
Greia var vel heller at de ønsket å være der som seg selv.
En klubb hvis kristne arbeid er viktigere enn resultatene på fotballbanen.
SIST SØNDAG RYKKET KFUM opp i OBOS-ligaen for andre gang. Like blide, like glade og ganske sikkert også en del bedre enn for tre år siden. Men nå som tilbake i 2015 er situasjonen nøyaktig den samme for hovedstadens tredje beste fotballag.
Når OBOS-ligaen 2019 sparkes i gang vil de være en breddeklubb i forkledning.
Fotballens profesjonelle minimumslønn - 82 prosent av statens minstelønn, per dato 48 593 kroner i året - er årsaken til det.
Rekdal krever drastiske endringer i norsk fotball: - Det er skremmende
LØNNSUTGIFTENE ER IKKE noe problem for KFUM. De kommer som overføringer fra Norsk Toppfotball. Problemet er at de må betale lønn. Som om de blir bedre av det. Men når det er sagt, og kritisert, så er det viktig å påpeke at det ikke er regelverket det er noe i veien med.
Profesjonelle fotballspillere skal selvfølgelig ha betalt.
Det er antallet profesjonelle fotballspillere i Norge som er problemet.
KFUM FORTJENER Å spille i OBOS-ligaen 2019. Alle som rykker opp en divisjon fortjener plassen de har vunnet. Men de hører ikke hjemme der, en breddeklubb som siden 1939 aldri har utgitt seg for å være noe annet enn en breddeklubb, og som etter det historiske opprykket i 2015 heller ikke lot seg friste til å bli noe annet enn det de er, hører ikke hjemme i toppen.
Det er selvfølgelig ikke KFUMs problem.
Det er toppfotballens.
DA ER VI tilbake ved problematikken snart bare denne spalten snakker høyt om, ligastrukturen i Norge. Det er helt åpenbart for mange lag i Eliteserien og OBOS-ligaen. KFUM bekrefter påstanden. Og det handler ikke bare om at veien inn er for lett, være seg OBOS-ligaen eller Eliteserien
Nivået i de to øverste ligaene er også for dårlig.
Ranheim, uten å ta fra dem noe som helst, de har vært fenomenale i 2018, bekrefter den påstanden.
Ranheim har snudd norsk fotball på hodet
De rykket opp med 12 millioner kroner i budsjett fra en posisjon 19 poeng bak ligavinneren (Bodø/Glimt).
Med åtte millioner på toppen av det ble Ranheim nummer sju i Eliteserien.
ERIK SOLÉR ER akkurat ansatt som sportssjef i NTF. Jeg håper ligastrukturen er et av temaene han på ikke altfor lang sikt vil ta tak i og prioritere høyt. Jeg vet ikke hvor han står, det er et betent tema, nesten uflaggbart blant brorpaten av de 32 klubbene, men jeg håper og tror han ser problemet. Og lurer han på noe kan han jo ringe Ståle Solbakken i F.C. København, danskene går tilbake til 12 lag etter å ha hatt 14 som en prøveordning.
Eller dra til Sveits, et annet land vi gjerne liker å sammenlikne oss med.
De har bare 10 lag på sitt øverste nivå, Super League.
Akkurat det mener Ståle Solbakken den danske Superligaen bør ha også.
Mens vi har 16 og noen faktisk er gærne nok til å snakke om 18.
